Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Viltkameraer har gitt oss svar på hva gaupe, ulv, jerv og bjørn holder på med. Men kan kameraer også hjelpe oss til å forstå noen av de mindre dyra? Det gjennomsnittlige dyret er tross alt bitte lite: det er cirka 90 pattedyr i Norge, og antakelig over 23 000 insektarter.

Insektene har en stor betydning for natur og matproduksjon – vi klarer oss ikke uten dem. Men hvilken betydning har de egentlig for sopp? Det bør vi absolutt vite mer om. Sopp er den viktigste nedbryteren av løv, barnåler og trær på skogbunnen. Og kan fordøye stoffer som få andre organismer kan ta i bruk.

Rød dekorasjon

Som vakker pynt på granstubber og trestokker finner vi rødrandkjuka. Halvmåneformet og med klar rød farge nær kanten, på samme sted, år etter år. Rødrandkjuka er hard, seig og uegnet som menneskeføde. Men det finnes mindre soppspisere som har rødrandkjuka som favoritt. Nylig monterte vi viltkameraer på undersiden av rødrandkjuker og tok bilder hvert 10 minutt for å undersøke hvilke av skogens småkryp som besøker denne kjuka.

Soppgjester med ulik agenda

Vi tok mer enn 80 000 bilder. På en fjerdedel av bildene så vi grupper av «rødrandkjukebilla» (Gyrophaena boleti). Denne billen er bare 1 mm lang og lever hele sitt liv på kjuka; som larve bor den inne i de ørsmå sopp-porene, og som voksen sitter den på utsiden. 

Vi fikk også 6248 bilder av andre virvelløse dyr. Biller var de klart vanligste gjestene, etterfulgt av edderkopper, fluer, mygg, snegler og skolopendere. Mange dyr var bare synlige som uklare skygger, men vi klarte å kjenne igjen hele åtte billearter. Alle disse, med unntak av rødrandkjukebilla, var over 5 mm lange. 

Vi fant både soppspisende løv- og grangnagbiller som begge spiser på soppen. Og en rovlevende slektning av rødrandkjukebilla med vakre svarte og røde striper. Mygg og fluer så vi ofte – blant annet de soppspisende larvene til spinnmygg – og vindusedderkopper og skolopendere på jakt etter smådyr.

Noen av våre rovdyr var av den aktive sorten – og vi fant dem sjelden på mange bilder etter hverandre. Skolopenderne hadde dårligst tid og besøkte bare kjuka et kvarters tid. Rovbillen med de vakre svarte og røde stripene brukte om lag 20 minutter per besøk før de suste videre til nye jaktmarkeder. 

Soppspiserne derimot ruslet rundt og kunne bruke mange, mange timer i matfatet. En enkel løvgnagbille var faktisk til stede i hele 20 timer og 20 minutter. Hvor den hadde gått var tydelig ved å følge «beitespor» på undersiden av kjuka.

Om dyrene trivdes sammen? Vel, her var det flere «venner» og «fiender». De soppspisende gnagbillene var knapt til stede om rødrandkjukebilla bodde der. Kanskje kranglet de om den samme maten? Den rød-svarte rovbillen derimot ville helst være der rødrandkjukebilla var. Mest sannsynlig står rødrandkjukebilla høyt på rovbillas meny.

Sporekafé med begrenset åpningstid

Rødrandkjuka har ikke frø slik som plantene, men produserer sporer som kan bli til nye kjuker. Og sporer produseres i mengder. Hele kjuka kan faktisk bli hvit når sporene slippes. Det største «slippet» er på natta i mai og juni. Og det var akkurat da de fleste billene var aktive. 

Sporene inneholder verdifull næring som flere billearter kan dra nytte av, så sammenhengen mellom sporekafeens åpningstid og billebesøk gir god mening. Mygg, fluer og skolopendere la besøket til senere på sommeren. Så de hadde nok noen andre grunner til å komme på besøk.

Kan rødrandkjuka ha nytte av å åpne sporekafé?

En soppspore kan ikke gjøre annet enn å blåse med vinden. Den har ingen vinger, ingen «seil» å fly med og ingen mulighet for å lete opp den perfekte, nydøde trestokken der den neste sopp-generasjonen kan leve. Nylig fant vi ut at de vanligste billene som besøkte rødrandkjuka også hadde spiredyktige sporer utenpå kroppen og inne i tarmsystemet. 

Med ande ord, en spore som følger med utenpå kroppen, eller kommer ut som insektbæsj vil mest sannsynlig vil kunne spire på en ny trestokk. Så, å ha mange kafégjester kan være lurt - også for soppen.

For noen år tilbake sjekket vi ut hva som vil skje med soppsamfunn i en ospestokk om insekter ikke kunne besøke den. Det vi fant, etter å ha utestengt insekter i to år, var at soppsamfunnet endret seg betydelig. Og jommen var det ikke fortsatt forskjellige der da vi sjekket stokkene på nytt etter 5 år, selv om insektene hadde hatt fri tilgang de siste tre årene. 

Så insekter på trestokkbesøk kan helt klart ha en betydning for soppene som bor der. Akkurat nå undersøker vi det samme på granstokker, men de resultatene må vi vente på noen år til.

Flere insekter på sopptur?

Kameraer kan absolutt hjelpe oss med å forstå hva insekter holder på med. Vi drømmer om å kameraovervåke flere sopparter – finne ut av hvilke insekter som er venner med hvem, hvor ofte de kommer på besøk og om de besøker sporekafeene innenfor eller utenfor åpningstiden. Og i denne kunnskapen ligger nøkkelen til å forstå deres funksjon. Som spredere av soppsporer, som mat for hverandre, som konkurrenter og som viktige brikker i skogens store puslespill.

Referanse:

• Quantification of invertebrates on fungal fruit bodies by the use of time‐lapse cameras - Lunde - Ecological Entomology - Wiley Online Library

les også

Er du klar for å spise insekter?