Fordi NAV er fritatt fra kravet om å gjennomføre arbeidsevnevurdering for personer med diagnosen utviklingshemming blir personer med utviklingshemming fratatt muligheten til å prøve sine sjanser i det ordinære arbeidslivet, skriver kronikkforfatterne.
(Foto: NTB)
Under 3 prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid
KRONIKK: Unge voksne med utviklingshemming blir ekskludert fra det ordinære arbeidsliv. For å stanse diskrimineringen må flere hindre ryddes av veien, skriver kronikkforfatterne.
Personer med lett utviklingshemming er vanligvis i stand til å utføre en jobb hvis de får tilrettelegging. Likevel er det færre enn 3 prosent av voksne med lett utviklingshemming som er i ordinært arbeid. Mange går dermed glipp av de fordeler som en jobb kan medføre, som muligheten til større økonomisk uavhengighet, en opplevelse av mening og økt sosialt nettverk.
Ulike forhold kan stå i veien for at unge voksne med lett utviklingshemming får tilgang til det ordinære arbeidsmarkedet. Med støtte fra Norges Forskningsråd ønsker vi å undersøke hvordan personer med lett utviklingshemming kan få enklere tilgang til det ordinære arbeidslivet.
I vårt forskningsprosjekt retter vi søkelyset mot hva som kjennetegner gode overganger fra videregående skole til arbeidslivet for denne målgruppen.
Utviklingshemming og arbeidsliv
Utviklingshemming, også kalt «psykisk utviklingshemming», er en kognitiv funksjonsnedsettelse. Det vil si at man blant annet har vansker med logisk og abstrakt tenkning, bearbeiding av informasjon, arbeidsminne, verbal forståelse, mm. Personer med utviklingshemming har som regel vansker med å klare seg på egen hånd, og de trenger hjelp til å mestre dagliglivet. Utviklingshemming kommer i forskjellige grader, fra lett til alvorlig. Personer med lett utviklingshemming trenger som regel kun litt hjelp til å fungere godt i hverdagen, mens personer med alvorlig utviklingshemming vil trenge oppfølging og tilrettelegging på de fleste områdene i livet.
Utfordringer i skolen
Med færre enn tre prosent av alle voksne med utviklingshemming i ordinært arbeid, finnes det relativt få arbeidsgivere som har erfaring med ansettelse av personer med utviklingshemming.
Derfor vil vi også undersøke hvilke holdninger og krav arbeidsgivere har til arbeidstakere med lett utviklingshemming, og hvordan de stiller seg til å ansette arbeidskraft som vanligvis krever noe mer tilrettelegging av arbeidsoppgaver, sammenliknet med andre. Kanskje kan vi identifisere noen barrierer i selve arbeidslivet som kan avhjelpes?
Skolen gir uttrykk for at det er vanskelig å forberede elevene med utviklingshemming til et usikkert arbeidsmarked (Wendelborg, Kittelsaa & Wik, 2017). Den videregående skole står ansvarlig for opplæringen av elever med utviklingshemming, ofte i form av arbeidsforberedende trening.
Innholdet i utdanningen kan imidlertid variere, spesielt for elever med utviklingshemming. Det kan være vanskelig å utdanne elevene til arbeidsplasser som ikke finnes. Tidligere forskning peker på hvordan skolens forventninger til elevenes læring er basert mer på lærernes holdninger og tidligere erfaringer, og kun i mindre grad på elevenes faktiske utviklingsmuligheter og potensiale (Wendelborg et al., 2017).
Flere burde ta yrkesfag
På videregående skole finnes den såkalte lærekandidatordningen. Lærekandidatordningen er et kompetanseløp innenfor yrkesfaglige studieretning i videregående skole, der elever som av ulike grunner ikke kan oppnå yrkeskompetanse i form av et fagbrev, isteden kan fullføre deler av utdanningen og få et kompetansebevis etter endt utdanning som lærekandidat. Slik sett kan elevene tidlig lære seg relevante arbeidslivsferdigheter knyttet til et aktuelt kompetanseområde.
Ordningen gir også muligheten til å etablere kontakt med en arbeidsplass, som senere kan bli en fremtidig arbeidsgiver. For enkelte elever med utviklingshemming har lærekandidatordningen vært et reelt og godt alternativ til yrkesutdannelse. Ordningen er imidlertid lite kjent og har av ulike grunner vist seg å være lite brukt.
Med de beste hensikter blir personer med utviklingshemming fratatt muligheten til å prøve sine sjanser i det ordinære arbeidslivet.
—
Vi undrer oss også over hvorfor elever med utviklingshemming i større grad blir sluset inn i studiespesialisering som utdanningsprogram heller enn yrkesfag, selv om dette ofte er både økonomisk og administrativt begrunnet.
De teoretiske fagene som kjennetegner studiespesialisering, virker i mindre grad egnet for elever med utviklingshemming enn de mer praktiske utdanningsprogrammene som finnes på yrkesfag. For disse elevene er det sannsynligvis større mulighet for å komme seg inn på arbeidsmarkedet med en praktisk kvalifisering som yrkesfagene kan tilby.
Erklæres ufør uten å bli vurdert for arbeidslivet
Mest sannsynlig finnes det faktorer både i arbeidslivet og i skolen som gjør at unge voksne med utviklingshemming faller utenfor arbeidsmarkedet. Men også andre systemfaktorer kan spille en rolle. To av disse er:
- automatisk innvilgning av uføretrygd
- manglende tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA)
Flesteparten av unge voksne med utviklingshemming får vedtak om uføretrygd allerede i en alder av 18-19 år (Wendelborg & Tøssebro 2018). Dette skjer på bakgrunn av deres diagnose og uten at deres arbeidsevne blir vurdert. Ifølge Folketrygdloven §12-5, den såkalte «Kurantparagrafen», er NAV nemlig fritatt fra kravet om å gjennomføre en slik arbeidsevnevurdering for personer med diagnosen utviklingshemming, og de får automatisk innvilget uføretrygd. Med de beste hensikter blir dermed personer med utviklingshemming fratatt muligheten til å prøve sine sjanser i det ordinære arbeidslivet.
Underdimensjonert tilbud om tilrettelegging
Manglende tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan være en annen systemfaktor som påvirker muligheten for deltakelse i arbeidslivet for personer med lett utviklingshemming. VTA-tilbudet er et statlig tiltak som er rettet mot personer som har vansker med å få jobb innenfor det ordinære arbeidslivet.
Arbeidstilbudet skjer som regel i en skjermet bedrift, og mottakere av dette tilbudet kan få trening i nødvendige arbeidslivsferdigheter, slik at de på sikt kan kvalifisere til ordinær jobb. Men det er ikke bare personer med utviklingshemming som trenger VTA-plass, og tilbudet er underdimensjonert i forhold til behovet.
Flere plasser tas opp av andre som av forskjellige årsaker faller utenfor det ordinære arbeidslivet, og det er ofte lang ventetid før unge voksne med utviklingshemming får tildelt en VTA-plass. Dermed kan veien til arbeid bli ekstra lang og usikker for personer med utviklingshemming.
Personer med lett utviklingshemming trenger noe ekstra støtte og tilrettelegging for å kunne fungere best mulig i arbeidslivet. Skolen har her et spesielt ansvar til å forberede elevene best mulig, slik at de blir attraktive arbeidstakere for fremtidige arbeidsgivere. Samtidig må kanskje arbeidsgivere få mer kunnskap om hva det betyr å ansette en arbeidstaker med utviklingshemming. Også systemfaktorer, som automatisk innvilgning av uføretrygd og mangel på VTA-plasser, kan være en hemsko for arbeidsdeltakelse for personer med lett utviklingshemming. Dette er utfordringer som må håndteres for å stanse den pågående diskrimineringen av personer med lett utviklingshemming i arbeidslivet.
Referanser:
Wendelborg, C., Kittelsaa, A. M. & Wik, S. E. (2017). Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.
Wendelborg, C. & Tøssebro, J. (2018). Personer med utviklingshemming og arbeid – arbeidslinje eller fasttrack til kommunal omsorg? Fontene forskning, 11(2), 58-71.
LES OGSÅ:
