Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

FNs generalforsamling har erklært 2025 som det internasjonale året for bevaring av isbreer (på engelsk «International Year of Glaciers’ Preservation»), og 21. mars som den internasjonale bredagen fra og med 2025. 

Initiativet kom fra Tadsjikistan i Sentral-Asia, med mål om å skape engasjement og kunnskap om minkende breer. Håpet er at søkelyset på bevaring av breer kan få fortgang i reduksjonen av klimagassutslipp. Det er en global nødvendighet.

Truende havnivå og vannmangel

NVE følger utviklingen av norske breer tett. Breer og fonner dekker 2328 kvadratkilometer, eller om lag 0,7 prosent, av Norges landareal - som tilsvarer størrelsen på Vestfold fylke. Breene har stor betydning for vannkraftproduksjon, turisme, friluftslivet og livet i vassdragene nedstrøms. De er også et viktig landskapselement.

Internasjonalt har breene stor betydning for havnivået. En heving av havnivået vil angå oss alle og særlig vil mange kystnære byer og områder få problemer. 

I Asia og Sør-Amerika utgjør breene en viktig vannkilde som leverer smeltevann i elvene til flere hundre millioner av mennesker i de tørre delene av året. 

Globalt inneholder breene 170 000 kubikkilometer med is, som utgjør rundt 70 prosent av ferskvannet på jorda. 

Breene kan også utgjøre fare for skred og flom som truer folk og infrastruktur. Her i Norge har vi hatt flere store flommer, jøkullaup, fra bredemte innsjøer.

Døende ismasse

I Norge overvåker NVE breene med satellittbilder, og vi gjør målinger i felt. I det siste breatlaset utgitt i 2022 fant vi små breer som hadde forsvunnet siden forrige kartlegging. Brearealet hadde minket med hele 15 prosent siden starten på 2000-tallet. 

En av breene som var i ferd med å bli borte er Breifonn på grensen mellom Vestland og Rogaland. Den er en av de sørligste breene vi har i Norge og hadde et areal på 3 kvadratkilometer på 1950-tallet. I 2019 var det bare rundt en tiendedel igjen av arealet. 

NVE tok en tur dit i høst for å sjekke tilstanden. Breen var der fortsatt, men hadde krympet videre og består av mindre isrester. Breifonn er en døende ismasse.

Hvordan kan vi bevare breer? 

Å redusere utslippene av klimagasser er det som vil hjelpe. Hver tiendels grad vi kan unngå av oppvarming vil kunne bevare mer av breene. 

Helt lokalt kan bresmeltingen motvirkes ved å produsere snø eller bruke beskyttende dekke av sagmugg eller hvite duker, såkalte geotekstiler, på breene. Det finnes flere skisentre på breer i Norge. Fortsatt aktive er Stryn og Galdhøpiggen sommerskisenter, mens Folgefonna skisenter la ned virksomheten i høst. 

På Galdhøpiggen skisenter prøver de å holde snøsmeltingen i sjakk ved å produsere snø, dytte snø inn fra rundt breen og legge på duker om sommeren så det ikke smelter bort. Den hvite duken brukes for å reflektere vekk sollys slik at smeltingen blir redusert og holder også regnvann unna. 

Istunnelen i Juvfonne drevet av Klimapark2469 er et annet eksempel hvor tiltak er tatt i bruk. 

Siden NVE startet målingene på Juvfonne i 2010 har 40 prosent av arealet forsvunnet. I senere år har duk blitt brukt for å unngå at taket i istunnelen smeltet bort. I fjor måtte man også flytte snø over tunnelen. Det kompliserer tolkingene av målingene vi gjør på fonna, hva er naturlige endringer som følge av klima og hvor mye ville endringene vært uten disse tiltakene? 

Breene er alt borte i noen land

Undersøkelser fra Sveits viser at lokale tiltak er effektive, men vanskelig å skalere opp og kostbare. Geotekstiler kan bidra til mikroplast når de går i oppløsning. Det forskes på mer miljøvennlige tekstiler, men særlig miljøvennlig er det uansett ikke å produsere snø eller duker.

I Venezuela og Slovenia er alle breene nylig blitt borte. Mellom en og to tredjedeler av breisen ventes å være borte i de europeiske alpene om 25 år. 

I Norge smelter det også fort. Fra 1960-tallet til i dag har breene lengde minket i gjennomsnitt 10 meter per år. Fra 1991 til 2020 har Langfjordjøkelen i Finnmark minket i gjennomsnitt en meter per år, mens breene i Jotunheimen har minket med 0,7 meter i tykkelse per år. 

Hovedårsaken til at breene minker i tykkelse, lengde og areal er at det blir varmere.

Utslippene må ned

I 2024 rapporterte verdens meteorologiorganisasjon at vi for første gang hadde en global temperaturøkning på 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det ble målt rekordnivåer av CO₂. 

Økningen er drevet av rekordhøye klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet. 

Det viktigste vi mennesker kan gjøre for å bevare breene og dermed hindre store negative konsekvenser blant annet fra havnivåstigning, er å få ned utslippene av klimagasser. Vi må få dette til globalt, og ikke kun som enkeltpersoner skal det virkelig monne. 

Klarer vi det?

Aktuelt fra forskersonen:

Det er på tide å gjøre tiden verdiløs og ubrukelig igjen

Trump turer fram. Denne mannen kunne ha bremset ham