Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

 I sommer kalte den rampete, rotete, rett-på-sak-popartisten Charli XCX Kamala Harris «brat» på X, som på godt norsk betyr «drittunge». 

Med Charli XCX sitt nyeste album «Brat» har ordet blitt en slags frigjørende feiring av - eller oppmuntring til - unge kvinner som «plumser ut med dumme ting, er litt ustabile, men allikevel parties through it», som artisten selv sier det.

Både presidentkandidaten og millioner av potensielle velgere omfavnet betegnelsen, og i løpet av kort tid hadde Kamala Harris byttet banneret på X-profilen sin til samme grønnfarge og font som den engelske artisten. 

De neste ukene fløt internett over av sommergrønne memes (se tekstboks) med en dansende Harris, en leende Harris, en Harris som faller ned fra en kokospalme.

Kokospalmeideen er tatt fra Harris’ kommentar i Det hvite hus i mai 2023, hvor hun snakket om muligheter for den latinamerikanske befolkningen i USA. I talen forteller hun at moren hennes hadde sagt: 

«Tror du at du bare falt ut av en kokospalme? Du eksisterer i konteksten av det du lever i og alt det som kom før deg». 

Harris ler godt når hun hermer moren. Latteren, som Trump gjorde narr av, har blitt et av Harris’ fortrinn og bakes flittig inn i videoer på nett. Videoklippene med Harris har dansbare beats, og de endres, re-mixes og spres som ild i sommertørt gress.

 «Project Coconut» ble et begrep som spredte seg til støtte for den nye kandidaten fra det demokratiske partiet.

Kort sagt: Harris’ tilstedeværelse online står i sterk kontrast til den nitriste debatten der gubbene Trump og Biden kranglet om hvem av dem som var dårligst til å spille golf.

Harris treffer Gen Z

Vi skal ikke undervurdere betydningen av memes på nett. En hel generasjon henter inspirasjon og råd om trening, dating, karriere og livsstil på TikTok, Youtube, Snapchat og Instagram. Unge mellom 18 og 30 skal også til valgurnene. 

På digitale plattformer blandes underholdning og politikk til små bite-size videosnutter som konsumeres av de samme unge menneskene som anklages for å ha altfor kort oppmerksomhetsspenn.

Helt uavhengig av om man er i stand til å skille desinformasjon og propaganda fra fakta og saklige argumenter, har også unge mennesker stemmerett og lar seg påvirke. 

Når valget nå står mellom «den gamle gubben Trump» og en leende, dansende og relativt ungdommelig Harris, er det ikke usannsynlig at den yngre garde velger den mest vitale av de to.

Memes har kraft til å endre et samfunn

Doktorgradsstipendiat Anna Elisabeth Hasselström ved Kristiania har forsket på hvordan Sverige gikk fra å være et land som var kjent for likeverd, antirasisme og ikke-vold, til et samfunn med ildspåsettelser, tenåringsdrap og «svenske tilstander».

Memes og online-retorikk spilte en viktig rolle i utviklingen. Humoren og det satiriske formatet treffer yngre generasjoner. Hasselström forklarer at ved å bruke ironi, kunne høyreekstreme budskap gjøres mer «spiselige» for et bredt publikum, og kritikk kunne avfeies med at «det var jo bare en spøk». 

Slik fikk høyreekstreme ideer i årene fra 2010 stadig større plass på online-plattformer i Sverige, og den politiske høyresiden fikk større oppslutning. Ungdommenes spøkefulle språkform bidro i dreiningen av holdninger i deler av det svenske samfunnet, skriver Hasselström.

Men kan ikke videoene misbrukes av motparten?

Videoer som går viralt og er laget av tilfeldige mennesker under politiske kampanjer er jo ikke noe nytt. I den første Obama-kampanjen, dukket det opp en video der humor og politikk var blandet sammen og ga vind i seilet til presidentkandidaten, uten at teamet hans var involvert. 

Kanskje bidro den til at han nådde andre velgere enn dem valgapparatet selv når. Slike videoer kan selvsagt også misbrukes av politiske motstandere. Av Trump finnes det så mange memes at han på det tvilsomme forumet 4chan ble omtalt som «et meme som ble valgt til president».

Så man kan spørre seg om ikke memes med kokospalmer kan oppfattes rasistisk og i stedet omfavnes av anti-woke på høyresiden – og dermed ha motsatt effekt for Kamala Harris? 

Joda, memes spres og brukes på begge sider. Det er del av spillet. Gen Z er flasket opp på virale spydigheter og spissformuleringer; de er godt vant til å plukke ut det som interesserer dem og tolke det og bruke det som de vil.

Kamala Harris kan le hele veien til Det hvite hus

Når Kamala Harris nå appellerer til og omfavnes av unge kvinner eller amerikanske minoriteter er det blant annet fordi memes – enten de er laget av teamet hennes, en kjendis/influenser eller en random tiktoker – snakker deres språk på plattformer de bruker hver dag. 

Det kan det være en utslagsgivende faktor som får amerikanske velgere under 30 til å engasjere seg i politikk igjen. Kanskje kan Kamala Harris le hele veien til Det hvite hus.

Referanse:

Hasselström, Anna Elisabeth (2024) «How Swedish far-right extremism becomes normal online» i Kunnskap Kristiania temautgave «Hvem stoler du på?», utgave 6/2024

Les også:

USA er i ferd med å gjøre en verdens­historisk blunder

«Boomer blaming» gjør blind