Da covid-19 slo til i mars 2020 og nordmenn måtte holde seg hjemme, førte dette bl.a. til økt fokus på matsikkerhet. For lokalmatprodusentene forsvant salget til kjøkkensjefer på restauranter og hoteller over natta. Samtidig fikk de mange hobbykokker mer tid og begynte å rope etter mer kortreist mat.

Stiftelsen Matmerk rapporterte tidligere i høst at salget av lokalmat og drikke i dagligvare har økt med 12,6 prosent. Gudbrandsdalsmat, som er et salgs- og distribusjonssamvirke for 28 lokalmatprodusenter, rapporterer om eventyrlige salgstall i høst.

Hvordan tilpasset lokalmatprodusentene seg krisesituasjonen som fulgte av covid-19 og er det mulig å trekke systematisk kunnskap ut av dette, er to sentrale spørsmål i et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Innlandet som undersøker hvordan pandemien har ført til endring for lokalmatprodusentene.

REKO-ringer er blitt viktigere for mange

Selv om resultatene ikke er ferdig analysert, registreres en tydelig trend: Med bortfall av en stor del av omsetningen til restaurantmarkedet og de tradisjonelle julemarkedene har REKO (REttferdig KOnsum)-ringer blitt en viktigere salgskanal for mange. REKO-ringer er en salgskanal for direkte salg fra produsent til forbruker. Kommunikasjon skjer i lukkede grupper på Facebook.

«Ja, nå har vi funnet REKO-ringen. Koster ingenting. Alt er avtalt på forhånd. Du pakker det du skal ha med deg. Kommer ikke med en eneste restvare hjem igjen», sier en av de vi har snakket med.

Produsentene roser forutsigbarheten og de lave kostnadene i REKO-systemet, fremfor å leie en bod i forbindelse med et marked og ikke vite hvor mye de selger. Det er også mindre svinn forbundet med slikt salg. Og kundene har oppdaget bestillingsmulighet fra godstolen.

Antall følgere på Facebook, altså kundegruppen, i for eksempel REKO-ringen Lillehammer har det siste halvåret vokst fra 6000 til nesten 9000. Før koronapandemien var det rundt 20 aktive lokalmatprodusenter som regelmessig la ut salgsannonser på Lillehammer. Nå har ringen registrert 56 stykker fra Hadeland i sør til Skjåk i nord.

En informant sier: «Fordelen med REKO er at det er en midtuke- aktivitet og kun en utlevering og salget er bra. Markeder er i helgene og mer krevende som følge av smittevern.»

Sosiale medier og vipps

Også REKO-ringene har iverksatt korona-tiltak som skal sikre trygg utlevering. Noen REKO-ringer har utvidet hentetiden slik at kundene spres, andre har oppfordret til bruk av munnbind. Forhåndsbetaling ved bruk av vipps er blitt vanlig, slik at man unngår kødanning og berøring av betalingsterminaler.

REKO-ringen er del av trenden som benytter seg av digitale plattformer for markedsføring og salg gjennom å presentere produkter og produksjonsform. Bruk av Facebook er kostnadsfritt for både produsent og forbruker, kundegruppen er selvrekruttert og i det ligger en interesse for produktene som tilbys. REKO-ringer er et eksempel på retrovasjon, som kombinerer digitalisering med tradisjon og muliggjør enklere handel av lokal mat.

For bøndene som produserer julematen er det også et spesielt år. Med bortfall av grensehandelen har etterspørselen etter norskprodusert mat økt, og en dagligvareaktør har i medieoppslag sagt de frykter å bli utsolgt for norsk ribbe før jul. Har forbrukeren sluttet å snakke om den billigste ribba? Slaget om den beste ribba foregår nå på Facebook.