Kvaliteten på bygninger er viktig for hvor store konsekvenser et jordskjelv får. I det rammede området på grensen mellom Tyrkia og Syria er det mange sårbare bygninger som tåler rystelsene fra jordskjelv dårlig, skriver seismolog Mathilde B. Sørensen.

7 fakta om jordskjelvet i Tyrkia

POPULÆRVITENSKAP: Per i dag har vi ingen mulighet til å forutsi tid, sted og størrelse til et fremtidig jordskjelv.

Mandag 6. februar, midt på natten, ble grenseområdet mellom Tyrkia og Syria rystet av et kraftig jordskjelv. Skjelvet hadde styrke 7.8, og var dermed det kraftigste skjelvet Tyrkia har opplevd siden 1939.

Det jobbes fremdeles med å få oversikt over konsekvensene av skjelvet, men det er ingen tvil om at katastrofen er omfattende. Etter et slikt katastrofalt jordskjelv får vi som seismologer mange spørsmål.

Jeg skal svare noen av de vanligste her:

1) Hvorfor skjedde jordskjelvet?

Jordskorpen er delt opp i en rekke større og mindre plater som beveger seg i forhold til hverandre. Det er på grensene mellom disse platene de største jordskjelvene skjer. Skjelvet 6. februar skjedde i et område der fire plater møtes og påvirker hverandre.

Den afrikanske platen og Den arabiske platen beveger seg nordover mot Den eurasiske platen. I mellom ligger Den anatolske platen, som dekker det meste av Tyrkia, og blir skvist vestover på grunn av presset fra de omliggende platene. Skjelvet skjedde langs Øst-Anatolia-forkastningen som markerer den sørøstlige avgrensning av Den anatolske platen mot Den arabiske platen.

Kart over de viktigste plater og forkastninger i det rammede området. Episenteret for jordskjelvet 6. februar er markert med en gul stjerne. De blå pilene viser bevegelsen til platene i forhold til den Eurasiske platen.

2) Hvor stort var jordskjelvet?

Skjelvet hadde en styrke på 7.8 – det er et veldig stort jordskjelv. Til sammenligning hadde det største jordskjelvet vi har observert i Norge, et skjelv i Nordland i 1819, styrke 5.9. Når styrken øker med 1 øker energien from frigis med ca. 30. Så det ble frigitt mer enn 700 ganger mer energi i skjelvet i Tyrkia enn i det største norske skjelvet.

Vi viser ofte jordskjelv som punkter på et kart, men faktisk er det over et større område i jordskorpen, en såkalt forkastning, bevegelsen skjer i et skjelv. Man kan forestille seg forkastningen som en flate i jordskorpen der man har motsatt rettet bevegelse på hver side av flaten.

Vi kan ikke unngå at jordskjelv skjer, men vi kan begrense konsekvensene betydelig ved å sørge for at bygg og annen infrastruktur tåler jordskjelvene og at befolkningen og myndighetene i et område vet hvordan de skal forholde seg når et jordskjelv skjer.

Jo større flate og bevegelse jo større jordskjelv. I jordskjelvet i Tyrkia skjedde bevegelsen på en forkastning som var rundt 300 km lang, og bevegelsen langs forkastningen var over 3 meter noen steder.

3) Skal man være bekymret for etterskjelv?

Ved slike store jordskjelv vil man alltid observere etterskjelv i tiden etter skjelvet, og i Tyrkia har man registrert et stort antall etterskjelv allerede. Etterskjelvene vil være konsentrert rundt forkastningen til hovedskjelvet, og vil avta med tiden.

De største etterskjelvene kan være opptil 1 styrkeenhet mindre enn hovedskjelvet, i Tyrkia kan vi altså forvente etterskjelv med styrke opp mot 6.8 som i seg selv kan forårsake skader, spesielt på bygg som allerede er skadet i hovedskjelvet. Etterskjelvene kan fortsette over uker og måneder, men både hyppighet og størrelse vil vanligvis avta med tiden.

4) Hva med det store jordskjelvet 7. februar, var det et etterskjelv?

Ni timer etter jordskjelvet skjedde et nytt, stort jordskjelv med styrke 7.5. Dette var teknisk sett ikke et etterskjelv da det skjedde på en annen forkastning enn hovedskjelvet. Men det er uansett en sammenheng mellom de to jordskjelvene. I forbindelse med store jordskjelv vil det skje en omfordeling av spenningene i jordskorpen som også kan påvirke omliggende forkastninger.

Vi regner med at skjelvet 6. februar på den måten har økt spenningen på den nærliggende forkastningen som brøt dagen etter og dermed var utløsende årsak til det skjelvet.

5) Hvorfor gikk det så galt?

Skjelvet skjedde altså på en aktiv plategrense og var i seg selv ikke en overraskelse. Men selv på slike plategrenser går det lang tid mellom de største skjelvene. Det er flere grunner til at konsekvensene av skjelvet er så store.

For det første betyr størrelsen på skjelvet at det forårsaket veldig kraftige rystelser over et veldig stort område, katastrofeområdet strekker seg over mer enn 300 km langs hele forkastningen til skjelvet. For det andre skjedde skjelvet i nærheten av flere større byer, for eksempel var mer enn 200.000 mennesker bosatt i området med de kraftigste rystelser med stort skadepotensiale.

Kvaliteten på bygninger er viktig for hvor store konsekvenser et jordskjelv får. I det rammede området er det mange sårbare bygninger som tåler rystelsene fra jordskjelv dårlig. Nærheten til den syriske grensen og det store antall mennesker på flukt i området, kaldt vintervær, og store logistiske utfordringer gjør situasjonen enda verre.

6) Kunne vi ha forutsagt skjelvet?

Per i dag har vi ingen mulighet for å forutsi tid, sted og størrelse til et fremtidig jordskjelv. Det er forskere som undersøker om endringer i for eksempel radon og thorium forekomster kan brukes til å forutsi skjelv, men utviklingen er fremdeles veldig langt fra et system som vil være til praktisk nytte, og det er usikkert om vi noen gang vil være i stand til å forutsi skjelv før de skjer.

Det vi i stedet kan gjøre er å se på jordskjelvforekomster over tid i et område. Det kan gi oss informasjon om hvor store jordskjelv vi kan forvente og hvor ofte de skjer, hvilket gir oss mulighet for å forberede oss på skjelvene gjennom for eksempel byggeforskrifter og beredskapsplaner.

7) Hva kan vi gjøre for å unngå fremtidige katastrofer?

Vi kan ikke unngå at jordskjelv skjer, men vi kan begrense konsekvensene betydelig ved å sørge for at bygg og annen infrastruktur tåler jordskjelvene og at befolkningen og myndighetene i et område vet hvordan de skal forholde seg når et jordskjelv skjer.

Det krever at vi kontinuerlig samler inn data på jordskjelv som skjer og bruker de i risikoanalyser, at resultatene blir brukt til å forbedre byggeforskrifter, at man kontrollerer at byggeforskriftene blir overholdt, og at beredskapsplaner er på plass så alle vet hvordan de skal forholde seg når ulykken skjer.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS