– Testosteron spiller også inn i den kompliserte utviklingen av hjernen i fosterstadiet, som har betydning for utvikling av kjønnsidentitet og evnen til å håndtere stress senere i livet, skriver Sara Tellefsen og Marianne Brattgjerd.
(Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Testosteron former hjernen i fosterstadiet
POPULÆRVITENSKAP: Testosteron har en viktig funksjon i kroppens hormonsystem, og er spesielt kjent for utvikling av mannlig kjønnskarakteristika og kjønnsidentitet. En ny studie på mus viser at hormonet også påvirker hjernens stresshåndtering som voksen
Hormonet testosteron har en viktig funksjon i kroppens hormonsystem. Det er spesielt kjent som et maskulinitetshormon, da det er sentralt for utvikling av skjeggvekst, muskelvekst og stemmeskiftet. De er imidlertid mindre kjent at det også påvirker hjernen allerede fra fosterstadiet.
Mye mer enn skjegg og stemmeskifte
Hormonet fremmer naturligvis de samme effektene (skjeggvekst, muskelvekst og stemmeskifte) når det blir gitt som substitusjonsbehandling. Dette gis typisk til menn med åpenbar klinisk testosteronmangel eller ved kjønnsskifte kvinne-til-mann. I tillegg til nevnte effekter kan det også medføre økt vekt, akne og hårtap på hodet.
Testosterons virkning på smalere områder som inflammasjon i tårekjertelen har også blitt undersøkt, da av norske forskere i samarbeid med Harvard Medical School. Gruppen oppdaget at tilstedeværelsen av testosteron-kodende gener virket å ha en betennelsesdempende effekt i tårekjertelen.
Tidlig kjønnsidentitet
Det går imidlertid et interessant skille i testosterons påvirkning på kroppen før og etter fødsel. Det er i dag bred enighet om at det foregår kjønnsdifferensiering av hjernen i fosterstadiet.3 Denne kjønnsdifferensieringen styres i hovedsak av testosteron, som igjen er under dirigering av et gen på Y-kromosomet.
Den praktiske betydningen av dette er blant annet kjønnsidentiteten som manifesteres senere i livet, der eksponering for mer testosteron ser ut til å forårsake en mer maskulin kjønnsidentitet. Forståelsen av at kjønnsidentitet blir skapt allerede under svangerskapet er derfor vesentlig for utredningen av kjønnet hos nyfødte med uklare kjønnskarakteristika.
Stadig nye funn
Fra man omkring tusenårsskiftet ble mer klar over kjønnsspesifikk utvikling av sentralnervesystemet, oppdager forskere stadig nye funn. En rykende fersk studie finner nå at økning av testosteron under fosterstadiet kan endre stress-sensitivitet senere i livet. I studien behandlet forskerne gravide mus med testosteron for å se på dets effekter på hann- og hunnmus etter fødsel og som voksne.
Det interessante resultatet var at mer testosteron i fosterstadiet gjorde hannmusene mer robuste for stress i voksen alder. Dette ble målt ved det såkalte stresshormonet kortikosteron. Etter en stressbelastning, så hadde de testosteronbehandlede musene en lavere kortikosteronrespons enn de ubehandlede.
Mindre stress med testosteron
Disse funnene tyder på at testosteron i fosterstadiet påvirker «hormonsenteret» i hjernen. Her må vi ta forbehold om at vi ikke vet om det samme vil stemme hos mennesker.
Les forskningen bak artikkelen:
Michael S. Irwig, «Testosterone therapy for transgender men», The Lancet – Diabetes & Endocrinology, april 2017. DOI: 10.1016/S2213-8587(16)00036-X
M.K. Morthen, S. Tellefsen, mfl «Testosterone Influence on Gene Expression in Lacrimal Glands of Mouse Models of Sjögren Syndrome», Investigative, Ophthalmology & Visual Science, mai 2019. DOI: 10.1167/iovs.19-26815
Neil P. Evans mfl. «Prenatal programming of neuroendocrine reproductive function»”, Theriogenology, juli 2016. DOI: 10.1016/j.theriogenology.2016.04.047
Melissa Hines mfl. «Prenatal androgen exposure alters girls' responses to information indicating gender-appropriate behavior» Phil. Trans. Royal Society B, februar 2016. DOI: 10.1098/rstb.2015.01255.
Finner barnets egentlige kjønn, Dagens Medisin, september 2008.
Hayley A. Wilson mfl. «Low dose prenatal testosterone exposure decreases the corticosterone response to stress in adult male, but not female, mice»”, Brain Research, februar 2020. DOI: 10.1016/j.brainres.2019.146613