Flom er en samlebetegnelse for store mengder vann som samles over områder som vanligvis ikke er dekket av vann og dermed utgjør skade. Hvor mye vann som samler seg og hvor fort dette skjer varierer.

Flom kan oppstå på flere måter – for eksempel i elver når snø i fjellene smelter om våren og renner ned i elvedaler; på bar asfalt midt i byen når varmt sommerregn bøtter ned og avløpsnettet blir fullt; eller i havet når lavtrykk fører til høyere havnivå og vind driver store bølger inn mot bebygde havneområder en kvelende kald kveld på senhøsten.

Flom – Norges dyreste naturfare

Fra 1980 til 2018 utgjorde flom 15 prosent av antall registrerte naturskader i Norge. Samtidig sto flom for over 30 prosent av skadeomfanget. Det vil si at relativt få flommer kan gjøre svært stor skade. Og med skade mener jeg ikke bare våte kjellere i Bergen, innstilte tog i Oslo og oversvømte potetåkre i Gudbrandsdalen. Flom kan rive med seg hele bygninger, knuse biler, dødlegge mobilnettet og isolere oss uten strøm, skape trafikkaos med påfølgende ulykker, spre vannbårne sykdommer, og i verste fall ta liv ved drukning – også mens du sover.

Det er heldigvis sjeldent at liv går tapt i flom i Norge. Men historisk sett flom blant de dødeligste og dyreste naturfarene er verden over. I 2018 var en fjerdedel av globale dødsfall som følge av naturfare grunnet flom, og over det siste århundret har flom i gjennomsnitt påført skader med en årlig verdenskostnad på 266 milliarder kroner. Det er omtrent det samme det ville kostet å brødfø 50 millioner av verdens fattigste hvert år. Men selv om vi ikke kan helgardere oss mot flom, kan vi gjøre noe for å redusere skadeomfanget og antall liv som går tapt.

Flomvarsling fungerer bare når du tar det på alvor

Et viktig verktøy for å redusere skadeomfanget og antall liv som går tapt i flom er flomvarsling. Flomvarsling består av en eller flere hydrologiske modeller – altså dataprogrammer som beregner mengde vann i elvedaler, byer og havneområder – og en eller flere former for kommunikasjon med befolkningen, for å formidle informasjon om mulige flomfarer basert på modellresultatene. I Norge kan du enkelt følge med på flomvarsler der du befinner deg med gratisappen «Varsom Regobs».

Det verste du kan gjøre ved et flomvarsel der du befinner deg, er å totalt ignorere det. Flomvarsling fungerer nemlig bare dersom vi, befolkningen, og dermed du og jeg som enkeltmennesker, tar det på alvor. Hele poenget med flomvarsling er å advare befolkningen på forhånd, slik at vi kan oppføre oss på en aktsom måte og helst ta noen forhåndsregler; la være å kjøre bil i områder med høyt farenivå, flytte verdisaker, som kan flyttes, opp fra kjellere før vannet eventuelt siver inn; og evakuere dersom myndighetene oppfordrer til det. Hvordan vi oppfører oss ved et flomvarsel avhenger av vår kunnskap om flom, erfaring med tidligere flommer og oppfatning av flomrisiko ; forskning viser at lite kunnskap og erfaring senker vår oppfattelse av flomrisiko, som igjen øker sannsynligheten for at vi ignorerer flomvarsler. Men om du har lest helt hit, er du allerede et godt steg på vei i riktig retning.

Flomrisiko – litt matematikk i hverdagen

Flomrisiko er produktet av sannsynligheten for at en flom av en gitt størrelse inntreffer og skadene flommen kan medføre. Når produktene for alle mulige flomstørrelser og skader legges sammen, får vi den totale flomrisikoen. Selv om flomskader ikke berører alle, omhandler flomrisiko alle. Veien du kjører på langs en elv, broen du krysser over en fjord, bygningen du du går på skole eller jobber i, og sykehuset du blir lagt inn på for å ta blindtarmsoperasjon, gipse en arm eller føde, har alle én ting til felles: De er bygget med tanke på flomrisiko.

Flom, klimaendringer og deg

I et pågående prosjekt ved Universitetet i Bergen jobber jeg som doktorgradsstudent med å beregne endringer i flommer i norske elver som følge av klimaendringer. Ved bruk av modellresultater fra klimamodeller – altså dataprogrammer som beregner atmosfæriske variabler som trykk, temperatur og vind flere århundrer frem og tilbake i tid – forsøker jeg å kople prosesser i atmosfæren til mengden vann som renner gjennom norske elver. Denne koplingen prøver jeg å finne ved hjelp av maskinlæring; matematisk formulerte regler i et dataprogram som «lærer» å se sammenhenger mellom ulike variabler – som for eksempel modellresultater fra klimamodeller og mengden vann som renner gjennom norske elver.

Når klimaet endrer seg, endrer også vannets kretsløp i klimasystemet seg. Dagens forskere er enige om at tørre områder blir tørrere og våte områder våtere som følge av menneskeskapte klimaendringer. Det betyr at Norge blir våtere. Om dette fører til at flommene blir større, kan skadeomfanget og dødstallet vokse – også i Norge. Dessuten må veier, bygninger og broer være rustet for å tåle større flommer. Flomrisiko omhandler oss alle, og er noe vi trenger mer bevisstgjøring rundt særlig i forbindelse med klimaendringer. Derfor er det viktig at nettopp du følger med på flomvarsler i ditt nærområde og kan litt om flom.

Les også:

2019 var det nest varmeste året på over 100 år, ifølge NASA

Les også:

Nordmenn og saudiarabere er minst bekymret for klimaet