Større endringer av skatte- og trygdesystemet, som Siv Jensens uførereform i 2015, bruker økonomiske modeller for å beregne hvor mye mer eller mindre trygd staten må betale. Disse anslagene benytter seg av sentrale antakelser i økonomisk teori, som at folk handler rasjonelt og kjenner til detaljene i reformen. Hvis folk handler rasjonelt, antas det, vil de jobbe mer hvis det lønner seg og mindre hvis det ikke lønner seg.

Når disse antakelsene testes i data, møter økonomene ofte et forklaringsproblem. Teorien anslår nemlig som regel mye større effekter av skatte- og trygdereformer enn det vi ser i data.

Hva om folk skjønte Sivs endringer i reglene?

En vanlig forklaring på det er at folk ikke har tilstrekkelig kjennskap til skattesystemet, og at regelverket er for komplisert. Alternative forklaringer er at arbeidskontrakter er vanskelige å reforhandle, eller at økonomisk teori rett og slett ikke fungerer.

Hvor mye større effekt ville Sivs reform fått om trygdede hadde hatt fullstendig oversikt over regelverksendringene? Svaret på dette spørsmålet er viktig for å forstå hvor viktig det er å bruke alternative økonomiske teorier, og hvordan norsk skatte- og trygdepolitikk påvirker folks liv.

Undersøkte om uføre jobbet mer eller mindre etter reform

Spørsmålet er imidlertid vanskelig å besvare, fordi kjennskap til regelverket gjerne er bestemt av hvor mye man har tenkt til å jobbe, og hvor fleksibel arbeidstid man har. En sammenligning av kunnskap om skatteregelverket vil for eksempel ikke gi et fullgodt svar på spørsmålet, men vil istedenfor blande sammen en rekke faktorer som fanger både kunnskap, stillingstype og arbeidsvilje.

Vi gjorde et forsøk på å besvare spørsmålet i artikkelen Labor Supply Responses to Learning the Tax and Benefit Schedule. Hele svaret vårt kan leses i siste utgave av tidsskriftet American Economic Review og gratis i Myhres doktorgradsavhandling.

Vårt laboratorium fant sted i forbindelse med uførereformen som ble innført i 2015. En sentral del av reformen var at reglene for hvordan uføretrygden blir redusert hvis man jobber ved siden av trygden, ble endret. Vi studerer hvordan endringer i disse reglene påvirket hvor mye uføre jobbet ved siden av trygden.

Halvparten gjør ikke som økonomisk teori tilsier

Før uførereformen finner vi at mange uføre jobbet tett opp mot et fribeløp. Hvis man tjente mer enn fribeløpet, ble uføretrygden kraftig redusert. Faktisk ble uføretrygden redusert på en slik måte at man satt igjen med lavere samlet inntekt enn hvis man bare tjente opp til fribeløpet. Ikke overraskende finner vi at mange foretrekker å jobbe mindre når det virkelig ikke lønner seg å jobbe mer.

Samtidig kunne vi måle andelen som likevel tjente noen tusenlapper mer enn fribeløpet. Med noen statistiske knep kan vi beregne andelen som ikke oppfører seg som standard økonomisk teori tilsier. Vi finner at teorien kan forkastes for omtrent halvparten av de trygdede.

Naturlig eksperiment

Men hvor mange av disse «feilene» skjer som følge av at trygdede har for liten kjennskap til reglene?

Nye regler for avkortning ble innført i forbindelse med uførereformen i 2015. NAV ville at folk skulle vite om endringene, og sendte derfor ut et informasjonsbrev om endringene til uføre med en viss arbeidsinntekt. Men siden det ofte er forsinkelser i rapportering av inntekt, var det mange som skulle fått brevet som likevel ikke fikk det.

Vi kunne derfor bruke dette som et naturlig informasjonseksperiment. Vi studerer først responsen blant de som ikke fikk informasjonsbrevet og finner tydelige tegn til at økonomiske insentiver virker og at folk tilpasset seg de nye reglene. Vi ser deretter på responsen til de som fikk brevet, og finner en betydelig sterkere tilpasning. I økonomiske termer ser vi at responsen er mer enn dobbelt så sterk når folk får informasjon.

Mange manglet informasjon

Detaljene i uførereformen gjorde det videre mulig å beregne betydningen av at folk har begrenset kunnskap om reglene. Vi finner at mangel på informasjon utgjør minst 30 prosent av «feilene» folk gjør i henhold til økonomisk teori. Resten kan tillegges andre forhold, som for eksempel at folk flest ikke kan bestemme fritt akkurat hvor mange timer man kan jobbe. Selv om mange kanskje ønsker å jobbe mer som følge av endringer i regelverket, vil ikke alle ha muligheten til å gjøre dette.

Hvorfor er våre funn viktige? For det første viser vi at enkle økonomiske modeller stemmer godt overens med det vi ser i data når vi gjør små modifikasjoner til teorien. For det andre innebærer funnene at trygdepolitikken kan bli mer treffsikker hvis folk er godt informerte. Blant annet innebærer det at myndighetene kan bruke relativt billige informasjonstiltak, og ikke bare endringer i regelverk, til å styre folks atferd.

Selv om implikasjoner er spekulative, kan et ekstra politikkverktøy brukes for å for eksempel dempe uønskede virkninger av skatt. De kan også brukes for å gjøre trygdeordninger mer treffsikre. Dette er spørsmål som norske data gir unike muligheter til å besvare.

LES OGSÅ:

Under 3 prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap