Siden slutten av 1980-tallet har brunskogsnegl spredt seg til store deler av Norge, og i mange områder har den blitt svært tallrik, både i hager og i en lang rekke naturtyper. Brunskogsnegl fortrenger f.eks. svartskogsnegl Arion ater som hører naturlig til i Norge. Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018.
Siden slutten av 1980-tallet har brunskogsnegl spredt seg til store deler av Norge, og i mange områder har den blitt svært tallrik, både i hager og i en lang rekke naturtyper. Brunskogsnegl fortrenger f.eks. svartskogsnegl Arion ater som hører naturlig til i Norge. Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018.

Fremmede arter:
Vi trenger en felles forståelse for å hindre spredning

KRONIKK: Hva er en fremmed art? Og hva er Fremmedartslista? Vi trenger en felles forståelse for at kunnskapen skal komme mest mulig til nytte.

Publisert

Fremmede arter har i økende grad kommet i fokus som en av truslene mot det biologiske mangfoldet, men de kan også innebære betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Brunskogsneglen, som mange hageeiere frykter, er på avisforsidene hver sommer; stillehavsøsters gjør badestrender ubrukelige; minken tar knekken på mange hekkeplasser til sjøfugl; og parkslirekne er ute av kontroll utenfor hagegjerdet.

I Norge gjennomfører Artsdatabanken jevnlig vurderinger av hvilken økologisk risiko fremmede arter kan ha. Resultatet av den siste vurderingen er sammenfattet i Fremmedartslista 2018, en søkbar database på nett.

I dialog med ulike samfunnsaktører opplever Artsdatabanken ofte misforståelser rundt hva Fremmedartslista egentlig er, og det finnes også ulike oppfatninger om hva en fremmed art er. En felles forståelse av disse begrepene er nødvendig for å hindre spredning av fremmede arter til naturen.

Hva er en fremmed art?

En art omtales som fremmed hvis den har blitt fraktet av mennesker til et sted som ligger utenfor artens naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial. En art er altså fremmed for Norge om tilstedeværelsen er et tilsiktet resultat eller en utilsiktet bieffekt av menneskelige aktiviteter. Arten kan være bevisst utsatt i naturen (for eksempel moskus); den kan være importert som «bruksart» (hageplante, oppdrettsdyr eller lignende), for så å rømme eller forvilles ut i naturen; men den kan også utilsiktet følge med som «blindpassasjer» under transport av varer, kjøretøy eller skip.

Selv om definisjonen er grei nok, så blir begrepet «fremmed art» ofte misforstått. Derfor er det viktig med et par presiseringer:

1) Ikke alle nye arter er fremmede arter. Naturen er i konstant endring. Dette gjelder også artssammensetningen av den norske floraen og faunaen. Noen arter utvider sitt utbredelsesområde av helt naturlige årsaker eller som en konsekvens av menneskeskapte klimaendringer. Slike arter, som altså krysser Norges grenser uten direkte menneskelig hjelp, regnes ikke som fremmede arter.

2) Ikke alle fremmede arter er skadelige arter. Det er ikke slik at en fremmed art per definisjon er et problem. Tvert imot utgjør flertallet av fremmede arter ingen kjent eller kun en lav risiko i naturen.

3) Ikke alle skadelige fremmede arter er forbudt. Risikovurderingene som utføres i regi av Artsdatabanken, beskriver hvilken økologisk risiko fremmede arter kan ha. Denne rent faktiske og verdinøytrale kunnskapen har ikke noen umiddelbar moralsk eller juridisk konsekvens for om artene er uønskede eller illegale. Derimot fins det også en forbudsliste, som er lovgiverens ansvar. For å gjøre skillet mellom risikovurdering og forbudsliste tydeligere, har Artsdatabanken avskaffet begrepet «svartelista». Ved tidligere vurderinger ble artene med høy eller svært høy risiko omtalt som «svartelistet».

Stillehavsøsters formerer seg raskt. I enkelte områder konkurrerer arten sterkt med skjellarter som f.eks. blåskjell, og medfører tap av biologisk mangfold. I enkelte områder gjør den også strendene ubrukelige for badegjester. Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018.
Stillehavsøsters formerer seg raskt. I enkelte områder konkurrerer arten sterkt med skjellarter som f.eks. blåskjell, og medfører tap av biologisk mangfold. I enkelte områder gjør den også strendene ubrukelige for badegjester. Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018.

Hva er problemet med fremmede arter?

Noen fremmede arter utgjør en alvorlig økologisk risiko fordi de kan fortrenge stedegne arter. Stedegne arter kan for eksempel konkurreres ut, spises, infiseres med nye sykdommer eller utsettes for «genetisk forurensning». Fremmede arter kan også endre en naturtype, for eksempel er spredning av rynkerose en av de største truslene i de rødlista naturtypene sanddynemark og strandeng. Fremmede arter kan også utgjøre en trussel mot menneskelig helse eller være en trussel for viktige næringer.

Likevel møter man av og til reaksjonen: «Men er det så farlig?» Spørsmålet er berettiget, siden også stedegne arter konkurrerer med eller spiser opp andre stedegne arter.

Det har til og med blitt påpekt at artsmangfoldet i Norge faktisk øker med innførselen av fremmede arter. Det gjør det selvfølgelig – men bare isolert sett.

I den grad fremmede arter kan føre til at dør ut eller at forsvinner, er imidlertid bildet et ganske annet. Da forsvinner nemlig stedegne arter, genotyper og naturtyper som kan være unike eller svært sjeldne på verdensbasis – for å bli erstattet av en introdusert art som opptrer som en plage over store deler av verden.

Globalt sett blir altså naturmangfoldet mindre, når fremmede arter øker sin utbredelse.

Parkslirekne er en hageplante som har spredt seg utenfor hagegjerder. På få år danner den store tette bestander som fortrenger alle andre arter. Arten produserer et enormt strøfall som kveler undervegetasjonen. Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018.
Parkslirekne er en hageplante som har spredt seg utenfor hagegjerder. På få år danner den store tette bestander som fortrenger alle andre arter. Arten produserer et enormt strøfall som kveler undervegetasjonen. Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018.

Et fåtall arter har høy eller svært høy risiko

Med utgangspunkt i de 1199 artene som forekommer og reproduserer i Norge utgjør 15 prosent høy eller svært høy risiko. Arter med potensielt høy risiko (7 prosent) er i en særstilling fordi uforutsette endringer kan øke deres påvirkning betraktelig. Hele 78 prosent av de fremmede artene er vurdert til å utgjøre ingen kjent eller en lav økologisk risiko. Risikovurderingen av de enkelte artene er beskrevet i detalj i Fremmedartslista, der man også kan finne interessant statistikk.

Risikovurderingens metode har blitt utviklet ved NTNUs Senter for biodiversitetsdynamikk på bestilling fra Artsdatabanken. Formålet med metoden er å identifisere de forholdsvis få fremmede artene som påvirker norsk natur sterkt negativt, blant det store flertallet av fremmede arter som har en neglisjerbar eller liten påvirkning. Det kan altså ikke være snakk om, som det av og til insinueres, at risikovurderingene er uttrykk for en misforstått «fremmedfrykt».

Mink (<i>Neovison vison</i>) er en Nord-Amerikansk art som ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett. Rømminger fra minkfarmer har ført til at minken nå er spredt over hele landet. Minken har store negative effekter på mange hjemlige arter, den spiser f.eks. både fugler, fisker og amfibier (frosk og salamander). Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018.
Mink (Neovison vison) er en Nord-Amerikansk art som ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett. Rømminger fra minkfarmer har ført til at minken nå er spredt over hele landet. Minken har store negative effekter på mange hjemlige arter, den spiser f.eks. både fugler, fisker og amfibier (frosk og salamander). Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018.

Risikovurderingens betydning

Når man har identifisert de mest skadelige fremmede artene og deres spredningsveier, kan tiltak settes inn for å redusere eller forhindre ytterligere innførsel. Om det er realistisk å fjerne de bestandene som allerede fins i Norge, vil variere fra art til art. Uansett er dette et forvaltnings- mer enn et kunnskapsspørsmål.

Artsdatabankens risikovurderinger tar derfor ikke stilling til dette spørsmålet. Det kan på den ene siden tenkes at forvaltningen setter inn tiltak mot en fremmed art, selv om den utgjør en lav økologisk risiko – for eksempel fordi den utgjør en stor økonomisk trussel for viktige næringer eller en helsefare for mennesker. På den andre siden er det heller ikke gitt at det trengs totalforbud mot fremmede arter med høy økologisk risiko, for eksempel der artens skadepotensial er begrensa til noen få områder.

Og hva kan den enkelte gjøre? Først og fremst ha et bevisst forhold til hvilke aktiviteter som kan føre til spredning av fremmede arter. Som hageeier er du f.eks. ikke pålagt å fjerne fremmede arter fra din private hage, men du omfattes av kravet til aktsomhet; det er med andre ord ditt ansvar å se til at eventuelle fremmede planter ikke sprer seg ut av hagen din. Bevisst eller uaktsom utsettelse av fremmede arter i naturen, f.eks. ved å sette ut fisk i et vann eller ved å kaste hageavfall utenfor gjerdet, regnes faktisk som miljøkriminalitet. Er du i tvil, finner du nyttige lenker til veiledere og regelverk på Miljødirektoratets nettsider.

Teksten er basert på artikkelen «Risikovurdering av fremmede arter i Norge», publisert i tidsskriftet Naturen.

Rynkerose er en svært hardfør art som vokser raskt. Den danner ofte tette bestander som fortrenger hjemlige arter. Den er særlig problematisk på havstrender der den utkonkurrerer hjemlige havstrandsplanter. Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018. Rynkerose står også på listen over de 100 mest invaderende artene i Europa.
Rynkerose er en svært hardfør art som vokser raskt. Den danner ofte tette bestander som fortrenger hjemlige arter. Den er særlig problematisk på havstrender der den utkonkurrerer hjemlige havstrandsplanter. Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018. Rynkerose står også på listen over de 100 mest invaderende artene i Europa.