Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kunnskapsdepartementet reviderer i disse dager strategien for norsk utdanningsforskning. Vi mener det er på tide å vektlegge historisk, filosofisk og kulturorientert forskning – humaniorastudier – som gir verdifulle bidrag til utdanningsforskningen. 

Disse bidragene er blant annet å belyse grunnleggende etiske, politiske og kunnskapsmessige problemstillinger forbundet med skole og utdanning. Ofte er det politiske prioriteringer som skaper forutsetninger for hva slags type utdanningsforskning som blir finansiert. 

For tida prioriteres forskningen som fremstår som samfunnsøkonomisk nyttig i et kortsiktig perspektiv, fremfor en mer helhetlig og langsiktig utdanningsforskning som også tar i bruk humanvitenskapene.

Helhetlig utdanningsforskning trengs i krisetid

Det politiske bakteppet for den nye strategien er de nåtidige og fremtidige krisene, kjente og ukjente, som utdanningen skal ruste våre barn og unge for å mestre. Vi står midt oppe i en økologisk katastrofe som ser ut til å bli verre for hvert år som går. Demokratier rundt om i verden svekkes, og sosiale forskjeller øker.

Disse krisene omfatter hele vår tilværelse og det er bare gjennom en helhetlig utdanningsforskning at vi kan begynne å forstå rekkevidden av dem.

For å forstå hvilke konsekvenser krisene har for selve utdanningen, trenger vi forskning som kan stille de store spørsmålene og trekke de lange linjene. Hva er vilkårene for utdanning i en økologisk katastrofe? Hvilke verdier bør veie tyngst når selve livsgrunnlaget – naturen vi er en del av – er i endring?

En annen problemstilling er knyttet til innholdet i utdanningen. Hva trenger en elev som skal fortsette å leve i og med disse krisene, av utdanningen sin?

Disse problemstillingene, og svarene på dem, kan bare komme fra en utdanningsforskning som anerkjenner at spørsmålet «hva er utdanning?» er et helt grunnleggende menneskelig spørsmål. Det fortjener grundige svar som trekker på filosofi, historie og andre humaniorafagfelt.

Likevel er humaniorastudier kronisk underfinansiert i utdanningsforskningen.

Pengene går ikke til de store spørsmålene

I Forskningsrådets oversikter over tildelinger de siste fem årene, finner vi få utdanningsfilosofiske eller -historiske prosjekter. 

Derimot tildeles andre typer utdanningsforskning store midler, spesielt forskning på hvor effektiv ulike undervisningstyper er, eller hvor godt nye læringsteknologier fungerer. Disse typene forskning er nyttig, men løser et annet oppdrag enn det humanioraforskningen gjør.

Effektstudier kan ikke svare på spørsmål om hvordan utdanningen kan være en arena for utvikling og danning av verdier, demokratiforståelse og egen personlig identitet. 

Studier av nye læringsteknologier kan ikke gi oss en grundig og helhetlig forståelse av skolen som hverdag, arbeidsplass og sosial arena for barn og unge i en lang og viktig periode av livet.

De kan heller ikke svare på hvordan man bør balansere mellom å styrke Norge som kunnskapsnasjon og å bygge et solidarisk samfunn, mellom å fremme neste generasjons digitale kompetanse og utvikle deres etisk-politiske bevissthet i møte med nye teknologier, eller mellom å bygge skolen som læringsarena og sosial møteplass som gir daglige opplevelser av glede, omsorg og vennskap.

Vidsynt forskning gir større forståelse

Vi trenger en større satsing på forskning som retter søkelyset mot det særegent menneskelige i møte med skole og utdanning. Vi må stille spørsmål som er mer nyanserte enn de ensidig tekniske og økonomiske.

Utdanning er en bærebjelke i et samfunn preget av kulturelle, sosiale og verdimessige forhandlinger. Det er fremtiden som står på spill. Derfor må vi prioritere forskning som undersøker hvilke verdier skolen faktisk fremmer, og hvilke den bør fremme.

Hvilke forestillinger om fellesskap og solidaritet skapes i den norske skolen i dag? Kan skolen bygge en allmenn vilje til demokrati? Kommer barn i sårbare grupper til orde? Hvilke danningsidealer speiles i norske læreplaner og klasserom?

Ved å reise slike spørsmål, gir humaniorastudier i pedagogikk oss flere viktige forskningsbein å stå på når vi skal utforske og forstå betydningen av skole og utdanning i dag og for fremtiden.

Innlegget er signert av følgende ni ansatte ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO:

• Inga Bostad, professor
• Aurora Jacobsen Evenshaug, stipendiat
• Elodie Guillemin, stipendiat
• Kjetil Horn Hogstad, postdoktor
• Turid Løyte Harboe, lektor
• Ole Andreas Kvamme, førsteamanuensis
• Tone Kvernbekk, professor
• Elin Rødahl Lie, universitetslektor
• Torill Strand, professor

Aktuelt fra forskersonen:

EU påvirker vår hverdag mer enn vi kanskje er klar over

I en verden som føles splittet, kan teateret vise vei til for­soning