Kunstig intelligens, ofte kalt AI, er en revolusjonerende teknologi. Men historiene som fortelles er ofte altfor gode til å være sanne, og det er ikke lett å skille fakta fra grenseløse overdrivelser på godt og vondt. AI overdrives ofte så mye at det aller mest ligner parodier. Noen ganger fremstilles AI som en del av en dystopisk verden hvor vi alle er tvunget til å gi fra oss våre mest personlige opplysninger til overvåkende tech-giganter, mens i andre situasjoner blir AI beskrevet som et teknologisk vidunder som snart kommer til å beherske alt det vi mennesker klarer.

Her er ti vanlige myter om kunstig intelligens som egentlig bare er sludder.

1. «AI er for det meste en bløff»

AI er ikke en bløff. Vi har kunstig intelligens rundt oss hele tiden, og den blir stadig bedre og mer anvendelig. Når du åpner smarttelefonen med ansiktsgjenkjenning, når en hørselshemmet får stemmene automatisk tolket, når dataprogrammene automatisk oppdager øyesykdommer eller kreftceller, når hatefulle ytringer blir fjernet fra Internett, når nettbutikken foreslår varer for deg, eller når den nye bilen din stopper fordi bilen foran bråbremser uten at du merker det – alt dette er eksempler på AI som er blitt tatt i bruk de seneste årene. Lignende teknikker er på full fart inn på mange andre områder også.

2. «Det er ingen enighet om hva AI er »

Det er en utstrakt myte at vi ikke er enige om hva AI faktisk er. Sannheten er AI var definert allerede på 1950-tallet – og disse definisjonene har vi holdt oss til siden. Kunstig intelligens er når intelligent oppførsel skjer i et ikke-biologisk materiale, som en del av et dataprogram eller i en robot. Intelligens innebærer i denne sammenhengen kompleks problemløsning.

Hvis et dataprogram klarer å løse et vanskelig problem, det være seg å løse utfordrende regneoppgaver eller å spille vanskelige brettspill, har den en intelligent oppførsel og faller innunder begrepet kunstig intelligens. Det viser seg at dataprogrammene blir virkelig intelligente når vi lærer dem opp framfor å programmere alle detaljene. Da kalles dataprogrammene også for maskinlæring.

3. «AI blir fort fordomsfull og diskriminerende »

Det finnes flere eksempler på AI som oppfører seg diskriminerende og fordomsfullt, slik som roboter på sosiale medier som hyller Hitler og ansettelsealgoritmer som fjerner alle kvinner fra jobbsøkelister.

En AI kan oppdage mønstre i datamaterialet den får tilgang til. For eksempel kan den skille mellom gode og dårligere jobbkandidater ved å lete igjennom tidligere ansettelser. Dersom du nesten utelukkende har ansatt menn, vil en AI finne ut at det å være mann er en fordelaktig egenskap hvis man vil jobbe hos deg. Dersom du har hatt en mer likestilt praksis, er det heller ingen fare for at AIen blir fordomsfull.

Når en AI diskriminer skyldes feilen alltid dataene vi har dyttet i den. Ofte er det vi mennesker som har oppført oss dårlig og deretter gitt informasjonen videre til dataprogrammene.

4. «Vi forstår ikke hva AI gjør»

Mange tror at vi mangler innsikt i hvordan AI løser de oppgavene de mestrer, og derfor kan AI ikke brukes til viktige oppgaver som å behandle lånesøknader eller diagnostisere sykdommer.

Sannheten er helt motsatt: Vi forstår veldig godt hvordan dagens kunstig intelligens fungerer. Vi kan følge hvert eneste steg i algoritmene, både når de gjør feil og når de gjør rett. Hvis en AI for eksempel blir brukt til å behandle lånesøknader, er det nokså trivielt å finne ut hvordan den prioriterer, og rette problemet dersom den for eksempel behandler menn annerledes enn kvinner.

5. «Siden datamaskinene blir stadig raskere, blir AI like smart som mennesker »

Datamaskinene vi har på skrivebordene forbedres hele tiden, men selv om datamaskiners kapasitet forsetter å øke, er det lite sammenheng mellom dens hastigheten og hvor avanserte oppgaver en AI kan løse. En rask datamaskin gjør at en AI kan bruke kortere tid på å trene seg opp, men det gjør ikke at AIen blir smartere. Det er altså ingen sammenheng mellom hvor rask en datamaskin er og hvor intelligent en AI blir.

6. «AI gjør at jobber forsvinner»

En gang fantes det gatelykttennere og telefonoperatører, men disse ble overflødige. All teknologisk utvikling fører med seg at noen yrker forsvinner mens nye oppstår. AI er ikke noe unntak.

Det er derimot lite som tyder på at legene, lærerne, eller mellomledere forsvinner, slik det ofte postuleres. Innføringen av AI innebærer, i all hovedsak, at en rekke oppgaver i mange yrker automatiseres.

7. «AI vil aldri bli flinkere enn oss mennesker »

Det er helt riktig at vi mennesker kan løse de aller fleste problemer bedre enn AI kan. Men en riktig trent AI kan klare å gjøre det veldig bra på flere spesialiserte, men ganske smale, oppgaver, som for eksempel å tilrettelegge reklame, stille flere medisinske diagnoser, og oppdage banksvindel eller diskriminering. Når oppgavene er dataintensive og krever en form for logikk, passer de typisk veldig godt til AI.

8. «Før eller siden får vi roboter med superintelligens »

Superintelligens er en intelligens som langt overgår menneskenes. Vi har sett det i filmrobotene Terminator og HAL-9000, og i dokumenter som iHuman hvor det presenteres som nærmest et uunngåelig framtidsscenario.

Realiteten er at vi ikke ser noe tegn til at dette kommer til å skje. Det å vente på superintelligens er som å vente på romvesener som har reist fra andre planeter eller fremtidsmennesker som har reist tilbake i tid for å besøke oss. Vi har ingen bevis for at det aldri kan skje, men enn så lenge er det bare fantasi.

9. «AI vil føre til personvernets død »

Det er sant at AI kan brukes til automatisk overvåking, enten via mobil-apper eller av alle innbyggerne slik det gjøres i enkelte deler av Kina. Med dette i tankene er det lett å forestille seg at AI går på tvers av personvern. Sannheten er derimot at i Europa står personvernet sterkere enn noen sinne, og selv om vi har sett tilfeller av AI-løsninger som misbruker personvernet, er dette relativt sjeldent. Dersom AI brukes til overvåkning er det fordi vi mennesker har instruert den til det, ikke på grunn av dens egne onde vilje. AI har ingen fri vilje.

10. «AI betyr ingen ting for meg »

Det er selvsagt vanskelig å spå hva AI kommer til å bety for hver og en av oss. Inntoget av AI kan sammenlignes med da datamaskinen kom 80-tallet, eller da disse datamaskinene ble koblet opp mot Internett på 90-tallet, eller da smarttelefonen ble en del av hverdagen vår på 2000-tallet. Det var ikke slik at vi fikk en helt ny verdensorden, men en litt enklere og (stort sett) bedre hverdag. Akkurat slik er det med AI også.