Høye strømpriser lager overskrifter og debatter i TV, aviser og på sosiale medier. Politikerne blir avkrevd svar, men samtidig kommer spørsmålet om hva den enkelte forbruker kan gjøre for å kutte utgiftene til elektrisitet.

I utgangspunktet er tre tiltak vi kan gjøre:

• bruke mindre elektrisitet
• flytte forbruket til andre tider på døgnet
• bytte til en mer prisgunstig strømavtale

Alle disse tiltakene forutsetter smarte og fleksible forbrukere. Men å være smart og fleksibel er ikke så lett man skulle tro!

Smarte strømmålere gir ikke bedre oversikt

Smarte eller automatiske strømmålere skulle både avlaste husholdningene fra å lese og rapportere inn sitt eget forbruk, men skulle også gi hver av oss bedre oversikt over eget strømforbruk.

I SIFOs spørreundersøkelse blant norske husholdninger på slutten av 2018, oppga 16 prosent at de mente å ha fått bedre oversikt etter utrullingen av smarte strømmålere. Men, 21 prosent oppga at de nå hadde fått dårligere oversikt.

Med en bedre oversikt ønsket Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og energimyndighetene å legge til rette for forbrukerfleksibilitet. Altså at forbrukerne skulle kunne flytte eller utsette handlinger som krever mye strøm til en tid på døgnet hvor belastningen på strømnettet var lavere, og dermed hadde lavere strømpris.

Dette høres jo tilforlatelig ut, men det virker ikke som energimyndighetene helt har tenkt igjennom hvordan strøm er en del av en rekke andre hverdagslige handlinger som ikke husholdningene selv er helt herre over når skal skje.

Vi kan ikke velge når vi skal leve

En del av de handlingene vi utfører henger sammen med andre personer, kollektive rutiner overordnede strukturer og delte felles forståelser for hva som er riktig oppførsel: Arbeid og skole (rene kropper og rene klær, frokost og kaffe), fritidsaktiviteter for barn, unge og voksne (rene klær, dusje etter trening, vaske skitne, svette klær etter treningen, spise før eller etter trening).

Det er med på å gjøre at fleksibiliteten i strømforbruket som henger sammen med disse aktivitetene, er noe mer begrenset enn energimyndighetene kanskje hadde sett for seg.

Vil ikke risikere brann eller lekkasje

Et annet moment er sikkerheten. Aktiviteter som bruker vann og strøm (klesvask, oppvaskmaskin, tørketrommel) er kanskje noe mange av oss, med god grunn, ikke ønsker å sette på mens vi er på jobb eller sover. Hva om det blir lekkasje, eller enda verre brann? Vil forsikringen dekke eventuelle skader?

Selvfølgelig er det noe rom for å flytte noe av de energikrevende aktivitetene, men viktigere er det kanskje å redusere noen av dem dersom man skal kutte i strømforbruket og utgiftene.

Et eksempel er om vi virkelig trenger å dusje hver dag, eller kan noen dusjer erstattes av en kattevask? Trenger vi å vaske alle klærne våre så ofte som vi gjør nå, eller vil det holde med god lufting og enkel flekkfjerning med en klut?

Dette handler også om kulturelle normer og verdier. De har endret seg gjennom historien, og er ikke gitt en gang for alle. Men, dette er mer trege prosesser som trenger tid til å endres.

Så, i hvert fall på kort sikt er fleksibiliteten i energiforbruket begrenset. Men hva så med strømmarkedet, hva skal til for å kutte noen av kostnadene til strøm der?

Vanskelig å være smarte forbrukere

Om vi bytter til leverandører med de laveste prisene og med de mest gunstige avtalene, er tanken at husholdningen kan kutte strømregningen.

Men, strømmarkedet er komplisert. Hvilke avtaler er det som lønner seg nå, og vil de lønne seg om seks måneder? Et velfungerende marked forutsetter aktive forbrukere som bytter fritt mellom leverandører og avtaler. Om avtalene ikke er gunstige eller om leverandørene oppfører seg uetisk, så bør vi bytte.

Men som EU scoreboard og funn fra SIFOs forskning tyder på, er mobiliteten i energimarkedet lav. En mulig forklaring på det, er at forbrukerne opplever at det tidvis er vanskelig få valgt, og beholde, den «beste» strømavtalen.

En av forutsetningene for at strømmarkedet skal fungere, er at både tilbyderen og forbrukerne er aktive. Når det ikke fungerer, ender forbrukerne opp med en høyere pris enn nødvendig.

Vi må redusere strømforbruket for å nå lavutslippssamfunnet

Ifølge klimaloven skal Norge innen 2030 redusere sine klimagassutslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. I 2050 skal Norge ha redusert utslippene med 90-95 prosent sammenlignet med 1990.

For at Norge skal lykkes med dette, er vi avhengig av å bruke den rene strømmen vi har på en mest mulig effektiv måte. Vi må endre og redusere på strømforbruket vårt og sannsynligvis akseptere høyere priser på strøm fremover.

Strømprisjokket som vi opplever nå, viser hvor sårbare norske husholdninger er for prissvingninger i energimarkedet. Den påtroppende regjeringen fremhever behovet for en rettferdig omstilling mot lavutslippssamfunnet med hensyn på geografi og sosiale forskjeller.

Slik energimarkedet er i dag, hvor smarte strømmålere ikke gir bedre oversikt og et dårlig fungerende elektrisitetsmarked, kan det stilles spørsmål om hvor rettferdig det er med hensyn til geografiske og sosiale forskjeller. Ønsker man å endre forbruket i en mer miljømessig og sosialt bærekraftig retning, er det ikke tilstrekkelig å sette søkelyset på informasjon og pris som virkemidler.

Effektive virkemidler må ta hensyn til at energibruk er en integrert del av kulturelle og sosiale sammenhenger. Vi kan ikke alltid velge når vi skal spise middag.

LES OGSÅ:

Vi må diskutere hva som rettferdiggjør utbygging av vindkraft i norsk natur

KRONIKK: Er det mulig å snakke om landbasert vindkraft igjen eller er konflikten for betent?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap