Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det tikker stadig inn nye og sjokkerende funn av mikroplast der vi minst ønsker det, og enda verre er det hva plasten fører til, slik som at den effektiv forhindrer havets opptak av CO₂. Vi vet at bruken av plast i klær er økende og at dette er plast vi ikke har kontroll på. Det er på tide å spørre: Er det ålreit å gå kledd i plast?

Mikroplast fra vask er en ubetydelig del av problemet

Tidsskriftet Nature publiserte i juni i år en artikkel om plastforurensing fra tekstiler. Her var alt tatt med, fra jordbruksplasten i bomullsdyrkingen til emballasje, bruk og vask. 

Et viktig grep var å se på hele plastproblemet og ikke lage et skille mellom mikroplast og annen plast. Konklusjonen var klar: Det er avfallet som er verst, hele 81 prosent av plastforurensingen kommer fra dårlig håndtering av tekstilavfallet. 

Utslippene som stammer fra vask av tekstiler er så små at de ikke har blitt regnet som egen kategori, men slått sammen med andre mindre kilder som til sammen utgjør 1,5 prosent av plasten på avveie. 

Industri og myndigheter er opptatt av å måle hvor mye plast klær mister i vask, men hvorfor det, egentlig? Ja, klær mister fiber i vask, og er klærne syntetiske er dette mikroplast. Kanskje skyldes det at dette tross alt kan løses teknologisk med vaskeposer og filtre som, i det minste på papiret, kan sies å fikse problemet?

Klær eksportert til gjenbruk bidrar mest til plastforurensing. Men, som artikkelen i Nature har vist, er slike løsninger bare småtterier, mens klærne vi donerer til gjenbruk slipper ut de store mengdene. 

I motsetning til Norge har mottakerlandene dårlig håndtering av avfall, og klærne vil ende opp på mer eller mindre offisielle deponier, uten det som kreves for å forhindre at plasten og alle kjemikaliene som følger med spres ukontrollert. 

Industrien vil øke sin plastbruk

SIFO gjorde en analyse av viktige miljøstrategier i EU både blant myndigheter, industri og industriorganisasjoner i 2022 og fant at svært få hadde tiltak som var rettet mot å redusere bruken av plast. 

I 2024 fulgte Framtiden i våre hender (FIVH) opp med en undersøkelse blant kleskjeder på det norske markedet. Kun én av sju hadde en plan for reduksjon av plastbruken. 

Samlet satt de utvalgte kleskjedene over 200 000 tonn med syntetiske fibre på det globale markedet i 2022, og H&M var den som desidert produserte mest med 159 400 tonn. 

les også:

Kunsten å kle seg uten å ødelegge klimaet

Kartleggingen viser også en gjennomgående mangel på retningslinjer for å forhindre utslipp av plast i hele verdikjeden, inkludert produksjons- og avfallsfasen. 

Regulering bør ta utgangspunkt i mengde

Plast vinner dessverre over naturmaterialer i sammenligninger av tekstilers miljøbelastninger. Det skyldes at plastproblemene ikke er tatt med når fotavtrykket (LCA) skal måles. 

Et viktig argument mot integrering av mikroplast i beregninger av miljøbelastning er ikke bare at det er mangel på målemetoder, men metodene det ventes på er ment for å måle utslipp i klesvask, altså et utslipp som er mindre enn 1,5 prosent av problemet. 

En enklere og riktigere målemetode ville være å måle mengden plast som produseres og selges. Dette kan måles i kilo produsert, importert eller eksportert som brukte klær, basert på bedriftenes egne tall, slik FIVHs rapport gjør, eller analyser av tekstilavfallet. 

Det vil sannsynligvis ta lang tid før industri og myndigheter tar plastifiseringen av klærne våre på alvor. Med noen få unntak, som Frankrikes merking av klær som inneholder mer enn 50 prosent plast, er det lite som blir gjort for å bremse veksten i bruk av syntetiske fibre.

Regulering må til – men alle kan gjøre noe

Det har blitt stadig vanskeligere for forbrukere å velge bort plast, da færre plagg produseres i rene naturmaterialer. Så hva kan forbrukerne gjøre selv? Er det ok å gå med plast? 

Muligens er svaret sammensatt og knyttet opp til hvorfor klærne lages i plast. Noen ganger er det fordi det er billig, andre ganger fordi materialet virkelig egner seg til det det brukes til, slik som badedrakter, turklær og barnehagedresser. Den nye kunnskapen vi har tilsier at det er mindre skadelig å bruke og vaske klærne enn det er å eksportere dem til gjenbruk.

Men skal det eksporters mindre til gjenbruk, må det importeres mindre og det er derfor på tide at klesindustri og myndigheter bretter opp ermene og innfører tiltak som virkelig monner. 

Vi mener det må innføres strenge og omfattende reguleringer av fast fashion, særlig av plastbaserte klær. Dette kan gjøres gjennom sterke økonomiske virkemidler som vil tvinge industrien til endring, for eksempel en miljøavgift.

Les også:

Vi har nok klær, og hele fast fashion-industrien burde avvikles

Vi må vite når klærne våre er laget for å bekjempe «fast fashion»