I deltaområdet Sundarbans bor det fem millioner mennesker. Området er også hjem til den bengalske tigeren og verdens største mangroveskog. Havnivåstigning truer på sikt hele området.

Hvordan påvirker klimaendringene livsvilkårene til sårbare mennesker i utsatte områder?

POPULÆRVITENSKAP: Og hvordan kan deres opplevelser, erfaringer og kunnskap danne grunnlag for mer robuste og tilpasningsdyktige levemåter?

I et nytt forskningsprosjekt undersøker vi disse spørsmålene i samarbeid med lokalbefolkningen i tre områder i India og Bangladesh – øygruppen Sundarbans, tørrlandsområdet Kutch i Gujarat, og den flomutsatte millionbyen Mumbai.

Grunntanken i prosjektet er å forstå hvordan bærekraftig endringer kan drives fra grasrota. Vi tar utgangspunkt i folks egne opplevelser, erfaringer, kunnskap og behov, og hvordan man kan legge til rette for nye livsgrunnlag i områder som er utsatt for klimaendringer.

Havet spiser seg sakte, men ubønnhørlig innover

Sundarbans ligger på grensa mellom Bangladesh og India. Det er et deltaområde hvor det bor rundt fem millioner mennesker. Sundarbans står på UNESCOs verdensarvliste, og er mest kjent for at det er leveområdet til den bengalske tigeren – og at det er her verdens største mangroveskoger finnes.

Øyene er svært utsatt for ekstremvær og klimaendringer, særlig sykloner som dannes i Bengalbukta. På lang sikt er den største klimarelaterte trusselen imidlertid havnivåstigning. Havet spiser seg sakte, men ubønnhørlig innover landområdene, og fører til erosjon og høyere saltinnhold i ferskvann og jordsmonn.

Prøver ut saltresistente matplanter

Jordbruk blir særdeles utfordrende under slike forhold, og mange husholdninger er avhengige av at familiemedlemmer reiser til andre stater for å finne midlertidig arbeid.

Prosjektet har valgt ut noen fokusområder på disse øyene, og i samarbeid med forskere, frivillige organisasjoner og representanter for lokal og regional forvaltning utforsker vi muligheten for å bruke ressursene på andre måter, blant annet gjennom utprøving av matplanter som er mer saltresistente, og småskala havbruk tilpasset brakkvannsforhold.

Disse alliansene blir også brukt som en plattform for å kreve bedre helsetilbud, utfordre eksisterende maktstrukturer og gi lokalbefolkningene en sterkere stemme i beslutninger som angår dem.

Jat – kamelgjeter i Kutch, Gujarat.

Myndighetene vil heller ha industri enn beiteområder

I tørrlandsområdet Kutch i den indiske staten Gujarat lever kamelgjeterne, Jats. Deres livsgrunnlag baserer seg på Kharai-kamelene, en type svømmende kamelrase som bare finnes i dette området.

I tillegg til at kamelene er truet av mer langvarige og hyppige tørkeperioder, er de også utsatt for press fra lokal industriekspansjon – myndighetene vil heller ha industri inn i disse landområdene enn at de brukes som beiteområder.

Mangroveskoger er en viktig ressurs for gjeterne, men det er en utbredt oppfatning hos blant andre lokale myndigheter at kamelene ødelegger mangrovene ved å påføre dem beiteskader.

Kamelene bidrar til at mangrovene trives bedre

Prosjektet har undersøkt bevisgrunnlaget for denne påstanden gjennom tverrfaglig forskning mellom natur- og samfunnsvitere.

Vi har slått fast at kamelene ikke skader mangrovene, men tvert imot bidrar til at mangrovene trives bedre; dette fordi beitingen stimulerer ny vekst. Prosjektet har dermed kunnet tilbakevise myndighetenes påstander.

Prosjektet ser nå på mulighetene for å revitalisere kamelmelk-produksjonen som har vært et viktig næringsgrunnlag for gjeterne, og generelt styrke deres muligheter og livsgrunnlag for å kunne stå sterkere imot både klimaendringer og press på landområdene deres.

Mumbai er en svært flomutsatt by.

Byen med høyhus, slum og mangroveskoger

I kystbyen Mumbai bor det nærmere 20 millioner mennesker. Byen er svært flomutsatt – særlig en flomhendelse, i juli 2005 har satt spor. Da traff en storflom byen og forårsaket store ødeleggelser og tap av liv.

Mumbai har en unik karakter; det er en moderne storby med høyhus og slumområder, men har fortsatt også mye mangroveskog og våtmarksområder.

Kolis, tradisjonelle fiskere, har en lang historie dette området som strekker seg tilbake flere hundre år til portugisernes ankomst på 1600-tallet. Koliene lever i koliwadas – små ‘urbane fiskerlandsbyer’ som ligger inneklemt mellom de moderne høyhusene.

Kolienes tradisjonelle fiske er under press fra mange hold – klimaendringer, forurensning, konkurranse fra store trålere, og utbygging av svære infrastrukturprosjekter i strandsonen, for å nevne noen av de viktigste.

Renser opp plastavfall

I prosjektet har vi særlig studert koliwadaen Versova, hvor vi har sett på hvordan fiskerne her har noe å lære byens urbane planleggere.

Småskala initiativ over de siste årene fra lokale organisasjoner har hatt som mål å rense opp i forurensingen av elver i området og kystsonen, og da særlig de enorme mengdene med plastavfall. Iniativene har ikke bare bidratt til forbedret naturmiljø, men også ekstrainntekter fra resirkulering og salg av plasten.

I tillegg driver prosjektets partnere med kartlegging av flomutsatte områder i samarbeid med lokalbefolkningen, for å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan byens planleggere skal håndtere flomrisiko.

Slike ‘nedenfra-og-opp’-planleggingsinitiativer er sårt trengt for å endre strukturene i hvordan byen blir planlagt, ettersom Koliene og andre grupper ofte blitt oversett og overkjørt av byens myndigheter.

Motorvei ødelegger kystnaturen

Et grelt eksempel på dette er den såkalte kystveien, eller Coastal Road, en åttefelts motorvei som skal forbinde den sørlige og nordlige delen av Mumbai, i en by hvor bare to-tre prosent av befolkningen eier en bil.

Motorveien vil ha store negative konsekvenser for kystnaturen, for det marine økosystemet, og ikke minst for koliene. De mister tilgang til sjøen, og mange vil dermed miste livsgrunnlaget sitt.

Det har ikke vært noen konsultasjoner eller ordentlige konsekvensutredninger for prosjektet, og det har møtt massiv motstand. Koliene har imidlertid alliert seg med aktivister, advokater, akademikere og andre aktører for å markere sin motstand.

Prosjektet har kartlagt hvordan mobiliseringen har foregått og bidratt til økt samhold blant koliene og styrket allianser, og hvordan disse alliansene på ulike måter fremhever kystens og mangrovenes betydning ikke bare for fiskerne, men også for selve byen som en livsviktige buffer mot flom og klimaendringer.

Lokale stemmer må styrkes

Noen av de sentrale funnene fra prosjektet er at det trengs mye mer vekt på lokalbefolkningens kunnskap og erfaringer, og at lokale nettverk kan hjelpe til med å fremme innovative og mer robuste måter å livnære seg på i klimautsatte områder.

Deltagende kunnskapsproduksjon (knowledge co-production) er vesentlig. Mye arbeid har blitt lagt ned i å trekke veksler på metoder som fostrer slik samproduksjon av kunnskap og legger til rette for dialog og utveksling på tvers av erfaring, disipliner og aktører.

Prosjektet har organisert mange rundebordskonferanser og dialogmøter hvor vi har søkt å bringe sammen forskere, byråkrater, representanter fra lokalbefolkning og frivillige organisasjoner for å forsøke å forklare, utdype og utfylle ulike perspektiver.

Myndighetens wastelands er viktig for andre

Hvordan landskap blir oppfattet er vesentlig. For eksempel har myndigheter og utbyggere en tendens til å omtale tørrlandsområder, mangroveskoger og kystsonen som ubrukelige wastelands. Områder som de ser på som uproduktive landskap, som best utnyttes ved å bygge dem ned for andre formål, blant annet industri og infrastruktur.

Mangroveskoger er imidlertid noen av de mest produktive økosystemene som finnes i verden, og de er svært viktige som buffere mot klimaendringer og flom. I tillegg utgjør de også et svært viktig habitat for fiskeyngel, og bidrar til vannrensning.

Det er derfor helt vesentlig å jobbe for at myndigheter, byråkrater og planleggere endrer måten de tenker, snakker og handler i forhold til slike landskap.

Om forskningsprosjektet

Forskningsprosjektet ‘TAPESTRY: Exploring Socially Just and Transdisciplinary Pathways to Sustainability in Marginal Environments’ er en del av satsningen ‘Transformation to Sustainability’ finansiert av Belmont/NORFACE, og ledes av Institute of Development Studies i Storbritannia. NMBU, Kyoto University og Indian Institute of Technology Bombay (IIT-B) er med som partnere.

Prosjektet har forsket på måter å fremme allianser mellom lokalbefolkning, forskere, frivillige organisasjoner og representanter fra lokale og regionale myndigheter.

Prosjektet legger stor vekt på å få frem lokale stemmer gjennom bruk av visuelle metoder som bl.a. photovoice, photo diaries, deltagende kartlegging, fokusgruppediskusjoner og individuelle intervjuer.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS