I løpet av et år spiser vi i snitt to appelsiner hver måned, men i påskeuken spiser vi seks appelsiner hver, skriver forbruksforsker Annerchen Bahr Bugge.

Dette er påskens mest populære delikatesser, retter og matritualer

KRONIKK:Påskens mat og delikatesser er formet av gamle tradisjoner og spiller en viktig rolle i dagens feiring.

Annechen Bahr Bugge
Annechen Bahr Bugge Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet
Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Påsken er en av årets mest kjærkomne høytider, og mange nordmenn tilbringer påskeuken på hytta langs kysten eller i fjellet. 

Påske er riktignok en kristen feiring av Jesu oppstandelse, men markeres med både religiøse og sekulære tradisjoner.  Selv om påsketradisjonene ikke er like sterke som juletradisjonene, har påsken sine unike mattradisjoner og ritualer. Disse er påvirket av religion, kommersielle aktører, og utenlandske skikker. 

I denne artikkelen utforsker vi de mest populære delikatessene, rettene og matritualene som preger påskeuken, samt deres opprinnelse og utvikling.

God mat og gode måltider på hytta

Det finnes omtrent 450 000 hytter i Norge. En Sifo-undersøkelse fra 2023 viste at over halvparten av befolkningen tilbrakte tid på en hytte minst én gang i året, fordelt likt mellom fjell- og kysthytter. 

For mange er skigåing er en viktig del av hytteturen på "påskefjellet".

Av de i snitt 60 dagene folk tilbringer på hytta årlig, faller mange i påskeuken. Seks av ti anslo at de tilbrakte minst fem dager på hytta i mars-april.

Å nyte gode måltider er en viktig del av hyttelivet. 60 prosent svarte at dette var en vanlig aktivitet på hytta. Sosialt samvær og «hyttekos» var også populært, med 80 prosent som oppga dette som vanlig. Friluftsliv og turgåing toppet listen, med 81 prosent som drev med disse aktivitetene

Påskelammets symbolikk

Salget av lam øker betydelig i påsken. Nordmenn kjøper nesten tre ganger så mye lammestek i påskemåneden som i en vanlig måned. I en undersøkelse fra 2023 oppga 30 prosent at lammekjøtt var en del av deres påsketradisjon, hvor lammestek eller lammelår var de mest populære rettene.

Mest lest

I andre Mosebok kan vi lese om hvordan påsken innstiftes som et minnemåltid for å minne om israelittenes befrielse fra fangenskap. På den skjebnesvangre natten merket de sine dørkarmer med påskelammets blod, så Jahve, som brakte død til Egypts førstefødte, ville gå forbi. 

«Pesach», det hebraiske ordet for påske, betyr nettopp å gå forbi.

Påskens minnemåltid består av et helstekt lam, usyret brød og bitre urter, og hver del har en symbolsk betydning. Lammet refererer til blodet som frelste israelittene fra døden, og det usyrede brødet spises fordi israelittene måtte forlate Egypt i all hast, uten tid til å la brødet heve. De bitre urtene spises for å minnes de bitre årene i fangenskap. Måltidet skal spises i all hast.

Et minne om Moses

Påskebrød er en sterk tradisjon i mange land, med varierende former, innhold og ritualer. I flere sør-europeiske land pyntes bordet med dekorerte brød, i England serveres rosinfylte korsboller på langfredag, og i gresk påskebrød er det hele egg. 

I 2020 utlyste Opplysningskontoret for brød og korn en konkurranse om Norges beste påskebrød, og blant de 80 innsendte oppskriftene ble disippelbrød kåret til vinner. Dette brytebrødet er inspirert av Jesu siste måltid med disiplene på skjærtorsdag.

Matzah spises under jødenes påskefeiring. Det er et usyret brød laget av mel og vann, som bakes på under 18 minutter og ligner et flatbrød. Ifølge Bibelen rakk ikke kvinnene å vente på at brødet skulle heve før flukten fra Egypt. 

Den jødiske påsken varer i åtte dager, og i denne perioden er matzah det eneste brødet som kan spises for å minnes at Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt.

Barnas høydepunkt

I påskehøytiden dobles forbruket av egg i Norge. Vi spiser cirka 26 millioner egg i løpet av de fem påskedagene fra skjærtorsdag til 2. påskedag, noe som tilsvarer ett egg per nordmann hver dag. 

Kokte egg spist med skje er den klare favoritten, tett fulgt av eggerøre, hardkokte egg som pålegg, og egg med bacon. Hjemmebakte kaker og vafler rangerer også høyt, muligens fordi mange egg tømmes for dekorering. 

Les også:

Den eldste metoden for dekorering er å farge eggeskallene i et fargebad.

Servering av egg om morgenen på påskedagen ble en populær skikk fra tidlig 1900-tallet, spesielt blant de mer velstående. Dette hang sammen med at hønene begynte å verpe igjen etter vinteren, og påsken markerte slutten på fasteperioden, noe som førte til økt forbruk av egg og eggprodukter.

Påskeegget er en viktig del av dagens påskefeiring, spesielt for barn. Mange familier arrangerer påskeegg-jakt, hvor barna leter etter gjemte egg fylt med godteri. Det er vanlig å fortelle barna at påskeharen har lagt ut eggene. 

Denne tradisjonen, som har røtter tilbake til 1600-tallet i Tyskland, spredte seg til Norge på slutten av 1800-tallet. Skikken ble raskt populær da leke- og godteriprodusenter oppdaget det kommersielle potensialet i å produsere og selge påskeharer og egg.

Startskuddet for grill- og utesesongen

Å samles rundt bålet og grille pølser har blitt en viktig del av påskefeiringen, og salget av grillpølser øker betydelig i påskeuken. Grillpølser er enkle å tilberede over bål eller på en engangsgrill, og de passer perfekt til utendørs måltider. 

Påsken markerer starten på grillsesongen for mange, og grilling er en populær aktivitet.

Den første utepilsen inntas gjerne rundt påsketider og symboliserer at vinteren er over og at varmere tider er på vei

Grilling ble populært i Norge på 1960-tallet. I 1959 oversatte Thaulow den svenske Grillboken til norsk, og fremhevet at utegrillen, med sitt preg av opprinnelighet og friluftsliv, appellerte til nordmenn. 

Den lille kontakten med naturen gjorde tilberedningen av maten til en hyggestund. Tall fra Norske Spisefakta viser at seks av ti spiser matretter tilberedt på utegrill en gang i måneden eller oftere i sesongen.

Den første utepilsen inntas gjerne rundt påsketider og symboliserer at vinteren er over og at varmere tider er på vei. Selv om det vanligste er å drikke utepilsen på en uteservering, nyter mange den også på terrassen eller i hytteveggen. Antrekket er boblejakke og solbriller.

Påskens frukt og søtsaker

Påsken er en tid hvor frukt og søtsaker spiller en viktig rolle i våre ritualer, både som turmat og kosemat. Appelsiner er en frukt mange nordmenn forbinder med påsken. I løpet av et år spiser vi i snitt to appelsiner hver måned, men i påskeuken spiser vi seks appelsiner hver. 

Appelsin med sukkerbit, også kjent som «stormkyss», har lenge fungert som belønning til barna på tur.

Appelsiner var opprinnelig en sesongvare som ble solgt mellom jul og påske. De ble sett på som egnet proviant på skitur fordi de smakte godt, slukket tørsten, var lette å frakte, tålte støt og hadde lang holdbarhet. Appelsin med sukkerbit ble gjerne brukt som belønning til barna på tur, og denne godsaken ble kalt «stormkyss».

Kvikk Lunsj er også en påskefavoritt. Det spises mest i vinterperioden og aller mest i de tre ukene rundt påske, da spiser vi i snitt to Kvikk Lunsj per dag. Sjokoladekjeksen, oppfunnet i 1937, fikk sitt gjennombrudd under Vinter-OL i Oslo 1952 og har siden blitt markedsført som turmat, med praktisk informasjon for turgåere på innpakningen.

Den norske appelsinbrusen Solo ble lansert på 1930-tallet og er en påskefavoritt. Ringnes meldte i 2024 at rundt 7 millioner liter Solo og Solo Super selges i påsken, noe som tilsvarer over 20 prosent av det årlige salgsvolumet.

To påskefavoritter: Kvikklunsj og appelsin

Påsken er også en tid hvor vi spiser ekstra sjokolade og marsipan, formet som egg, kyllinger og harer. Marsipan kom til Norge på 1800-tallet og var opprinnelig et luksusprodukt for de rike, men har siden blitt en del av påskens godteri. Det var også på denne tiden de første sjokoladefabrikkene ble etablert i Norge.

Påskens mat og delikatesser, formet av gamle tradisjoner, spiller en viktig rolle i dagens feiring. Mange nordmenn nyter påskens spesialiteter på hytta, enten til fjells eller ved kysten. 

Gode måltider, sosialt samvær og «hyttekos» med frokostens egg, middagens lam, pilsen i hytteveggen og stormkysset på tur er sentrale deler av feiringen.

Referanser:

Les mer om mat på forskersonen:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

meninger mat påske kultur tradisjoner kronikk
Mer debatt fra Forskersonen og forskning.no:
Siste nyheter fra forskning.no

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS