Hvert år legges ca. 9000 mennesker inn på sykehus med hjerneslag i Norge. Enkelte av dem som får slag, opplever samtidig en midlertidig tilstand av akutt forvirring. Denne tilstanden kalles delirium, og oppstår ofte i sammenheng med sykdom og medisinske inngrep.

Nå ser vi at pasienter som opplever denne midlertidige forvirringstilstanden under slaget, kan få større kognitive- og følelsesmessige utfordringer i tiden etterpå.

I Norge opplever rundt 10 prosent av slagpasienter delirium. Delirium kjennetegnes av at pasienten plutselig virker desorientert og uoppmerksom, uten at dette skyldes tidligere demens eller kjente hjernesykdommer. Pasienten kan bli hyppig distrahert, slite med å holde tråden i samtale og kan ha usammenhengende tanker og utsagn. Tilstanden avtar med tiden, men det kan variere hvor mange timer eller dager pasienten opplever forvirringen.

Selv om forvirringstilstanden er midlertidig, er det viktig å kartlegge om den kan gi noen langtids-plager for slagpasientene.

Brukte flere tester

Nettopp dette ønsket vi i Vascular Diseases Research Group (VaD) å undersøke.

Vi ville finne ut om pasienter som fikk delirium under slaget skåret dårligere på kognitive og følelsesmessige mål i årene etterpå. Resultatene har vi presentert i en ny artikkel.

Gruppen ledes av Ramune Grambaite, førsteamanuensis i klinisk nevropsykologi og klinikkleder for Nevropsykologisk poliklinikk ved Institutt for psykologi ved NTNU. Vilde Nerdal deler første forfatterskap med Elise Gjestad, doktorgradstipendiat i psykologi ved Institutt for psykologi, NTNU. Arbeidet er utført under veiledning av førsteamanuensis Grambaite.

Sammen med flere dedikerte forskere, utviklet vi en studie av langtidseffektene av delirium hos slagpasienter. Dette er et felt som det finnes lite kunnskap om både nasjonalt og internasjonalt.

Pasienter med delirium strevde mer

Analysene viste at slagpasienter som opplevde delirium under slaget faktisk hadde større sjanse for utvikling av kognitive og følelsesmessige vansker i årene etterpå.

Pasientene som hadde hatt delirium skåret dårligere på kognitive tester etter 3 måneder, 18 måneder og etter 3 år. De hadde større kognitiv svekkelse sammenlignet med slagpasientene som ikke hadde opplevd delirium.

I tillegg viste det seg at delirium økte sannsynligheten for angst og andre følelsesmessige symptomer i årene etter slaget.

Etter tre år hadde slagpasientene med delirium mer angst enn pasientene som ikke hadde opplevd denne forvirringstilstanden under slaget. I tillegg til høyere skårer på andre spørreskjema for kartlegging av følelsesmessige vansker.

Flere mulige årsaker

Det er vanskelig å gi én spesifikk årsak til at delirium kan øke sjansen for kognitive og følelsesmessige symptomer.

Det kan handle om at pasientene som opplever delirium har større sårbarheter i utgangpunktet. Samtidig var resultatene like når vi kontrollerte for faktorer som demens, komplikasjoner og andre sykdommer under slaget. Det kan virke som symptomene ikke utelukkende kan forklares av tidligere demens eller øvrige sårbarheter. Andre forklaringer kan handle om at forvirringstilstanden er skremmende i seg selv og påvirker rehabiliteringsprosessen.

Selv om vi ikke vet hvilke spesifikke mekanismer som gir beskrevne symptomer, er det svært viktig å ta tilstanden alvorlig. Kanskje kan forvirringstilstanden forstås som et slags varsel om at pasienten opplever store medisinske og psykiske belastninger under slaget, og våre funn viser at dette kan gi følger i fremtiden. Funnene peker mot at disse slagpasientene kan trenge særlig oppfølging i tiden etterpå.

Trenger mer forskning på delirium

Vi vil vektlegge at det trengs mer forskning på langtidsfølgene av delirium under slag. Dette kan gi bedre oppfølging av denne pasientgruppen og redusere langtidsfølgene. Forskning kan også gi innsikt i hvordan man forebygger delirium hos pasientene. Mer kunnskap om dette er viktig i kampen mot demens og følelsesmessige symptomer etter slag.

Alle data ble hentet fra Nor-COAST; en omfattende studie som fulgte slagpasienter fra Trondheim, Ålesund, Bergen, Oslo og Bærum over 3 år, og blant annet registrerte om pasientene hadde delirium under slaget og hvordan de hadde det i tiden etterpå. Studien utgår fra Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU og er finansiert gjennom Nasjonalforeningens demensforskningsprogram.

Referanse:

Vilde Nerdal mfl.: The relationship of acute delirium with cognitive and psychiatric symptoms after stroke: a longitudinal study. BMC Neurology, 2022. Doi.org/10.1186/s12883-022-02756-5

LES OGSÅ:

Kan du gjøre det bedre på eksamen ved å tenke positivt?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap