I Norge og Sápmi kan vi være stolte av at vi er gode på urfolksrettigheter. Innsatsen samiske organisasjoner, aktivister og politikere har gjort for å synliggjøre konsekvenser av kolonisering og fornorskning, har gjort demokratiet i Norge bedre.

Urfolksrettigheter og Sametinget er institusjoner som bidrar til at vilkårene for anerkjennelse for samer er bedre enn for urfolk i de fleste land. 6. februar er en god anledning til å feire dette.

Rettigheter og realiteter

Nasjonaldagens historie er nettopp knyttet til en politisk pioner: Sørsamiske Elsa Laula Renberg stod i spissen for organiseringen av det første samiske landsmøtet i Tråante (Trondheim), 6. februar 1917. I en tid der hun møtte stor motstand, som same og som kvinne, kjempet hun for likeverd.

Rettigheter er ikke det samme som realiteter. Selv om samiske barn har rett til opplæring i og på samisk, er det ikke gitt at de får et skikkelig tilbud. Barnehager, skoler og lærerutdanninger har akutt mangel på lærere med kompetanse i samiske språk og kultur. Læreplaner slår fast at alle elever og studenter i Norge har rett på kunnskap om samisk kultur, historie og samfunnsliv, men vi vet at dette i varierende grad blir realisert i praksis.

Kulturell overlevelse

Høsten 2021 slo Høyesterett fast at Norge brøt samers menneskerettigheter knyttet til kulturutøvelse, da det ble gitt tillatelse til å oppføre vindmøller i reinbeiteområder på Fosen. Samisk reindrift er ikke bare en næring som (et fåtall) samer livnærer seg av. Det er også en sentral arena for videreføring av samisk kultur. Dermed innebærer truslene mot samiske rettigheterogså en trussel mot kulturell overlevelse.

Hvis vi som samfunn i fremtiden skal bli bedre på å ivareta samiske interesser, må vi utdanne barn og unge med solid innsikt i samiske forhold. Barnehage, skole og lærerutdanninger har en nøkkelrolle. Det viktigste er å få samisk ungdom til å satse på læreryrker, men kanskje må flere krefter til. Burde lærerstudenter i hele landet få anledning til å lære seg et samisk språk? Gjør vi nok for å sikre at det blir laget lærebøker på samisk? Inkluderer vi samiske kunnskaper på egne premisser, eller blir det mest et avstandsblikk?

Mer enn et årlig stønt

Mange barnehage- og grunnskolelærere fikk kanskje med seg fra utdanninga at det å synliggjøre samisk kultur ikke må reduseres til et årlig stønt. Da jeg analyserte lærebøker for barnetrinnet, så jeg at fremstillingen av den samiske nasjonaldagen innebar en eksotisering av det samiske. Mens 6. februar ble fremstilt som en festdag der folk pyntet seg, ble historien om 17. mai beskrevet i detalj som en viktig politisk hendelse.

Når Rammeplan for barnehager sier at barna skal «utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet», og skolens læreplan slår fast at «urfolksperspektivet skal være en del av elevenes demokratiopplæring», er det ikke tilstrekkelig med en prosjektuke i februar. Det betyr selvsagt ikke at det ikke er viktig, og riktig, å feire den samiske nasjonaldagen.

Kofte på utstilling

I vårt nylig utgitte Refleksjonsverktøy for arbeid med samiske perspektiver i lærerutdanningen, skriver grunnskolelærer Oda Kjær Eriksen om sine erfaringer som lulesamisk elev ved en majoritetsnorsk skole. Oda formidler nært og personlig hvordan hun som barn stolt kledde seg i kofta 6. februar, men ble skuffet over at hun ikke fikk feire dagen på skolen. Isteden måtte hun gå fra klasserom til klasserom og vise fram kofta.

Oda, og alle andre samiske barn i Norge, fortjener å oppleve tilhørighet og stolthet, uavhengig av hvor de bor. En felles feiring av 6. februar er en god arena for dette. Samtidig må ikke nasjonaldagens historie og innhold glemmes.

Oppfordre skolen eller barnehagen til dine barn om å benytte dagen til å fortelle om det første samiske landsmøtet. Sett deg inn i politiske saker som angår samiske folk og samfunn i dag. Og, om du ikke behersker noen samiske språk, lær deg å si gratulerer med dagen på minst ett av dem:

• Nordsamisk: Lihkku beivviin!
• Sørsamisk: Læhkoeh biejjine!
• Lulesamisk: Vuorbbe biejvijn!

LES OGSÅ:

Mange ser på rasisme som noe overdrevent, noe som ikke skjer i Norge

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap