For å forstå bedrifters rolle i samfunnet og hvordan de kan være en positiv kraft til en mer bærekraftig og samfunnsbyggende utvikling, har vi noe å lære av vår egen historie.

På 1800-tallet bidro et nettverk av entreprenører i Norge til næringsutvikling og industrialisering, samt til at mange samfunnsengasjerte virksomheter så dagens lys. Underlig nok kommer dette sjelden frem når denne delen av norsk historie beskrives og har dermed, etter min oppfatning, blitt underkommunisert i mange år. Det er derfor på tide at historien om de haugianske virksomhetene blir kommunisert, noe jeg nylig har forsøkt å bidra til i en fagartikkel.

Skapte en folkebevegelse

Hans Nielsen Hauge (1771–1824) er en av norgeshistoriens største seriegründere. Samtidig er han nok en av de meste undervurderte. For omtrent 200 år siden startet han en folkebevegelse nærmest ut av intet og bidro gjennom denne til myndiggjøring av folk flest, utvikling av demokrati i landet vårt og lese- og skriveopplæring i stor skala gjennom bokproduksjon og omfattende brevskrivning med venner han etter hvert fikk over hele Norge.

Som landets mest leste forfatter i sin samtid, avholdt predikant og seriegründer, vandret han Norge på kryss og tvers og utfordret sine etterfølgere, haugianerne, til å tenke nytt og skape virksomheter som både var lønnsomme og samfunnsnyttige.

De var opptatt av å bidra positivt til samfunnet og så på dette som en måte å leve ut troen sin på. Sånn sett var de opptatt av å være det de beskrev som «gode husholdere» eller forvaltere og ønsket å gjøre det på en måte som tjente en høyere hensikt og var til gagn for andre mennesker.

Tok et utvidet samfunnsansvar

Denne todelte hensikten og tanken om å forene det samfunnsmessige og det finansielle, var ikke bare noe som kjennetegnet de haugianske virksomhetene. Det er også helt sentralt i det vi i dag definerer som bedrifter som tar et utvidet samfunnsansvar. Her er man opptatt av at en virksomhet ikke kun bør søke etter størst mulig profitt, men har også ta et ansvar for å gi noe tilbake til det samfunnet man er en del av.

Sagt på en annen måte handler det om å jobbe for å realisere både finansielle og sosiale eller samfunnsmessige mål. Gitt de utfordringer vi i dag står overfor, gjør vi klokt i å lære av de haugianske nærings-virksomhetene. Spesielt knyttet til hvordan man i kommersielle virksomheter kan sidestille sosiale og finansielle mål og gjennom dette være en positiv kraft og innflytelse i sitt lokalsamfunn.

Fattigdomsbekjempende finansielle institusjoner

Rent historisk finner vi flere eksempler på norske bedrifter som på ulike måter bidro til å utvikle lokalsamfunn og støttet gode tiltak i sitt nærmiljø. Her finner vi for eksempel de første sparebankene, gruveselskaper i byer som Kongsberg og Røros, samt klesprodusenter som Dale og Devold. De to sistnevnte bygde blant annet arbeiderboliger, skoler, kirker og forsamlingshus i sine lokalsamfunn. Det samme gjorde flere av gruveselskapene.

Når det gjelder sparebankene vet vi at de ikke ble startet for kun å fokusere på profittmaksimering, men like mye fattigdomsbekjempelse, samt bærekraftig utvikling av næringsvirksomhet og lokalsamfunn. Måten de gjorde dette på var blant annet ved å bidra til økonomisk sikkerhet, ved at kundene i lokalsamfunnet kunne legge til side noe av sin lønn, gjennom sparing. Dermed hadde de noe å falle tilbake på i dårlige tider.

Flere samfunnsengasjerte mennesker var involvert i etableringen av slike fattigdomsbekjempende finansielle institusjoner. Mange av dem var prester og biskoper som så dette som en kristen samfunnsmessig plikt og en måte å utøve nestekjærlighet på. I tillegg kunne vi nevnt ulike hjørnesteinsbedrifter forskjellige steder i Norge som i mange år har bidratt til lokal samfunnsutvikling og sysselsetting. Til sammen er dette gode eksempler på en norsk tradisjon og historisk arv når det gjelder bedrifters samfunnsansvar.

Finansielle og samfunnsmessige mål

De haugianske virksomhetene var viktige bidragsytere og på mange måter pionérer i denne måten å tenke næringsutvikling og -drift på. Samfunnsansvarlige bedrifter som ikke ser på økonomisk lønnsomhet og det å jobbe mot sosiale og samfunnsmessige mål som motsetninger, men noe som både kunne og burde fungere sammen.

Ser vi nærmere på det de gjorde, vet vi at Hauge selv startet eller restartet mer enn 30 bedrifter og mange av disse ble etablert i løpet av perioden 1801 - 1804. Dessuten var han på ulike måter involvert i etableringen av totalt ca. 150 forretningsenheter. Det er gjort anslag av Ola Grytten og andre som tyder på at Hauge og haugianerne direkte eller indirekte bidro til å skape mellom 7.000 og 8.000 arbeidsplasser i Norge i perioden fra 1801 til 1828.

Vi vet også at de haugianske virksomhetene hadde et sterkt samfunnsengasjement som de klarte å kombinere med sunne økonomiske prinsipper for lønnsom drift. Dette er prinsipper som er helt grunnleggende i tenkningen knyttet til fagområder som sosialt entreprenørskap og bedrifters samfunnsansvar, eller på engelsk Corporate Social Responsibilitity – CSR. Dessuten er denne filosofien helt sentral for arbeidet med å oppfylle FNs bærekraftmål, som i dag på mange måter er en katalysator for den globale satsingen for å sikre en mer bærekraftig og miljøvennlig fremtid.

Har ikke fått oppmerksomheten det fortjener

Det kreves mer forskning for å si mer presist hvor stor betydning de haugianske virksomhetene har hatt for vår forståelse av bedrifters samfunnsansvar i Norge.

Basert på det vi vet så langt, synes det imidlertid å være klart at haugianske virksomheters tilnærming, der de kombinerte finansielle og samfunnsbyggende mål, var toneangivende i flere lokalsamfunns oppfattelse av sunn næringsvirksomhet. Historikere som Knut Dørum ved Universitetet i Agder bruker begrepet «haugiansk kapitalisme» for å forklare dette fenomenet.

Det vi nok også kan konkludere med, er at det haugianske samfunnsansvaret så langt ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener i den historiske beskrivelsen av norsk næringsliv og samfunnsutvikling. I det vi går inn i jubileumsåret 2021, hvor det er 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født, er det på tide at dette blir rettet opp.