Trondheim er en gammel by som har eksistert siden middelalderen, noe ikke minst Nidarosdomen og Erkebispegården minner oss på. Byen ble feiret med mye festivitas som 1000 år i 1997.

Nå nærmer et nytt 1000-års jubileum seg, nemlig for slaget på Stiklestad der kong Olav Haraldsson falt, som skal feires med et «nasjonaljubileum» i 2030. Helliggjøringen av Olav ble en betydelig faktor i utviklingen av et norsk samfunn gjennom hundreåra.

Som ventet har det blitt diskusjoner om det kommende jubileet. Politiker Mímir Kristjánsson har rykket ut mot det han oppfatter som jubileets forsøk på å sette «begynnelsen» for Norge ved slaget på Stiklestad og slik glemme Harald Hårfagre og slaget i Hafrsfjord.

Adressa-journalist Terje Eidsvåg mener Stiklestad ikke trenger å blåses opp, og at det han kaller trøndersk stormannsgalskap, har godt av litt pirking i form av kritikk mot jubileet. Diskusjonen rundt det kommende nasjonaljubileet er bare nok et eksempel på at middelalderen omgir oss og blir brukt og tolket på ulike vis, og fremdeles er aktuell.

Parallelt med at historiefaget utviklet seg til en selvstendig, akademisk disiplin, ble erindringen om historien holdt ved like i samfunnet i form av tradisjoner, monumenter, symboler og ritualer.

Akademikere som arbeider med middelalderen, «eier» ikke historien, men har et ansvar for å levere vitenskapelig funderte arbeid om fortida. Denne kunnskapen må være i dialog med samfunnets erindring om historien. Når det blir planlagt et nasjonaljubileum tusen år etter slaget på Stiklestad, viser det hvordan middelalderhistorie fremdeles, lenge etter den mest intensive nasjonsbyggingen på 1800-tallet, er viktig for hvordan vi forstår og definerer Norge og det norske.

Det humanistiske fakultetet (HF) ved NTNU rommer et av landets største forskningsmiljø på middelalder og vil styrke den samlete forskningsinnsatsen fram mot 2030.

Satsingen har fått navnet «Middelaldersentret». Navnet dekker ikke et fysisk senter, men en sterkere koordinering av forskning, undervisning og formidling av middelalderen i all sitt mangfold ved NTNU. Det siste inkluderer ikke minst formidling til offentligheten, der samarbeid med institusjoner som museum og andre vil være sentralt.

Slik vil NTNU markere og styrke seg i åra fram mot 2030 som et kraftsentrum i middelalderforskning. Fra vårt faglige ståsted vil vi blant annet kunne bidra til jubileet i 2030.

1000-årsjubileet legger vekt på tradisjonene knyttet til Olav den hellige, men middelalderen og dermed kompetansen ved fakultetet er så mye mer. Satsingen vil derfor også arbeide med det større bildet av middelalderen, både den norske og den europeiske, som Olavstradisjonen er en del av. For middelalderen omgir oss på mange måter også i dag.

De fysiske minnene fins i gravhauger og bygdeborger fra vikingtida og enda tidligere, mens vi har bevarte bygninger som Vår frues kirke og Nidarosdomen fra seinere i middelalderen. Særlig i kirker er mange gjenstander bevart og viser hvordan våre forfedre uttrykte seg kunstnerisk.

Språket vårt har forandret seg mye, men særlig stedsnavn kan inneholde ord som for lengst har gått ut av dagligspråket. I nyere tid er middelalderske navn gjenopplivet og brukt, som Nidaros bispedømme og Frostating lagmannsrett. Runer var i bruk i Norden lenger enn det latinske alfabetet så langt har vært i bruk.

Nye runeinnskrifter dukker stadig arkeologiske utgravinger, også her i Trondheim, og det trengs kompetanse til å forstå det vi stadig finner.

Mer eller mindre bevisst er vi omgitt av middelalder. I kulturlivet har nordisk middelalder knapt vært mer populær noen gang enn nå. Den norrøne litteraturen er fremdeles godt kjent og lest, og i nye omarbeidinger lever innholdet videre i nye former.

Dataspill, filmer og serier henter motiver fra nordiske myter og nordisk middelalder. Og ofte kan historiske hendinger fra middelalderen brukes og misbrukes i politisk argumentasjon i vår tid. Et aktuelt eksempel er hvordan Vladimir Putin misbruker middelalderen for å underkjenne Ukrainas rett til å eksistere som egen nasjon.

Det varierer mye hvor historisk korrekt framstillingene i både populærkultur og politisk propaganda er. For fiksjonen spiller det liten rolle, men for å ha faglig funderte oppfatninger av hvordan middelalderen kan ha vært, er det viktig at det blir drevet oppdatert forskning og formidling.

Ved NTNU arbeider mange forskere med forskjellige aspekter av middelalderen, innenfor fag som historie, arkeologi, kunsthistorie, språk, musikk og filosofi.

Som den britiske middelalderhistorikeren John H. Arnold framhever, er middelalderstudier i dag et sted for diskusjon, debatt og lidenskapelig argumentasjon. Slike studier forventes å være tverrfaglige, der nasjonale tradisjoner blir satt inn i ei internasjonal ramme. Det er langs disse linjene middelaldersatsingen ved NTNU vil arbeide framover mot 2030.

(Kronikken har tidligere stått i Gemini)

LES OGSÅ:

Forskningsformidling er ikke alltid et gode

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap