Mange sykepleiere vet at dette er informasjon som denne pasientgruppen ønsker. Likevel oppgir pasienter at både informasjon og rådgivning knyttet til seksuell helse er for dårlig, for tilfeldig eller totalt fraværende, skriver Anita Paulsen.
Mange sykepleiere vet at dette er informasjon som denne pasientgruppen ønsker. Likevel oppgir pasienter at både informasjon og rådgivning knyttet til seksuell helse er for dårlig, for tilfeldig eller totalt fraværende, skriver Anita Paulsen.

Sykepleiere må tørre å spørre kreftpasienter om seksuell helse

KRONIKK: Kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft får ikke nok informasjon om hvordan den seksuelle helsen deres kan rammes

Publisert

Behandlingen for gynekologisk kreft avhenger av hvor omfattende sykdommen er på det tidspunktet den oppdages, men kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling er vanlig.

Dessverre er det slik at denne behandlingen, som gjør at flere overlever og lever med kreft, også kan føre til utfordringer for den seksuelle helsen.

Forskning viser at kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft, har flere utfordringer knyttet til seksuell helse enn normalbefolkningen. Og de ønsker informasjon om dette.

Disse utfordringene kan være bekymringer knyttet til å prestere seksuelt, nedsatt seksuallyst, bekymringer for et eventuelt parforhold, smerter ved samleie eller endringer i skjeden for å nevne noe.

Mer enn det «tradisjonelle» samleiet

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer seksuell helse som «en tilstand av fysisk, følelsesmessig, psykisk og sosialt velbefinnende i forhold til seksualitet: ikke kun fravær av sykdom, funksjonssvikt eller manglende helse» og altså noe annet enn, eller mer enn, det «tradisjonelle» samleiet.

Det er viktig at sykepleiere kjenner til dette. Min egen erfaring som sykepleier gjennom snart 20 år og sexologisk rådgiver i 12 av dem, tilsier at mange tar kontakt når det oppstår problemer knyttet til det å kunne gjennomføre nettopp samleie.

Ved å bruke WHOs definisjon har jeg hatt mange gode samtaler om hva seksualitet også kan være utover det fysiologiske. Jeg har hørt om kilde til nytelse, glede, lyst, frihet, kjærlighet og positive erfaringer.

Men også at det kan være forbundet med skam, sjenanse, avvisning, krenkelser eller sorg over noe man har mistet – eller aldri har hatt.

Sykepleiere snakker ikke nok om seksuell helse

I Helsedepartementets Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022), vektlegges det at seksualitet er viktig i alle livets faser og bidrar til god livskvalitet.

Forskning viser også at mange sykepleiere vet at dette er informasjon som denne pasientgruppen ønsker. Likevel oppgir pasienter at både informasjon og rådgivning knyttet til seksuell helse er for dårlig, for tilfeldig eller totalt fraværende.

Vi vet litt om hvorfor det er slik; til tross for at sykepleiere og annet helsepersonell vet at det er viktig oppgir de i studier at de synes det kan være flaut og prate om og at de mangler både verktøy og kunnskap om tema.

Enkelte oppgir også at de ikke opplever det som deres ansvar eller at de har nok tid og ressurser til rådighet.

Vi vet også at dersom noe skal endres, så må noen bestemme det. Støtte og positiv holdning fra ledere kan være avgjørende når man skal innføre noe nytt basert på forskning og erfaring. I denne sammenheng er nærmeste leder viktig, men også sykehusledelse og politiske ledere vil være essensielle.

Skal ta opp seksuell helse i pågående studie

I vår studie som startet november 2019, sørger vi for alt dette er på plass. Studien skal inkludere totalt 700 pasienter som er behandlet for gynekologisk kreft, fordelt på 10 sykehus i Norge.

I løpet av tre år skal fem sykehus endre kontrollopplegget for denne pasientgruppen, mens fem sykehus vil gjøre som før. Ved de fem sykehusene som gjør endringer vil blant annet sykepleier erstatte lege i halvparten av konsultasjonene.

Sykehusene som deltar i LETSGO-studien:

  • Intervensjonssykehus: Sørlandet sykehus Kristiansand, Sykehuset i Vestfold, Stavanger Universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge og Akershus Universitetssykehus.
  • Kontrollsykehus: Sørlandet sykehus Arendal, Sykehuset i Østfold, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet, Nordlandssykehuset og St. Olavs Hospital.

Seksuell helse er et av flere tema sykepleierne skal ta opp med pasientene når de kommer til kontroll. I en del av studien vil vi utforske pasienter og sykepleieres erfaring med informasjon, rådgivning og veiledning om seksuell helse. Vi vil bruke både spørreskjemaer og intervjue pasienter og sykepleiere.

Sykepleierne ved de sykehusene som gjør en endring har på forhånd gjennomgått e-læringsmoduler og et to-dagers kurs der seksuell helse var et av flere tema. De har også mulighet for veiledning underveis i studien. Etter ett år vil de også få ett oppfølgingskurs.

Ikke alle har tilgang på sexologisk rådgiver

Dersom utfordringene er større enn det informasjon og enkle råd kan bidra med skal sykepleiere henvise pasientene til sexologisk rådgiver. Dessverre er det ikke slik i dag at alle pasienter har tilgang på sexologisk rådgiver gjennom spesialisthelsetjenesten.

Skal vi i fremtiden klare å gjennomføre anbefalinger fra revidert Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for gynekologisk kreft, bør slike stillinger opprettes. Her står det nemlig at henvisning til sexolog eller sexologisk rådgiver skal vurderes for noen grupper.

Mitt ønske er at alle som går gjennom behandling for gynekologisk kreft skal få tilbud om sexologisk rådgivning. Og så kan pasienten selv heller velge og takke nei.

Sykehusene som gjør endringer i vår studie har denne muligheten med ett unntak, der pasientene må reise forholdsvis langt for å motta sexologisk rådgivning. Vår tanke er også at veldig mye kan løses i møte med dedikerte sykepleiere som har de riktige verktøyene, tiden og rommet.

I 2012 utgav Kunnskapssenteret en rapport som blant annet viste at hos kvinner med gynekologisk kreft så ble seksualfunksjon bedre etter kortvarig seksualterapeutisk innsats.

Tør å spørre!

Vi håper at vår studie vil bidra til å finne ut om sykepleier kan ha en viktig rolle i den seksuelle rehabiliteringen etter behandling for gynekologisk kreft. Vi må fortsatt vente noen år før vi har resultater fra vår forskning. I mellomtiden vil vi oppfordre sykepleiere – og annet helsepersonell til å tørre å spørre!

Det kan hende det er litt flaut og at man mangler noe kunnskap, men det er vår plikt og vårt ansvar og spørre; gjennom våre yrkesetiske retningslinjer forplikter vi oss til å holde oss oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget fagområde og bidra til at ny kunnskap anvendes i praksis.

Som sykepleier skal vi også ivaretar den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg. Helhetlig omsorg innebærer at også seksuell helse spørres om og snakkes om.

Kildene bak kronikken:

Walker L. mfl: Assessing the utility of a distress screening tool at capturing sexual concerns in a gyne-oncology follow-up clinic. Supportive Care in Cancer. 2018;26(3):887-93.

Abbott-Anderson K, Kwekkeboom KL. A systematic review of sexual concerns reported by gynecological cancer survivors. Gynecol Oncol. 2012;124(3):477-89.

Bakker RM, mfl: A nurse-led sexual rehabilitation intervention after radiotherapy for gynecological cancer. Support Care Cancer. 2017;25(3):729-37.

Ratner ES m.fl: Sexuality and intimacy after gynecological cancer. Maturitas. 2010;66(1):23-6.

Cook O, m.fl: Experiences of gynecological cancer patients receiving care from specialist nurses: a qualitative systematic review. JBI Database of Systematic Reviews & Implementation Reports. 2017;15(8):2087-112.

McCallum M. m.fl: Filling in the gaps: Sociodemographic and medical predictors of sexual health and other supportive care needs, and desire for help in gynecological cancer survivors. Canadian Oncology Nursing Journal. 2017;27(3):251-67.

Sekse RJT, m.fl: Shyness and Openness—Common Ground for Dialogue Between Health Personnel and Women About Sexual and Intimate Issues After Gynecological Cancer. Health Care for Women International. 2015;36(11):1255-69.

Gilbert E, m.fl: Talking about sex with health professionals: the experience of people with cancer and their partners. European Journal of Cancer Care. 2016;25(2):280-93.

Organization WH. World Health Organization. Defining Sexual Health: Report of a Technical Consultation on Sexual Health 28–31 January 2002, Geneva. Geneva, Switzerland: World Health Organization; 2002.

Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Helse- og omsorgsdepartementet; 2016.

Reese J, m.fl: Patient-provider communication about sexual concerns in cancer: a systematic review. Journal of Cancer Survivorship. 2017;11(2):175-88.

Flynn KE, m.fl: Patient experiences with communication about sex during and after treatment for cancer. Psycho-Oncology. 2012;21(6):594-601.

Røkholt G, m.fl: Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Nordisk sygeplejeforskning. 2017;7(3):195-208.

Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for gynekologisk kreft. Oslo: Helsedirektoratet; 2020.

Landmark BF m.fl: Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer. Kunnskapsenteret; 2012.