Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Miljø- og klimaarbeidet har alltid slitt med å få på plass gode indikatorer som kan hjelpe myndighetene å styre innsatsen dit den har størst effekt. Det samme gjelder i arbeidet med klimatilpasning.

Norge har siden 1990-tallet hatt et system med nasjonale miljømål og tilhørende miljøindikatorer i ulike versjoner. I dag består dette systemet av 24 miljømål og 82 indikatorer. Indikatorene skal fortelle oss – helst ved hjelp av et tall – om vi når målene.

Ett av målene omfatter temaet klimatilpasning. Målet er at «samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene», mens direktoratet skriver følgende om indikatorer – eller rettere sagt mangelen på indikatorer – på dette området:

«Vi har imidlertid ikke informasjon som gjør det mulig å evaluere den innsatsen som gjøres, og kan ikke vurdere tiltakenes effekt. Derfor er det foreløpig ikke mulig å vurdere måloppnåelse».

Verdens første heldekkende indikatorsystem for klimarangering av kommuner

Under Arendalsuka i år lanserte Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt) et sett med indikatorer som skal gjøre det mulig å vise om norske kommuner klarer å nå det nasjonale målet for klimatilpasning. 

Rangeringen av kommunene inngår i tjenesten Norsk klimamonitor som leveres av Noradapt og vil bli oppdatert hvert år. Systemet består av 12 indikatorer fordelt på tre tema: Klimapåvirkning, klimasårbarhet, og klimatilpasning. Indikatorene er skalert med verdier fra 0 til 100 slik at de kan slås sammen og sammenliknes.

Hva fant vi ut?

12 indikatorer og 356 kommuner gir 4727 datapunkt. For å forenkle fremstillingen har vi slått sammen de åtte indikatorene for påvirkning og sårbarhet til én indeks for utsatthet og de fire indikatorene for tilpasning til én indeks. 

Figur 1 nedenfor viser hvordan norske kommuner kommer samlet ut. Hver sirkel i diagrammet i figuren er én kommune som er plassert i én av fire firkanter. Firkantene dannes av gjennomsnittsverdiene for henholdsvis utsatthet og tilpassing. 

Systemet gir grunnlag for å skille mellom fire nivå for fysisk klimarisiko – fra grønn (lavest) til rødt (høyest):

• Grønn: Kommuner som har gjort en større innsats enn andre for å tilpasse seg klimaendringene, men som samtidig er mindre utsatt.
• Gul: Dette er også kommuner som har gjort en større innsats enn andre for å tilpasse seg klimaendringer, men disse er mer utsatt enn andre.
• Grå: Kommuner som har gjort en mindre innsats for å tilpasse seg klimaendringer, men disse er mindre utsatt enn andre kommuner.
• Rød: Kommuner som både har gjort en mindre innsats for å tilpasse seg klimaendringer, og som er mer utsatt enn andre kommuner.

Forskjeller mellom kommunetyper og landsdeler

Figur 1 viser at Nord-Norge fremstår med den høyeste klimarisikoen (kombinasjonen mest utsatt og minst innsats), mens det sentrale Østlandet fremstår med den minste risikoen (minst utsatt og størst innsats). Vestlandet kommer i en midtposisjon med både størst innsats og mest utsatt.

Eksempler på «røde» kommuner med antatt høyest klimarisiko er Gamvik, Nordkapp, Måsøy, Hasvik, Loppa, Sørfold, Flakstad, Flatanger, Vardø, og Karlsøy. I den andre enden av skalaen finner vi «grønne» kommuner som Lillestrøm, Hvaler, Færder, Moss, Indre Østfold, Bærum, Nordre Follo, Tønsberg, Hamar og Hol.

Flere av de kommunene som i vår rangering kommer ut med lavest klimarisiko har nettopp blitt hardt rammet av uværet Hans. Dette er en enkelthendelse (nedbørsutløste skader knyttet til flom og jordskred) som skjer ett år. Vår rangering favner om hele bredden av klimarisiko (ikke bare flom) med en tidshorisont ut dette hundreåret (ikke bare 2023). 

Satt på spissen illustrerer kartet at den typen problemer Hans har vist oss, som oppleves som veldig krevende og ekstremt, nok er blant de utfordringene det faktisk er overkommelig å håndtere gjennom en kombinasjon av god beredskap, styrket vedlikeholde av fysisk infrastruktur kombinert med fysiske sikringstiltak og bedre arealplanlegging. 

Andre typer klimarisiko, som økende havninvå, endring av naturmangfold, og endrede vilkår for matproduksjon vil på sikt vise seg langt mer krevende å håndtere.

Hva kan klimarangeringen brukes til?

Rangeringen kan brukes til å styre innsatsen til områder der effekten av tilpasningstiltak kan antas å være størst. Dette kan gjøres både på nasjonalt og fylkesnivå. Klassifiseringen av kommuner kan også brukes til å etablere nettverk mellom kommuner med samme type utfordringer.

Videreutvikling av indikatorsystemet

Noradapt vil oppdatere kommunerangeringen årlig. Vi vil også fra år til år vurdere justeringer og eventuell utvidelse av indikatorsettet, noe som først og fremst er avhengig av nye komplette datasett for alle kommuner. 

Ett tema som ikke er fanget opp i denne første versjonen av klimarangeringen av norske kommuner er grenseoverskridende klimarisiko; altså den risikoen kommuner (og Norge) utsettes for ved at andre land påvirkes av klimaendringene. Eksempler på dette kan være økte matvarepriser i Norge på grunn av sviktende avlinger globalt forårsaket av klimaendringer. 

Noradapt har startet arbeidet med å utvikle metoder for å konkretisere denne for mange nye typen klimarisiko gjennom prosjektet «Making trans-border climate change risks tangible for adaptation actions» (TransAdapt), og resultatene fra blant annet dette prosjektet vil gi grunnlag for etter hvert å inkludere indikatorer som belyser også grenseoverskridende klimarisiko.

les også

Hans og Noa: Flom og livsmestring