Har selleri en «detox»-effekt, legger man på seg av å spise banan, og bør man egentlig spise brød? Hva skal til for å oppnå en sunn vekt, og hvordan skal man klare å holde den?

Sannsynligvis har du klødd deg i hodet over et av disse spørsmålene, og kanskje særlig i på denne tiden av året. Og hvor kan man egentlig finne svaret?

For mange kan det virke som om selv fagpersoner er uenige i spørsmål som dette. Faktisk viser en ny landsrepresentativ undersøkelse utført i oktober 2021 av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter at så mange som 54 prosent av den voksne befolkningen opplever at det er uenighet blant fagpersoner om hvilke mat- og drikkevarer som er sunne og hvilke som er usunne. Dette tilsvarer 2,3 millioner nordmenn.

Undersøkelsen viser også at hele 58 prosent av dem som opplever denne uenigheten blir forvirret over alle de ulike kostrådene som finnes på internett. Hvordan havnet vi her?

Forvirrende formidling

Det er mange utfordringer med kommunikasjon rundt kosthold. Det er en evig konflikt mellom å kommunisere tydelig, enkelt, forståelig og pedagogisk, og samtidig ta forbehold om at forskningen på noen områder er langt unna sikre konklusjoner – og langt unna de store overskriftene som media ønsker.

I dag kan i tillegg hvem som helst være ernæringseksperter. Personer med mangelfull fagkunnskap, men samtidig sterke kommersielle interesser, kan fritt fremme personlige og unyanserte erfaringer som fremstår som faglige sannheter. Det blir vanskeligere å vite hvem man egentlig bør lytte til.

Dessverre bidrar ofte pressens iver etter å skape debatt med mer forvirring enn folkeopplysning. Trangen til å alltid inkludere en motstemme skaper en falsk balanse hvor ulike synspunkter fremstår som likeverdige alternativer, selv når dette ikke er tilfelle. Dette forsterkes ytterligere når fagpersoner tidvis vegrer seg for å delta i debatter, som Forskerforum har omtalt, fordi det ofte kan straffe seg å stikke hodet frem som fagperson.

Da er det ikke rart at folk blir forvirret, eller at man får en oppfatning av at det er uenighet rundt hva som egentlig utgjør et sunt kosthold. En alvorlig konsekvens av slik matforvirring kan i verste fall være at man ikke orker å forholde seg til kostråd i det hele tatt, med alle potensielle helseutfordringer det kan medføre. Det er det siste vi som jobber med ernæring og folkehelse ønsker.

Generelt stor enighet i fagmiljøet

For midt oppi alle disse utfordringene tør vi påstå at det står et fagmiljø som egentlig er ganske enig om hva et sunt kosthold er. Ser vi mot den fagprofesjonen som faktisk har kompetanse i human ernæring; kliniske ernæringsfysiologer og fagpersoner med bachelor, master og doktorgrad i ernæringsfysiologi, er det generelt stor enighet.

De offentlige kostrådene på tvers av land er også i stor grad like. Det er ikke så stor uenighet verken nasjonalt eller globalt som mange dessverre kanskje har fått inntrykk av. Samtidig ønsker vi ikke å gi inntrykk av at det ikke eksisterer uenighet og diskusjon, men denne foregår på et mer detaljert nivå. Vi diskuterer for eksempel ikke om det er sunt å spise mer frukt og grønnsaker. Det er åpenbart et behov for å få frem dette.

Vi stiller oss bak de norske kostrådene for å fremme folkehelsen og forebygge livsstilssykdommer. Helsedirektoratets kostråd bygger på store mengder forskning, og representerer summen av enkeltstudier og kunnskapsoppsummeringer som foreligger per i dag. Forskningsgrunnlaget oppdateres jevnlig og neste oppdatering kommer i 2022.

Kostrådene er utformet som 12 enkle råd som tar utgangspunkt i helt vanlig mat: Grove kornprodukter, magre meieriprodukter, fisk, magert kjøtt, og rikelig med frukt og grønt. Vann som tørstedrikk, mindre tilsatt sukker og mindre salt, og tilstrekkelig daglig fysisk aktivitet. Kanskje dette oppleves som kjedelig, men det er samtidig ingen tvil om at dette er et sunt kosthold som vil bidra til både helsegevinster og store samfunnsøkonomiske besparelser. Kostholdsrådene er systematikk fremfor synsing, og livsstil fremfor diett.

Vanlig mat er bra nok

Vi lever i en tid med stor kjøpekraft, tilgjengelighet og utvalg som gjør at forbrukeres valg ofte baseres på lyster og følelser framfor fornuft og kunnskap. Vi har aldri hatt større mulighet til å spise sunt enn det vi har i dag, og samtidig har vi aldri problematisert kostholdet mer.

For oss fagpersoner i ernæring er det viktigere enn noen gang at vi er tydelige, når fake news, alternative fakta og personlige meninger hagler fra alle kanter.

Så om det fortsatt skulle være noen tvil: Det finnes råd du kan stole på, med dokumentert effekt, og som de fleste fagpersoner i ernæring stiller seg bak. Det å spise fullkorn, drikke mager melk, spise mer fisk, og fylle middagstallerkenen med minst en tredjedel grønnsaker hver dag er verken særlig kontroversielt eller omstridt, og heller ikke utdatert.

Det er kanskje ikke så sexy og revolusjonerende, men det enkle er ofte det beste: Vanlig mat, kombinert med sunne livsstilsvaner, er bra nok for de aller fleste. Det betyr ikke at det er lett, men det kan være nyttig for mange å huske på.

Kronikken er signert av:
Daniel Bieniek, master i samfunnsernæring og lektor ved Vestfold Telemark Ressurssenter
Kristin Lundanes Jonvik, klinisk ernæringsfysiolog og rådgiver i Sunn idrett og forsker ved Norges idrettshøgskole
Kristiane Stormoen, klinisk ernæringsfysiolog, prestasjonernæring
Samira Lekhal, overlege og ph.d., Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og grunnlegger av GreeNudge
Therese Fostervold Mathisen, ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold
Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog, ph.d., Vestre Viken, Bærum sykehus, Forebyggende Medisin og www.tinesundfor.no
Thea Myklebust-Hansen, master i folkehelsevitenskap, ernæringsrådgiver Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)
Thomas Olsen, postdoktor ved Universitetet i Oslo
Vegard Lysne, klinisk ernæringsfysiolog og postdoktor ved Haukeland Universitetssykehus

LES OGSÅ:

Populærvitenskap:

Hva vet vi om ultraprosessert mat?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap