Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er fascinerende å se hvordan så mange nordmenn var så godt informert om det amerikanske valget, og hvordan det ble bredt dekket i norske medier. 

Selv de som ikke følger med på politikk ellers, kjente detaljer om valgdatoen, kandidater, ja, til og med valgmøter og kampanjestrategier. Men hva gjelder EU-valget, er det som en sort sky ligger over vår kollektive bevissthet.

Europaparlamentsvalget i 2024, som fant sted fra 6. til 9. juni, har nå gitt oss innsikt i hvilke politiske krefter som vil forme EUs fremtidige politiske agenda. Har du hørt om resultatene av dette valget? Vet du hva hovedtemaene var og hvordan de angår deg?

Hvorfor bryr vi oss ikke mer om EU?

Svaret er trolig nei for de aller fleste av oss. Det er litt av et paradoks, siden vi allerede er en del av EU, om enn indirekte. Økonomisk sett er EU særdeles viktig for Norge. Omtrent 65 prosent av vår eksport går til EU-land, og 50 prosent av våre importvarer kommer derfra. 

Hvorfor bryr vi oss ikke like mye om EU-valg som vi gjør om valget i USA, når EU-valgene påvirker vår økonomiske stabilitet enda mer direkte?

EUs innflytelse stopper ikke ved økonomien

Rundt 30 prosent av norske lover stammer fra eller påvirkes av EU-regelverk. Norge følger tre fjerdedeler av EUs lover og regler, og mange av de tingene vi tar for gitt er resultat av EU-reguleringer. Fra vi står opp til vi legger oss, berøres vi av EU-regler og standarder. 

Matvarene vi kjøper i butikken, sikkerheten i produktene vi bruker, sikkerhetsoppgraderingen av Lærdalstunnelen, det å kunne bruke mobiltelefonen uten ekstra kostnader når vi reiser i Europa, bruk av papirsugerør og til og med personvernreglene som beskytter våre data, er alle påvirket av EU. 

EU-midler støtter også norsk forskning og utdanning. Kort sagt, EU har en større innvirkning på vår hverdag enn vi kanskje er klar over.

Videre gir Schengen-avtalen oss fri bevegelse mellom medlemsland, noe som forenkler reise og arbeid i Europa. Den europeiske arrestordren strømlinjeformer utleveringsprosesser mellom land, hvilket styrker rettshåndhevelsen. 

På områder som militært samarbeid, migrasjon, og helsekriser som COVID-19, samt kriger som Ukraina-Russland, har EU spilt en vesentlig rolle for å koordinere tiltak. På klimaområdet har EU tatt ledelsen med Green Deal-initiativet for å oppnå karbonnøytralitet, og Norges deltagelse i kvotehandelssystemet viser at vi er en del av denne innsatsen.

Europaparlamentet har en sentral rolle i EUs lovgivningsprosess, godkjennelse av budsjett, og valg av EU-kommisjonens medlemmer, hvor sistnevnte skjer nettopp nå. 

Selv om Parlamentet bare er en av flere institusjoner som bestemmer retningen EU går i, har det betydelig innflytelse. Ved å følge med på EU-valgene, kan vi få innsikt i hvem som vil forme EUs fremtidige politiske agenda. EUs politiske maskineri kan være ganske komplekst og tidkrevende. Men nettopp på grunn av denne kompleksiteten, er det desto viktigere å vise interesse og forsøke å oppnå forståelse. 

Den europeiske integrasjonen er en pågående prosess, og Norges bånd til EU gjennom EØS-avtalen og andre avtaler betyr at vi er med på denne prosessen, enten vi liker det eller ikke.

Å ignorere EU-valgene gir tapte muligheter

For å klargjøre, er ikke poenget her en kritikk mot å være engasjert i amerikansk politikk – det er tross alt et globalt fenomen med brede konsekvenser. Men ved å ignorere EU-valgene, og dermed en betydelig del av vår egen politiske virkelighet, mister vi en mulighet til å forstå en union som vi er organisatorisk og økonomisk og ikke minst ideologisk knyttet til.

Det er viktig å innse at vårt forhold til EU og spørsmålet om EU-medlemskap er to helt forskjellige ting. Det å vise interesse for EU betyr ikke automatisk at vi sier ja til EU-medlemskap. Det handler snarere om å få innsikt i hva EU er og hvordan EU påvirker vår nasjonale politikk. 

Ved å sette oss inn i EUs komplekse struktur og prosesser, kan vi bedre forstå og håndtere de aspektene som berører Norges interesser.

Vi bør ikke være passive passasjerer

Det er viktig å påpeke at manglende interesse for EU ikke bare er et problem i Norge. Mange borgere i EU-medlemsland viser heller ikke tilstrekkelig oppmerksomhet til EU-valgene. Kanskje føler de at de ikke kan gjøre en forskjell. Men vi må, uansett utfordringene, i det minste vise litt intresse for det som skjer. 

Vi må heller ikke glemme at vi har enda mindre innflytelse over utfallet av det amerikanske valget. Likevel følger vi nøye med fordi vi vet at amerikansk politikk påvirker oss. På samme måte bør vi vise interesse for EU-valgene, siden de har enda større innvirkning på vår nasjonale politikk og hverdagsliv.

Og alt dette bør ikke bare handle om å vise interesse. Vi må også ta initiativ og uttrykke hva slags EU og Europa vi ønsker å leve i. Vi behøver ikke å være passive passasjerer. 

Nordmenn har muligheter til å påvirke retningen EU går i, selv om vi ikke er medlemmer. Gjennom blant annet aktiv deltakelse i EØS-samarbeidet, EU-finansierte prosjekter som Horisont Europa og Erasmus+, samt gjennom politisk dialog og samarbeid i internasjonale fora. 

Norske bedrifter, NGO-er og interesseorganisasjoner driver lobbyvirksomhet i Brussel for å påvirke beslutningsprosesser. I tillegg er norske aktører ofte involvert i å forberede lovgivning for EU gjennom ekspertgrupper og komiteer. 

Ved å engasjere oss aktivt kan vi bidra til å sette agendaen og forme Europas fremtid.

Norge har en stolt dugnadskultur. Den kjennetegner vårt samfunnssyn og vår villighet til å jobbe sammen for felles mål. Dugnadskulturen reflekterer våre verdier om solidaritet, ansvar og fellesskap. 

Kunne vi forlenget denne tankegangen til vår deltagelse i Europa og EU? Kunne vi sagt at hvis solidaritet virkelig betyr noe for oss, bør vi også bry oss om hva som skjer i EU?

Aktuelt fra forskersonen:

Trump er tradisjonalist, ikke fascist

Den svake krona kan skyldes det grønne skiftet