Hans Nielsen Hauge var en av grunnleggerne av det som skulle bli Solberg spinneri utenfor Drammen, en av de første virksomhetene i Norge som lanserte en pensjonskasse for sine arbeidere.
Hans Nielsen Hauge var en av grunnleggerne av det som skulle bli Solberg spinneri utenfor Drammen, en av de første virksomhetene i Norge som lanserte en pensjonskasse for sine arbeidere.

Hauge 250 år: En gründer av Guds nåde som kan inspirere oss i dag

KRONIKK: Hans Nielsen Hauges arbeid på 1800-tallet kan inspirere oss til å bygge samfunn og næringsliv som er preget av likeverd, omsorg, bærekraft og lønnsom vekst.

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) opplevde at han fikk et kall fra Gud på et jorde utenfor Fredrikstad i 1796. I år, 250 år etter hans fødsel, blir han karakterisert som en av norgeshistoriens største personligheter. På hvilken måte bidro hans rolle som sosial entreprenør til det?

Etter kallsopplevelsen vandret Hauge på kryss og tvers av Norge. Han snakket med mennesker om åndelige ting og forkynte et budskap om omvendelse og en personlig relasjon med Gud. Ettersom mennesker responderte på forkynnelsen hans, ble det dannet vennesamfunn over hele landet. Disse etterfølgerne av Hauge ble kalt haugianere og var med å danne grunnlaget for Norges første folkebevegelse. De var blant annet kjent for sitt store samfunnsengasjement og var med å prege Norge på 1800-tallet.

Hauge som gründer

Hauge inspirerer fortsatt mennesker i dag til samfunnsnyttig innsats på mange ulike områder. Selv om han kanskje fortsatt er mest kjent for sin forkynnervirksomhet og at han måtte sitte flere år i fengsel på grunn av dette, har de seneste års forskning også fremhevet hans rolle som entreprenør og gründer. Her ser vi blant annet hans betydelige bidrag til nærings- og samfunnsutvikling i Norge.

De siste årene har vi erfart at sosialt entreprenørskap har fått økt oppmerksomhet, både blant akademikere og praktikere. Noe av kjernen her å bruke prinsipper fra næringslivet, primært knyttet til fagområdet entreprenørskap, til å starte virksomheter som både jobber for å realisere finansielle og samfunnsnyttige mål.

Ikke bare lønnsomme bedrifter

Den livsforvandlende opplevelsen Hauge hadde, mens han jobbet hjemme på gården Hauge utenfor Fredrikstad i 1796, dannet grunnlaget for hans uvanlig mangfoldige virke som blant annet forfatter, forkynner, folkeopplyser, investor og gründer. Han beskrev dette som en guddommelig åpenbaring og et kall.

Arbeidet med bedriftsetableringer og næringsutvikling i kombinasjon med samfunnsengasjement må forstås i lys av dette. Det er en viktig grunn til at mange av de haugianske virksomhetene både var lønnsomme og hadde som mål å bidra til noe positivt i samfunnet.

Tre eksemper

Tre virksomheter som kan illustrere Hauges bidrag til samfunnet er Eiker papirmølle, Solberg spinneri og Hauges kjøpmannsvirksomhet.

1. Eiker papirmølle

I nærheten av Vestfossen utenfor Drammen, i Eiker-området, var Hauge med på å starte en papirmølle. Det var generelt sett mangel på papir og Hauge trengte selv papir til sin voksende bokproduksjon. Det ble også drevet annen virksomhet på samme grunn som papirmøllen og det var på det meste 50 ansatte her, hvorav flere med funksjonsnedsettelser.

Hauges bror Mikkel og hans kone Inger ble ledere for bedriften. Flere av de ansatte bodde sammen og de hadde felles måltider, samt delte sosialt og åndelig fellesskap med hverandre.

Eiker papirmølle var i sin samtid kjent for meget god papirkvalitet, noe som førte til at de ble valgt til å trykke offisielle pengesedler som var i bruk i Norge etter 1814.

2. Solberg spinneri

Det som etter hvert ble selskapet Solberg Spinneri ble opprinnelig grunnlagt i Drammen i 1818. Hauge var en av grunnleggerne og partnerne i spinneriet, det var også han som foreslo å flytte det til Solberg-vassdraget for å produsere energi til fabrikken med vannkraft.

Bedriften var nyskapende og var et av de første spinneriene i sitt slag i Norge. De var på mange måter en foregangsbedrift når det gjelder arbeidsvelferd og var en av de første virksomhetene i Norge som lanserte en pensjonskasse for sine arbeidere. Solberg spinneri støttet i mange år lokale musikk- og sportsinitiativ, samt ga sine ansatte muligheter og økonomiske insentiver til å bygge boliger i nærheten av spinneriet.

3. Hauges kjøpmannsvirksomhet

Johan Nikolai Loose (1771-1810), som senere giftet seg med Hauges søster Karen, hjalp Hauge med å etablere kjøpmannsvirksomheten i Bergen i 1801.

Hauge var gjennom dette i stand til å reise mer fritt, dette var vanligvis forbudt på denne tiden, og kunne kjøpe og selge produkter i forskjellige områder i Norge. Han kjøpte også flere skip og brukte disse til å transportere varer til forskjellige deler av landet.

På sine reiser så Hauge at den nordlige delen av landet til tider var i desperat behov av nødvendige varer som mel. Han ble berørt av den store nøden og fattigdommen han så i nord. Dette førte til at han flere ganger reiste og fikk byttet helt nødvendige varer de trengte med fisk. Her var det viktig for Hauge å hjelpe, noe som også kunne reflekteres i særlig gode betingelser og priser for de som var rammet av nød.

Tre sosiale sider av Hauges samfunnsengasjement

Det er spesielt tre sosiale sider ved de haugianske bedriftene som belyser Hauges samfunnsengasjement: Bedriftene bidro til å bekjempe fattigdom, til å fremme lese- og skriveopplæring og de lindret nød – spesielt i kriser og uår.

1. Bekjempe fattigdom:

Hauge var opptatt av å skape arbeidsplasser gjennom sin næringsvirksomhet og bidro betydelig på dette området. Dessuten var det helt naturlig for ham å inkludere alle, også de med funksjonsnedsettelser og andre som falt utenfor arbeidslivet.

For Hauge var denne tilnærmingen fundert på den kristne likeverdstanken. Det å gi mennesker jobb handlet også om å gi dem verdighet, samt noe produktivt og nyttig å gjøre for å forsørge sine familier.

2. Bidra til lese- og skriveopplæring:

Hauge bidro gjennom sine bøker og skrifter, samt hans aktive brevskrivning med venner rundt i landet, betydelig til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet.

Haugianerne, som også ble kalt lesere, ble oppfordret til og leste med stor interesse Hauges skrifter. Mange andre var også fascinert av denne mannen, noe som også skapte stor interesse for å lese skriftene hans.

Flere av virksomhetene han startet var faktisk direkte knyttet til egen bokproduksjon, som flere papirmøller, trykkeri og virksomhet knyttet til bokbinderi.

3. Lindre nød – spesielt i kriser og uår:

Flere av haugianerne fulgte i Hauges fotspor og ble kjøpmenn. Som Hauge fikk de dermed mulighet til å reise og møtte da nøden folk opplevde, blant annet i Nord-Norge. Det var flere kriser og uår i Norge på begynnelsen av 1800-tallet og haugianerne kunne gjennom dette være med på å lindre nøden som fulgte disse vanskelige periodene.

Rollemodell for oss i dag

De haugianske virksomhetene kan tjene som en rollemodell for oss i dag, selv om vi står overfor andre utfordringer enn det de gjorde på 1800-tallet. Som sosiale entreprenører bidro de til bedre samfunn både lokalt og nasjonalt.

Ved å la oss inspirere av dem, kan vi bygge og utvikle et fremtidsrettet samfunn og næringsliv som er preget av likeverd, omsorg, bærekraft og lønnsom vekst.

Innlegget er basert på materiale i undertegnedes artikkel «Hans Nielsen Hauge as a Social Entrepreneur and Innovator» i den nylig utgitte antologien: «In the Legacy of Hans Nielsen Hauge. Entrepreneurship in Economics, Management, Education, and Politics


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS