Flere forsvarer strømmarkedet som et velfungerende marked vi ikke må røre. Det stemmer ikke, mener professor Espen Gaarder Haug..
Flere forsvarer strømmarkedet som et velfungerende marked vi ikke må røre. Det stemmer ikke, mener professor Espen Gaarder Haug..

Strømprisene: Som å selge poteter til 700 kroner kilo og forby alle andre matvarer

KRONIKK: Kraftmarkedet er kraftig vridd til produsentenes fordel og konsumentenes ulempe. Hvorfor forsvarer vi det som et velfungerende marked?

I desember 2021 konkluderte konkurransetilsynet med at de ikke vil gripe inn i strømprisen. Mandatet til konkurransetilsynet er påse at fri konkurranse i et såkalt fritt marked. Direktør for marked og kunder hos Energi Norge, Toini Løvseth, har uttalt i en kronikk på NRK Ytring at «Norge har Europas mest effektive strømmarked, som har gitt kundene lave priser gjennom flere tiår». Både Rødt og Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å innføre makspris på strøm, noe som enkelte har beskyldt for å være et kommunistisk forslag.

Velfungerende markeder forutsetter normalt at flere faktorer er til stede, deriblant flere leverandører og at ingen har dominerende markedsrolle. Dette punktet bør studeres nærmere i strømmarkedet, siden Statkraft sammen med noen få andre store aktører dominerer en veldig stor andel av markedet. 90 prosent av markedet består av statlige, fylkeskommunale og kommunale selskaper.

Men la oss legge den delen til side. Det er mer enn antall aktører og eventuelt markedsmakt som må til for å vurdere om markedsmekanismer fungerer som de burde.

Ut med ved, parafin og olje

I nesten alle markeder har man substituttvarer å velge mellom. I strømmarkedet hadde norske husholdninger og næringsliv for ganske få år tilbake flere energisubstitutter å velge mellom for å holde varmen i sine hus og lokaler.

De fleste hus, borettslag og mange bedrifter hadde parafin eller olje i tillegg til strøm. Man kunne da fylle opp oljetanken på våren, sommeren eller tidlig høst når etterspørselen etter fyringsolje ofte er lavere og prisen relativt rimelig. Dette ga også forutsigbarhet, de fleste hadde dermed egen energi-beredskap for vinteren.

I tillegg hadde de fleste hus og leiligheter en eller flere vedovner. Substitutter er svært viktig for at markeder også skal fungere for konsumentene, og ikke bare for produsentene. Konsumentene kan da velge den rimeligste varen. Substitutteffekten vil være til stor fordel for forbrukerne, fordi det medfører lavere priser.

Politikerne i Norge vedtok så å forby energisubstituttene olje og parafin. All oljen skulle isteden eksporteres og forbrennes i utlandet. I flere kommuner har man alt også forbydd eldre vedovner. Og hvem er det som ikke har råd til ny vedovn? Jo, de med dårligst råd. På toppen nærmest lovet politikerne og ekspertene (hvorav mange kanskje minnet mer om kraftlobbyister) at strømprisen kun skulle gå opp med noen få øre dersom man bygde nye strømkabler til Tyskland og Storbritannia. Mange kuttet derfor ut å sette inn vedovn da de bygde nye leiligheter og hus.

Forbud mot all mat bortsett fra poteter

Tanken med forbud mot parafin og olje var god nok, politikerne ville redde verden og alt skulle bli elektrisk, og vi skulle på toppen av det bli Europas batteri. Dette hørtes jo fint ut i alle fall på papiret.

Det som en gang virket som et ganske så velfungerende energimarked, ikke bare for produsentene, men også for konsumentene, ble rasert for konsumentene ved at man fjernet substituttene med lov. Dette hadde egentlig vært helt greit, men kun dersom politikerne hadde skjønt at nå er det staten og kraftprodusentene som fullt ut må være ansvarlig for at vi hadde lagret opp mer enn nok strøm, altså mer enn nok vann i vannmagasinene. Og vi snakker ikke da bare om at det er strøm i nettet, men at det er nok strøm til en fornuftig pris.

En analogi til det myndighetene har gjort med strømmarkedet vil være at de forbød alle matvarer i butikken bortsett fra poteter. På toppen av dette kan vi tenke oss at store statlige gårdsbruk nå kontrollerer 90 prosent av potetproduksjonen i landet, samtidig som man bygger ut stor eksportkapasitet. Deretter eksporterer man ut hele det forventede årsoverskuddet ut over forventet innenlands konsum av poteter. Det er fortsatt poteter i butikken, men disse koster nå 700 kroner kiloen, og politikerne prøver å løse dette med å dele ut noen almisser i kompensasjon til deler av folket. Dette eksempelet er ikke langt fra det som har skjedd i strømmarkedet, og som flere forsvarer som et velfungerende marked vi nå ikke må røre.

Ikke det frie marked som har gitt oss rimelig strøm

Alt i november hadde man eksportert ut nesten et helt forventet årsoverskudd av kraftproduksjon. Staten har derfor brutt sin forpliktelse om å sikre norske forbrukere å forvalte vannkraften til det beste for allmenheten, altså den norske allmenheten, ikke allmenheten i EU. I lov om konsesjon for rettigheter til vannfall finner vi: «Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten»

Det er nok heller ikke først og fremst et fritt marked som har gitt oss rimelig strøm i mange år, som Løvseth i Energi Norge prøver å gi inntrykk av. Det er et årlig betydelig kraftoverskudd som har gitt oss fornuftige, overkommelige priser. Et kraftoverskudd som skyldes norsk miljøvennlig vannkraftproduksjon, bygd ut ved hjelp av beskatning, avgifter og profitt på strøm. Produksjonskostnadene er i snitt rundt 12 øre per kilowattime (KwH), mens norske forbrukere, som har betalt for kraftutbyggingen, denne vinteren har betalt flere kroner per kilowattime i Sør-Norge. Dette er mildt sagt ågerpriser.

Mangler eksportregulering

Et fritt internt marked i Norge med kraftige eksportbegrensninger kan nok fungere bra. Før strømkablene til Tyskland og Storbritannia hadde vi i stor grad et velfungerende marked. Saken er at eksportkapasiteten har økt betydelig, man har knyttet seg til flere markeder samtidig, og man har over noen år fjernet energisubstitutter for norske forbrukere. Det har ført til at markedsbalansen har forskjøvet seg kraftig i favør av strømprodusenter og i disfavør av norske forbrukere.

Politikerne og Konkurransetilsynet bør straks komme på banen. I sine vurderinger bør de ta hensyn til at energisubstituttene er fjernet og at staten samtidig ikke har sørget for at det er nok varer (strøm) tilgjengelig til fornuftig pris, noe som nok i hovedsak skyldes mangel på eksportregulering.

Bør vurdere makspris

Inntil man har fått solid kontroll på eksporten bør man vurdere å enten sette makspris på strøm innad i Norge – eksempelvis et sted mellom 35 til 70 øre, som uansett ligger langt over snittprisen på strøm samt kostnader på produksjon.

Alternativt bør man øke kompensasjonsordningene kraftig. Naturlig nok bør man ta med hytteeiere, alt av næringsliv og frivillige organisasjoner i slike ordninger.

Det er ikke slik at en makspris er en naturlov man ikke kan endre på om det medfører problemer, man kan nesten på dagen endre maksprisen om man skulle komme i en situasjon der man frykter kraftmangel. Dersom man faktisk frykter kraftmangel burde man som et minimum straks forby all eksport og kun godta utveksling av strøm, altså lik mengde import som eksport.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS