Det er lett å la seg motivere av de sterke følelsene vi opplever under humanitære katastrofer og tenke at alle bidrag er bedre enn å gjøre ingenting.

Forskning viser at det ikke er tilfelle. Anslag fra tidligere kriser viser at så mye som to tredeler av private donasjoner som ankommer kriseområder ikke kan brukes og derfor ikke burde ha blitt sendt.

Det var tilfellet under jordskjelvet i Haiti i 2010, under tyfonen på Filipinene i 2013, og det ser også ut til å bli tilfellet Ukraina i 2022. En studie av nyhetsoppslag i fem europeiske land inkludert Polen første uken i mars viser at folks giverglede raskt førte til logistikkutfordringer for mottakerlandene. Det kom for mye, for fort, og heller ikke det det var størst behov for.

Selv var jeg på Filippinene i 2013 og så de enorme mengdene med ubrukelige saker stablet inn på lagrene til det lokale røde kors – ting de ikke visste hva de skulle gjøre med eller av.

Gi heller penger

Gamle barneleker, klær, ekstra sengetøy, mat og liknende vil i de fleste tilfeller ikke kunne tas i bruk når det ankommer. Det kan være fordi ting er pakket feil og ikke kan distribueres, fordi de er skadet under transporten, eller rett og slett fordi det er umulig for private givere å vite nøyaktig hva som trengs på bakken.

Uegnet materiell må sorteres, pakkes om, lagres eller kastes. Det opptar arbeidskraft og lagerkapasitet som burde bli brukt på nyttigere ting. Lastebiler bruker også unødvendig plass på allerede overfylte veier.

Det beste du kan gjøre er å donere penger til anerkjente organisasjoner, som Caritas, Røde Kors, UNICEF, Redd Barna, eller Flyktninghjelpen.

Slike organisasjoner vet hva det er behov for, hvordan de best skal bruke midlene de mottar og har erfaringen og ressursene som trengs for å bruke donasjonene mest mulig effektivt. De har logistikken på plass og de kan kjøpe ting lokalt.

Et godt alternativ er å støtte anerkjente lokale hjelpegrupper som for eksempel Caritas Polen og Ukraina, Ukraina Røde Kors, Voices of Children Foundation, Razom for Ukraine og andre.

Hvordan hjelper du flyktninger i Norge?

UDI anslår at det vil komme minst 30.000 ukrainske flyktninger i løpet av 2022. Også her er det viktig å tenke over hvordan man best kan bidra, og huske på at denne situasjonen vil vare i lang tid. Du kan hjelpe på mange måter i lang tid fremover, også etter at medienes søkelys forsvinner fra situasjonen.

Husk at ikke alle trenger å sette i gang noe eget. Forskning viser at det under store kriser er for mange initiativer, for mange organisasjoner som alle ønsker å gjøre sin egen «greie» – det gir ofte overlapp på noen felter og mangler på andre på grunn av dårlig samarbeid.

Før du sender noe til mottakene som etableres nå, spør hva de trenger og når de trenger det. Bruk også din egen kompetanse og tenk over hva du kan hjelpe med på sikt. For eksempel kan yogalærere invitere til gratis yoga, og kan du russisk eller ukrainsk kan du bidra som tolk.

Alle kan melde seg som frivillige eller inkludere flyktninger sosialt, for eksempel ved å invitere kvinnene inn i sine nettverk.

LES OGSÅ:

Hvordan kan vi hjelpe krigens tapere inn i det norske samfunnet?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap