Som en som vokste opp i Polen på 1990-tallet, hadde jeg en spesiell tilknytning til Pippi på grunn av hennes skøyeraktige karakter og budskapet om jenters styrke. Andre verk av Astrid Lindgren som «Alle vi barna i Bakkebygrenda», var vidt lest blant polske barn, ofte som obligatorisk lesning på skolen, skriver kronikkforfatteren.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Hvem vil lese Pippi på jiddisch?
KRONIKK: Oversetteren som brakte oss jiddisch-versjonen av «Harry Potter», tatt på seg en ny utfordring: å oversette en kjær skandinavisk klassiker: Pippi Langstrømpe.
Joanna ZofiaSpyraGjesteforsker og Stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Forlaget Olniansky
er klar til å utgi en jiddisch oversettelse av den populære barneboken «Pippi
Langstrømpe». Olniansky, et lite svensk forlag, har vært aktiv i mange år
og spesialiserer seg på oversettelser og originale verk.
Jiddisch, offisielt
anerkjent som et minoritetsspråk i Sverige siden 1999, nyter godt av betydelig
statlig støtte som omfatter ulike kulturelle initiativer som fjernsyns- og
radioprogrammer, språkkurs og utdanningsprosjekter.
Men hva er
egentlig jiddisch? Hvem snakker dette språket og hvem er det Olniansky utgir
denne oversettelsen for?
Et truet språk, Holocaust er årsaken
Jiddisch er et
språk som historisk har blitt snakket av askenasiske jøder. Det blander
elementer fra tysk, hebraisk, arameisk og slaviske språk. Lyden ligner ofte på
tysk, men med en unik rytme og intonasjon. Det er skrevet med et hebraisk
alfabet og leses fra høyre til venstre.
Språket anses nå som truet på grunn av den ødeleggende påvirkningen Holocaust hadde på dets morsmålsbrukere.
Før andre verdenskrig var jiddisch et
av de viktigste språkene blant jøder i Sentral- og Øst-Europa, uavhengig av
sosial status, religiøse praksiser eller kjønn.
Språket anses nå som truet på
grunn av den ødeleggende påvirkningen Holocaust hadde på dets morsmålsbrukere.
I dag snakkes
jiddisch av en mangfoldig gruppe, hovedsakelig blant ultra-ortodokse jødiske
samfunn i Israel og USA. Disse samfunnene, som ofte er lukkede, er blitt
portrettert i medier som Netflix-seriene «Shtisel» eller «Unorthodox» som gir et innblikk i deres liv og språklyder.
Annonse
Komplekst og verdsatt av mange
Nikolaj Olniansky,
grunnleggeren av forlaget, opplyser at bøkene deres selges hovedsakelig i USA, med en voksende interesse i
Tyskland, Frankrike og Skandinavia, inkludert Norge. Demografien til personer
som bruker jiddisch og potensielt er interessert i publikasjoner på jiddisch,
er fascinerende.
Jiddisch er et
studieemne innen akademia, verdsatt for sine språklige kompleksiteter og som et
vindu til kulturelle og historiske sammenhenger. For eksempel har Lund Universitet nylig lansert et omfattende studieprogram i jiddisch som lar studenter
fordype seg i lingvistiske utfordringer.
Interessant nok
har jiddisch også tiltrukket seg oppmerksomhet fra skeive miljøer. Mens
årsakene varierer, spekuleres det i at språkets historiske marginalisering gjør
det tiltrekkende. I tillegg og overraskende nok er det mange ikke-jøder som
lærer jiddisch, noe som reflekterer dets brede kulturelle appell.
Hvert år tilbys
intensive sommerspråkkurs over hele verden som gir en mulighet
til å aktivt engasjere seg i læringen av jiddisch. Dette i motsetning til
passive møter med språket.
Blander inn ord i dagligtale
Imidlertid, læres jiddisch ofte i en «post-vernakulær»-kontekst,
noe som betyr at det kanskje ikke brukes daglig som kommunikasjonsmiddel, men
knytter deltakere til deres arv, kultur eller personlige interesser.
De
inkorporerer ofte jiddiske ord i sitt daglige språk, og blander dem med
morsmålet sitt. Dette er ganske vanlig i engelsktalende samfunn, hvor ord som «schmooze» (småprate), «kvetch» (klage), eller «schlep» (slepe) ofte brukes.
Annonse
Fra Harry Potter til Pippi
Forlaget Olniansky
fikk betydelig oppmerksomhet for sin jiddiske oversettelse av «Harry
Potter», og appellerte ikke bare til flytende jiddishtalende, men også til
samlere av sjeldne utgaver.
Nå har Arun Schaechter Viswanath, oversetteren som
brakte oss jiddisch-versjonen av «Harry Potter», tatt på seg en ny utfordring: å
oversette en kjær skandinavisk klassiker: Pippi Langstrømpe.
Arun, som vokste
opp i et jiddisch- og tamilsktalende hjem med sterke familietradisjoner i å
fremme jiddisch som et språk, møtte spennende oversettelsesutfordringer med
Pippi. For eksempel, når Pippi skriver invitasjoner til bursdagsfesten sin,
gjenspeiler stavingen hennes mer talespråk enn formelle regler.
Jiddisch, som historisk sett har vært språket til den jødiske diasporaen, representerer en rik kulturell arv. Men det har også noen ganger stått i opposisjon til sionistiske idealer som favoriserte hebraisk som det nasjonale språket for jødene.
I stedet for å
skrive: «Tommy och Annika ska komma till Pippi på födelsedagskalas», skriver hun «TMmY Å aNiKA SKA kOmA tiL PIppi på FölSeKaLAs.» Pippi
utelater stumme stavelser og blander store og små bokstaver. Imidlertid er
jiddisch et nesten helt fonetisk språk og bruker ikke store bokstaver.
For å
håndtere denne utfordringen, engasjerte Arun sin 8 år gamle nevø, som snakker
flytende jiddisch men lærer fortsatt å skrive. Arun ga den korrekte teksten til
nevøens mor, som deretter dikterte den til ham. Resultatet var flott, med noen
stavinger påvirket av jiddische dialekter og kreative tolkninger av
hebraisk-opprinnelige ord.
Astrid Lindgren mye lest i Polen
Som en som
vokste opp i Polen på 1990-tallet, hadde jeg også en spesiell tilknytning til
Pippi på grunn av hennes skøyeraktige karakter og budskapet om jenters styrke. Andre
verk av Astrid Lindgren som «Alle vi barna i Bakkebygrenda», var vidt
lest blant polske barn, ofte som obligatorisk lesning på skolen.
Annonse
Mens Pippis
budskap er universelt, har den utvilsomt en dyp betydning for det skandinaviske
publikum og en spesiell plass i hjertet til det svenske forlaget.
Utgivelsen har
som mål å appellere til skandinaviske jøder, selv om antallet deres er lite og
jiddisch-lesere enda færre. Jødiske organisasjoner i Skandinavia møter
utfordringer, spesielt i lys av den pågående konflikten mellom Israel og Gaza,
selv om deres aktiviteter ikke har noen direkte forbindelse til hendelser i
Midtøsten. De kan møte økt press og negative holdninger fra omgivelsene, noe
som kan gjøre det vanskeligere å fokusere på kulturelle og samfunnsorienterte
prosjekter.
Viktig symbolbærer
Jiddisch, som
historisk sett har vært språket til den jødiske diasporaen, representerer en
rik kulturell arv. Men det har også noen ganger stått i opposisjon til
sionistiske idealer som favoriserte hebraisk som det nasjonale språket for
jødene.
Dette legger til et lag av kompleksitet i samtaler og diskusjoner, da
jiddisch ikke bare er et språk, men også en symbolbærer for visse historiske og
ideologiske strømninger. Å forstå disse nyansene kan være utfordrende for
utenforstående som kanskje ikke er kjent med den interne dynamikken i jødisk
historie og kultur.
Derfor må
forlaget nøye vurdere hvordan de promoterer boken og hvilke målgrupper de
retter seg mot. Det krever en en følsom tilnærming til hvordan jiddischens
rolle og betydning presenteres.
Annonse
Krevende balanse og planlegging
Forlaget må balansere mellom å bevare den
kulturelle integriteten og å gjøre boken tilgjengelig og attraktiv for en
bredere leserkrets. Dette innebærer strategisk markedsføring, engasjement med
jødiske samfunnsorganisasjoner, og kanskje også utdanningsinitiativer for å øke
bevisstheten om jiddischens kulturelle verdi blant nye grupper.
Alt dette
krever en nøye planlagt tilnærming for å sikre at boken når sitt fulle
potensial blant skandinaviske jøder og andre interesserte lesere på verdensbasis.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?