Fremmede arter har i økende grad kommet i fokus som en av truslene mot det biologiske mangfoldet, men de kan også innebære betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Brunskogsneglen, som mange hageeiere frykter, er på avisforsidene hver sommer; stillehavsøsters gjør badestrender ubrukelige; minken tar knekken på mange hekkeplasser til sjøfugl; og parkslirekne er ute av kontroll utenfor hagegjerdet.

I Norge gjennomfører Artsdatabanken jevnlig vurderinger av hvilken økologisk risiko fremmede arter kan ha. Resultatet av den siste vurderingen er sammenfattet i Fremmedartslista 2018, en søkbar database på nett.

I dialog med ulike samfunnsaktører opplever Artsdatabanken ofte misforståelser rundt hva Fremmedartslista egentlig er, og det finnes også ulike oppfatninger om hva en fremmed art er. En felles forståelse av disse begrepene er nødvendig for å hindre spredning av fremmede arter til naturen.

Hva er en fremmed art?

En art omtales som fremmed hvis den har blitt fraktet av mennesker til et sted som ligger utenfor artens naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial. En art er altså fremmed for Norge om tilstedeværelsen er et tilsiktet resultat eller en utilsiktet bieffekt av menneskelige aktiviteter. Arten kan være bevisst utsatt i naturen (for eksempel moskus); den kan være importert som «bruksart» (hageplante, oppdrettsdyr eller lignende), for så å rømme eller forvilles ut i naturen; men den kan også utilsiktet følge med som «blindpassasjer» under transport av varer, kjøretøy eller skip.

Selv om definisjonen er grei nok, så blir begrepet «fremmed art» ofte misforstått. Derfor er det viktig med et par presiseringer:

1) Ikke alle nye arter er fremmede arter. Naturen er i konstant endring. Dette gjelder også artssammensetningen av den norske floraen og faunaen. Noen arter utvider sitt utbredelsesområde av helt naturlige årsaker eller som en konsekvens av menneskeskapte klimaendringer. Slike arter, som altså krysser Norges grenser uten direkte menneskelig hjelp, regnes ikke som fremmede arter.

2) Ikke alle fremmede arter er skadelige arter. Det er ikke slik at en fremmed art per definisjon er et problem. Tvert imot utgjør flertallet av fremmede arter ingen kjent eller kun en lav risiko i naturen.

3) Ikke alle skadelige fremmede arter er forbudt. Risikovurderingene som utføres i regi av Artsdatabanken, beskriver hvilken økologisk risiko fremmede arter kan ha. Denne rent faktiske og verdinøytrale kunnskapen har ikke noen umiddelbar moralsk eller juridisk konsekvens for om artene er uønskede eller illegale. Derimot fins det også en forbudsliste, som er lovgiverens ansvar. For å gjøre skillet mellom risikovurdering og forbudsliste tydeligere, har Artsdatabanken avskaffet begrepet «svartelista». Ved tidligere vurderinger ble artene med høy eller svært høy risiko omtalt som «svartelistet».

Hva er problemet med fremmede arter?

Noen fremmede arter utgjør en alvorlig økologisk risiko fordi de kan fortrenge stedegne arter. Stedegne arter kan for eksempel konkurreres ut, spises, infiseres med nye sykdommer eller utsettes for «genetisk forurensning». Fremmede arter kan også endre en naturtype, for eksempel er spredning av rynkerose en av de største truslene i de rødlista naturtypene sanddynemark og strandeng. Fremmede arter kan også utgjøre en trussel mot menneskelig helse eller være en trussel for viktige næringer.

Likevel møter man av og til reaksjonen: «Men er det så farlig?» Spørsmålet er berettiget, siden også stedegne arter konkurrerer med eller spiser opp andre stedegne arter.

Det har til og med blitt påpekt at artsmangfoldet i Norge faktisk øker med innførselen av fremmede arter. Det gjør det selvfølgelig – men bare isolert sett.

I den grad fremmede arter kan føre til at dør ut eller at forsvinner, er imidlertid bildet et ganske annet. Da forsvinner nemlig stedegne arter, genotyper og naturtyper som kan være unike eller svært sjeldne på verdensbasis – for å bli erstattet av en introdusert art som opptrer som en plage over store deler av verden.

Globalt sett blir altså naturmangfoldet mindre, når fremmede arter øker sin utbredelse.

Et fåtall arter har høy eller svært høy risiko

Med utgangspunkt i de 1199 artene som forekommer og reproduserer i Norge utgjør 15 prosent høy eller svært høy risiko. Arter med potensielt høy risiko (7 prosent) er i en særstilling fordi uforutsette endringer kan øke deres påvirkning betraktelig. Hele 78 prosent av de fremmede artene er vurdert til å utgjøre ingen kjent eller en lav økologisk risiko. Risikovurderingen av de enkelte artene er beskrevet i detalj i Fremmedartslista, der man også kan finne interessant statistikk.

Risikovurderingens metode har blitt utviklet ved NTNUs Senter for biodiversitetsdynamikk på bestilling fra Artsdatabanken. Formålet med metoden er å identifisere de forholdsvis få fremmede artene som påvirker norsk natur sterkt negativt, blant det store flertallet av fremmede arter som har en neglisjerbar eller liten påvirkning. Det kan altså ikke være snakk om, som det av og til insinueres, at risikovurderingene er uttrykk for en misforstått «fremmedfrykt».

Risikovurderingens betydning

Når man har identifisert de mest skadelige fremmede artene og deres spredningsveier, kan tiltak settes inn for å redusere eller forhindre ytterligere innførsel. Om det er realistisk å fjerne de bestandene som allerede fins i Norge, vil variere fra art til art. Uansett er dette et forvaltnings- mer enn et kunnskapsspørsmål.

Artsdatabankens risikovurderinger tar derfor ikke stilling til dette spørsmålet. Det kan på den ene siden tenkes at forvaltningen setter inn tiltak mot en fremmed art, selv om den utgjør en lav økologisk risiko – for eksempel fordi den utgjør en stor økonomisk trussel for viktige næringer eller en helsefare for mennesker. På den andre siden er det heller ikke gitt at det trengs totalforbud mot fremmede arter med høy økologisk risiko, for eksempel der artens skadepotensial er begrensa til noen få områder.

Og hva kan den enkelte gjøre? Først og fremst ha et bevisst forhold til hvilke aktiviteter som kan føre til spredning av fremmede arter. Som hageeier er du f.eks. ikke pålagt å fjerne fremmede arter fra din private hage, men du omfattes av kravet til aktsomhet; det er med andre ord ditt ansvar å se til at eventuelle fremmede planter ikke sprer seg ut av hagen din. Bevisst eller uaktsom utsettelse av fremmede arter i naturen, f.eks. ved å sette ut fisk i et vann eller ved å kaste hageavfall utenfor gjerdet, regnes faktisk som miljøkriminalitet. Er du i tvil, finner du nyttige lenker til veiledere og regelverk på Miljødirektoratets nettsider.

Teksten er basert på artikkelen «Risikovurdering av fremmede arter i Norge», publisert i tidsskriftet Naturen.