Ved hjelp av smarte dataløsninger kan du ordne det meste selv. Skal du kjøpe noe? Skal du låne penger? Det ordner du digitalt. Trenger du ytelser innenfor hjemmet? Avstandsoppfølging av hjemmeboende pasienter er den nye løsningen.

Det automatiserte samfunnet er bygd på selvbetjening med datastøtte. Med flere datastøttede tjenester trengs færre ansatte i butikker, banker og i omsorgstjenestene. Vi går mot et selvbetjeningssamfunn.

Samme tendens ser vi i media, der robotjournalistikk nå kan lage artikler tilpasset det publikum liker. Spørsmålet media må stille seg er hvor langt de har tenkt å la leserne – eller automatikken – overta redaktørfunksjonen.

Det er greit å være kundeorientert. Driveren for robotjournalistikken er fortjeneste. Men kan dette i det hele tatt brukes til å ivareta den kritiske, redaksjonelle uavhengigheten, som media til nå har hegnet om – for hvem ønsker egentlig å bli gransket?

Roboter på full fart inn i norske mediehus

I min forskning ser jeg at kunstig intelligens allerede brukes på ulike måter i norske mediehus – og nei, her er det ikke annonser vi snakker om.

Jeg har nylig vært med i et forskningsprosjekt der vi så på hvordan norske mediekonsern bruker kunstig intelligens (AI) i sin nyhetsproduksjon. Vi fant at det foregår i flere ledd. Da blir det interessant å se på den samla effekten av dette, og det har vi gjort.

Kan en robot hos et nyhetsbyrå skrive en artikkel, for eksempel om fotball, som så sendes automatisk ut til landets aviser, og av seg selv dukker opp på skjermene hos fotballinteresserte lesere? Ja, det går an. Kanskje skjer det ikke så ofte – ennå – men det er fullt mulig.

Artikler som er skreddersydd leseren

Da vi gjorde undersøkelsen, testet nyhetsbyrået NTB hvordan programvare kunne lage artikler om nettopp fotballresultater, pluss valgresultater, børs- og kommunedata. Slik kan én artikkel bli til hundre nesten like artikler, tilpasset hundre ulike lokalaviser. Noen av dem har en avtale med NTB der de får byråstoff inn automatisk.

I tillegg har disse avisene smarte forsider som viser leserne det de liker å lese. Algoritmestyrte anbefalinger kan hente fram en av artiklene fra NTBs robot, med oppfordringen «les også!».

I vår undersøkelse så vi spesielt på NTB og Polaris Media, og fant at det handler om automatisering i fire atskilte prosesser. Artikler kan «skrive seg selv» hos nyhetsbyrået, og sendes automatisk til det enkelte lokale mediehus, der det eventuelt også kan publiseres automatisk. Alt dette foregår internt i mediebransjen, mens den fjerde prosessen er den som møter publikum, i form av anbefalingsteknologi.

Mediekonsernene tester robotjournalistikk selv også, det skjer hos både Polaris, Schibsted og Amedia. Både de og NTB ser på kunstig intelligens som nyttig når de skal behandle store datamengder, for eksempel fra statistikk. Så den ene siden av saken er at journalister slipper å jobbe med tidkrevende og kjedelig materiale.

I tillegg ser vi altså at NTB bruker automatikk for å skreddersy saker for redaksjonene, mens redaksjonene i neste omgang skreddersyr etter publikums preferanser.

Vi må være våkne og litt i forkant

Tid skal spares, og penger tjenes. Kunstig intelligens kan hjelpe til med det, men er det den smarteste bruken? Kanskje kan det gli av sted litt for glatt dersom man bare lar automatikken overta. Vi må tenke over hva som kan bli summen av utviklingen på de ulike områdene, være våkne og litt i forkant.

Det er allerede et diskusjonstema i redaksjonene i hvor stor grad kunstig intelligens skal bestemme hvilke saker leserne blir anbefalt, og i hvor stor grad redaksjonen skal avgjøre dette selv. Her er mediene helt klare på at de ikke vil gi fra seg redaktøransvaret.

Men, med økt personalisering pålegges den enkelte mediebruker et økende personlig ansvar: For å etterspørre «rett» informasjon, for å få vite det som trengs for å ivareta seg og sine i hverdagen.

Dette kommer på toppen av ytrings- og delingskulturen som sosiale media skaper. Til sammen betyr det at redaksjonene og publikum i økende grad skaper offentligheten sammen. Vi får altså en utvidet offentlighet i et mer automatisert samfunn, og samtidig får vi det vi kaller en hybrid journalistikk.

Vi får da en type billigjournalistikk, og en type påkostet journalistikk, som fyller hver sine funksjoner. Rutinejobbene – formidling av fotballresultater eller statistikk – kan automatiseres. Det er også klart best for mediehusenes integritet om de kan ta seg av programmeringen selv og ikke være avhengig av andre.

Personalisering av nyheter er den andre siden av saken. I dag ser det ut til at redaksjonene hovedsakelig ser på leseren, lytteren eller seeren som en konsument, altså en passiv rolle. Samtidig skal markedet, eller etterspørselen, være veiledende, noe som innebærer en aktiv rolle. Dette henger ikke sammen.

Hovedspørsmålet er: Hvem skal sørge for at vi har å gjøre med et opplyst marked som er i stand til å gjøre informerte valg? Hvem får ansvar for det dersom nyhetsflyten i stor grad blir publikumsstyrt? Når leseren blir gitt slik makt, må dette jammen tas på alvor!

Kunstig intelligens + media + publikum = smart

Medias kjerneoppdrag er tradisjonelt å være vaktbikkje for enkeltmennesket mot maktovergrep, og å ivareta demokratiet. Media liker å bli omtalt som den fjerde statsmakt – en selvstendig og uavhengig institusjon ved siden av domstoler, storting og regjering. Hvordan passer det inn i et automatisert selvbetjeningssamfunn? Må vi være våre egne vaktbikkjer?

En automatisert nyhetsstrøm kan ikke vedlikeholde medias demokratifunksjon, spesielt ikke i den utvidede offentligheten som delingskulturen skaper. Her trengs det – mer enn før – en type dybde- og bakgrunnsjournalistikk som kan hjelpe oss til å forstå verden.

Den må de menneskelige journalistene ta seg av, og AI kan hjelpe til med behandling av stordata, slik at trender og makro-perspektiver fanges opp. Det er smart, men heller ikke det er nok i seg selv. Det avgjørende er nemlig hvordan vi forstår publikumsrollen. Er den aktiv eller passiv? Dette avgjør hvordan AI tas i bruk av mediene, og hvilken retning utviklingen kommer til å ta.