Vi har lenge visst at intakt regnskog spiller en avgjørende rolle i kampen mot klimaendringene. I tillegg til å tjene som et enormt karbonlager er de et umistelig hjem for urfolk og for et utrolig rikt biologisk mangfold.

En ny studie publisert i det amerikanske vitenskapelige tidsskriftet Science Advances viser tydelig hvorfor tapet av intakt regnskog ikke kan fortsette.

Seks ganger større utslipp

Omfanget av klimagassutslipp fra tap av intakt regnskog har hittil ikke vært godt dokumentert. Den nye studien har gjort dette ved å beregne klimaeffekten av både avskoging og degradering av intakt skog i tropene. Degradering omfatter menneskelig aktivitet som reduserer antallet trær uten å redusere utbredelsen av skogen, i all hovedsak plukkhogst og veibygging.

Studien anslår at utslippene frem til 2050 fra slikt tap av intakt skog vil være mer enn seks ganger større enn det som tidligere har vært kjent.

Dette skyldes både at tapet av intakt skog er stort – hele 7 prosent av verdens intakte skoger ble avskoget eller degradert mellom 2000 og 2013, perioden studien tar utgangspunkt i.

Det skyldes også at den langvarige effekten av degraderingen på klimaet ikke har blitt beregnet i dette omfanget tidligere. I tillegg til å beregne de umiddelbare utslippene fra degradering inkluderer studien også tapt langsiktig karbonlagring som en følge av degraderingen.

Studien inkluderer også utslipp fra degraderingsprosesser som kommer i kjølvannet av at intakt skog «åpnes» gjennom veibygging og tømmerhogst. Dette omfatter faktorer som ytterligere hogst og full avskoging for jordbruksformål, økt fare for branner, redusert karbonlagring i den resterende skogen på grunn av et redusert dyreliv (som står for viktig frøspredning for store og karbonrike trær) og en mindre karbonrik vegetasjon

Skogene absorberer en fjerdedel av klimagassutslippene våre

Verdens intakte skoger absorberer hvert år omtrent en fjerdedel av de globale menneskeskapte klimagassutslippene. Ved å degradere denne skogen reduseres evnen til å absorbere og lagre karbon, og mer blir værende i atmosfæren.

Du trenger altså ikke fjerne en skog helt for å redusere skogens klimabidrag - du må bare degradere den.

Dette virker kanskje opplagt, men denne effekten har ikke blitt kartlagt like omfattende tidligere. Denne ekstra effekten av degradering er altså ifølge studien seks ganger større enn effekten av konvensjonell full avskoging av intakt skog alene. Dette tapte karbonopptaket gjør det mye vanskeligere å holde den globale oppvarmingen til 1.5 grader, spesielt siden tapet av intakt skog skjer så raskt.

Økt press på regnskogen

I verste fall kan skogens evne til å absorbere stoppe opp, og den kan begynne å slippe ut lagret karbon i stedet. Det er denne effekten forskere er redde for når de i økende grad snakker om et mulig nært forstående «vippepunkt» for Amazonas.

Begrepet beskriver en situasjon hvor regnskogens blir så degradert at den ikke lenger produserer like mye nedbør til seg selv og omlandet, noe vil gjøre at den tette, karbonrike regnskogen endres til spredt savanneskog. Dette er en karbonbombe av dimensjoner.

Truslene mot verdens intakte skoger er forventet å bli sterkere fremover. Bygging av ny infrastruktur vil øke frem mot 2050, og en del av det vil true intakte skogområder. Samtidig øker den globale etterspørselen etter tømmer, mineraler og mat, som øker presset på regnskogen generelt, inkludert de intakte områdene.

Ved slutten av århundret kan i beste fall halvparten av dagens område fortsatt være intakt, og sannsynligvis mindre, hvis vi fortsetter på dagens kurs.

Å stanse tapet av intakt skog må derfor settes høyt på den internasjonale agendaen.

Må ta inn over seg at de intakte skogene er spesielt viktige

For å endre kurs er det nødvendig med omfattende endring av dagens rådende politikk. Det må blant annet gjøres ved å løfte bevaring av intakt natur og økologiske systemers integritet høyere i internasjonal og nasjonal politikk for klima, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling.

I 2020 skal det vedtas en ny global naturavtale som del av Konvensjonen om biologisk mangfold, og da må beskyttelse av intakt skog være en sentral prioritering og målsetning. Uten å ta vare på den intakte skogen vi har igjen blir det nær sagt umulig å stanse tapet av biologisk mangfold, ettersom en så stor del av jordas landbaserte dyreliv finnes der.

Det internasjonale klimaregimet, med Parisavtalen som et hovedinstrument, må også ta inn over seg at selv om all skog er viktig for klima er de intakte skogene spesielt viktige.

Den enorme klimatjenesten vi får fra intakte skoger må anerkjennes, og utslippene som følger av å ødelegge og degradere den må fanges opp i nasjonale klimagassregnskap.

Dette er for øyeblikket et gapende hull i Parisavtalen, som truer med å undergrave muligheten til å nå målsetningen om maksimalt 1.5 graders oppvarming.

Kreftene som truer skogen må temmes

Hva må gjøres i de landene som har intakt skog?

Til syvende og sist må de kreftene som truer skogen temmes. Nødvendig infrastruktur må bygges uten å «åpne» områder med intakt skog.

Tømmerhogst og jordbruk må ikke tillates i intakt skog og jakt på økologisk kritiske dyrearter må stanses.

Det trengs bedre beskyttelse av disse kritiske områdene, gjennom opprettelse av urfolksterritorier og verneområder.

Og det trengs en fullstendig gjennomgang av forsyningskjedene som forer internasjonal handel med mat, fiber, mineraler og energi, for å sikre at de ikke bidrar til ytterligere avskoging og degradering.

Disse løsningene er enkle å beskrive, men det har vist seg veldig vanskelige å stagge de sterke økonomiske drivkreftene bak avskogingen. Det krever også at vi løfter blikket fra «avskogingsfronten», hvor tapet av skog er størst akkurat nå.

Vi må også bekjempe degraderingen av den intakte skogen foregår langt fra denne fronten. Det må følges opp med insentiver til regnskogland til å ikke bare innføre tiltak mot full avskoging, men også stanse degradering av intakt skog.

Verdens intakte skoger er fortsatt store, med 25 millioner kvardratmeter samlet areal – tilsvarende USA, Canada og hele EU. De representerer en av de største naturskattene vi har, og bidrar med enorme økosystemtjenester inkludert omfattende og helt nødvendig karbonlagring.

Samtidig er de avhengige av å være store og intakte for å gjøre denne jobben.

For å bekjempe den voksende klimakrisen er det derfor nødvendig med tiltak på alle nivåer fra internasjonalt til lokalsamfunnet for å sikre at denne naturskatten bevares og kan videreføres.

Les også denne reportasjen fra Brasil:

Regnskogen i Brasil hugges fortsatt ned og gjøres om til beitemark. Hvorfor er det så vanskelig å stanse det?

Les også:

11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop