Fordi det er så mange virksomheter som holder til på og bruker havna, kan havna spille en nøkkelrolle i omstillingen av transportsektoren. Oslo havn huser blant annet flere fergeterminaler, bilimportører, salt- og kornlager, betongproduksjon, rederier og store transportbedrifter.

Vi har intervjuet aktører i og rundt Oslo havn for å finne ut hvilke roller de tar på seg i bærekraftig omstilling av havna og transportsektoren, og hvor stort potensialet for omstilling er for havnedrift, sjøtransport og landtransport.

Jobber sammen for omstilling i havna

Svarene viser at havneaktørene har best forutsetninger for å påvirke selve havnedriften, fordi de som styrer, driver og bruker havna, samles om felles mål, deriblant å elektrifisere transport, lagring og flytting av gods på havna. Nå brukes landstrøm til å drifte skip som ligger til kai, der man tidligere ville brukt dieselmotorer på skipet. Kraner, gravemaskiner og traktorer som brukes i havneoperasjoner, har også gått over på elektrisk drift.

En annen viktig forutsetning for omstilling, er at de som forvalter og eier havna, i vårt tilfelle Oslo havn og Oslo kommune, bruker sin innflytelse til å styre og forhandle med havnebrukerne om nye løsninger, som elektrifisering. Det har gitt tydelig retning og forutsigbarhet i prosessen, og gjort det enklere for havnebrukerne å være med på omstillingen.

Sjøtransport: internasjonale føringer og usikre teknologivalg

Norske havneaktører har ikke de samme forutsetningene for å påvirke sjøtransporten, særlig fordi den er underlagt politiske, juridiske og markedsmessige føringer på internasjonalt nivå. Det er også usikkerhet rundt hvilke teknologier man bør satse på for å gjøre sjøtransporten bærekraftig, og risikoen ved omstillingsarbeid blir større enn i havnedriften.

Kombinasjonen av begrenset innflytelse og usikkerhet rundt teknologi, gjør at ingen tar på seg rollen som tilrettelegger for omstilling, slik Oslo Havn gjorde for havnevirksomheten. Da kommer heller ikke de andre aktørene på havna på banen.

Havna er også knutepunkt for landtransport – utnytter ikke mulighetene

I landtransporten har norske havneaktører større mulighet til å legge til rette for bærekraftig omstilling, for eksempel ved å stille krav om utslippsfrie transportmidler på havna. De kan også effektivisere havneoperasjoner som involverer lastebiler, noe som vil gi mindre kø på veiene.

Vår studie viser likevel at aktørene i og rundt havna i større grad fokuserer på sjøtransporten enn på landtransporten, og at de først og fremst ser seg selv som en del av maritim sektor. Dermed går de glipp av en gylden mulighet til å påvirke landtransporten.

Norge trenger en visjonær havnepolitikk

Vi mener at norske havner i større grad kan anerkjenne egen rolle som knutepunkt i landtransportsystemet, og mer aktivt påvirke hvordan landtransport til og fra havna gjennomføres.

Det fordrer også en transportpolitikk som tydeliggjør hvilken rolle havner skal ta i omstilling til nullutslippssamfunnet, og som ser hele transportsystemet i sammenheng. En helhetlig og visjonær havnepolitikk er ikke bare en forutsetning for bærekraftig omstilling i den enkelte havn, men også en forutsetning for å lykkes med omstilling i hele havnesektoren.