Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I går lanserte vi det åpent tilgjengelige og fagfellevurderte Nordisk tidsskrift for oversettelses- og tolkeforskning. Med tidsskriftet ønsker vi å bidra til å samle og synliggjøre forskningsmiljøene knyttet til oversettelse og tolking i Norden, og dermed gjøre litteratur om temaet tilgjengelig for flere.

Usynlige tjenester

Vi tenker ikke over det, men vi benytter oss av det døgnet rundt: Nyhetene vi ser og hører om morgenen, avisen, bruksanvisningen, romanen eller fagboken vi leser i løpet av dagen, filmen vi ser på TV om kvelden og nettsiden vi henter informasjon fra om natten.

Alt dette er svært ofte gjort tilgjengelig for oss gjennom nettopp tolking og oversettelse.

Dette er usynlige tjenester vi tar for gitt, og uten å være klar over all den den språklige, terminologiske og kulturelle kompetansen som ligger bak.

Merarbeid og uønskede kostander

Vi som jobber på feltet er svært opptatt av kvalitets- og kompetanseaspektet i tolke- og oversettertjenester, at dette må inn i alle profesjonsutdannelser og knyttes til inkludering, medborgerskap og rettsikkerhet.

Språktjenester oppfattes dessverre ofte som en administrativ rutine og det er vanskelig å få gehør for kompetanseaspektet. I 2024 publiserte derfor forskere ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved OsloMet en vitenskapelig artikkel om skriftlig oversettelse i offentlig sektor som synliggjør oversettelse som en

blindsone i norsk forvaltning.

Hvorfor kommer vi tilbake til dette med synlighet? Og hvorfor «blindsone»?

Jo, fordi – med noen hederlige unntak – antar både forskere, undervisere, tjenesteytere eller andre som benytter seg av oversettelse eller tolking at det er snakk om tjenester som ikke krever spesialkompetanse. Det tenkes kanskje at alle som kan flere språk faktisk kan oversette og tolke.

Oversettelse og tolking oppleves gjerne som merarbeid og knyttes til (uønskede) kostander. I VG 20. februar kommer det fram at tester og sjekklister for utredning av psykoser ikke er oversatt til norsk grunnet kostnader.

Psykiateren som uttalte seg, påpekte at man da kun står igjen med klinisk skjønn som verktøy. Et bredere skjønnsdomene øker risikoen for feilvurderinger. Oversettelse og/eller tolking vil ofte kunne være en nødvendig metode for kvalitetssikring av tjenester, noen ganger knyttet til liv og død.

Oversett og utelatt

Kvalifiserte oversettere og tolker har ved siden av sin språkkompetanse, etisk bevissthet, de kjenner kulturer, fagfeltene de jobber i, hvor de kan finne troverdige kilder med mer.

Oversettelse er et bredt fagfelt som dekker mange sjangre og medier (skriftlig, muntlig, audiovisuelt, og så videre). Usynlighet er likevel en fellesnevner over hele feltet. Selv i litterær oversettelse der oversettere har opphavsrett og dermed er «eiere» av verkene de oversetter.

Til tross for hyppige påminnelser fra profesjonsutøvere og deres foreninger, opplever de likevel systematisk å bli oversett og utelatt i aviser, på nettsider og andre steder hvor verkene deres omtales og siteres.

Oversettelse i fagspråk

Tekniske bruksanvisninger, pakningsvedlegg for legemidler og lokaliserte programvarer blir også oversatt. Den slags oversettelse kaller vi fagoversettelse fordi de ulike fagområdene har spesialiserte språklige egenskaper og bruker sin egen, faste terminologi.

Fagoversettelse er et stort felt som dekker alt fra oversettelse av internasjonale lover til vitikultur. Men i motsetning til litterær oversettelse eller filmteksting, hvor oversetter vanligvis nevnes med navn, finner vi nesten aldri indikasjoner på at vi leser en oversatt tekst.

Hvis vi ser på en teknisk bruksanvisning som inneholder tolv språk, vet vi ikke hva som er kildespråket og hva som er oversatt tekst. Oversetterne er helt usynlige, og vi skjenker dem ingen tanker før vi eventuelt oppdager noe merkelig i teksten. Som når slagordet for kaffekvernen blir «Reis deg og slip».

Kanskje maskinoversettelse?

Maskinoversettelse og KI har de siste tiårene påvirket oversettelsesfeltet sterkt. Med teknologien kom mange fordeler, men også noen ulemper. Tekstmengdene som trenger oversettelse i dag er enorme og ville være vanskelig å håndtere uten hjelp av teknologier.

Oversettelsesteknologi kan fremme effektivitet og redusere kostnader og er velkommen hjelp når det som skal oversettes er ensformige eller enkle tekster. Men kvaliteten på automatiske oversettelser er ofte ikke god nok – det gjelder selv for norsk-engelsk maskinoversettelse og stemmer svært ofte for andre språkkombinasjoner.

Derfor trenges kompetente oversettere i prosessen. Det samme gjelder for automatisk genering av tale på et annet språk. Det kan være et godt hjelpemiddel på ferie, men vi kan ikke stole på det i profesjonelle kontekster.

Mens maskinoversettelse kan være en hjelp i mange situasjoner, kan maskiner ikke erstatte mennesker, altså oversettere av litteratur, som gjenskaper en tekst ved å lytte og sanse, skape rytme og klang, allitterasjon eller allusjon.

Vi forskere ser det som vår oppgave å verne om oversettelsenes og tolkingenes kvalitet, noen ganger ved å ønske KI velkommen, andre ganger ved å understreke oversetteren og tolkens uerstattelighet.

Oversettelser gjør verden rikere

Oversettelse og tolking fortjener større oppmerksomhet nettopp fordi det er praksiser som berører og angår oss alle. Vi er avhengige av oversettelser for å forstå verden, og det er dermed vesentlig at de er pålitelige, at vi kan stole på at de følger kvalitative og ikke minst etiske prinsipper.

Oversetteren og tolken har et enormt ansvar for å representere «den andre» på en korrekt og etisk måte, enten det er snakk om flyktningens vitnesbyrd, diktets musikalitet, nyhetens innhold, eller det vitenskapelige arbeidets originalitet.

Men en større bevissthet om oversettelse og tolking har også en mer overordnet dimensjon: Oversettelser ivaretar mangfoldet, variasjonen og forskjellene i språk og kulturer og samtidig setter de disse ulike feltene i kontakt med hverandre.

Det er gjennom oversettelser vi kommer i kontakt med det fremmede, som da plutselig ikke blir så fremmed og skremmende lenger. Oversettelser motarbeider standardiseringen og forflatningen av språk og kulturelle identiteter som er truet av den økende engelske dominansen.

De gjør rett og slett verden rikere, og det er gjennom dem det unike og egenartede ved språk og kulturer kommer til syne og som ellers risikerer å forsvinne.

Aktuelt på forskersonen:

«Sjole», «sjino», «sjøpe»:
Er kj-lyden i ferd med å dø?

KI-skandalen i Tromsø: Vi har ikke råd til regjeringens prøve- og feile-metode