I ni av ti tilfeller er det et godt grep å stryke første setning når du skal skrive kreativt, skriver artikkelforfatterne. Flere tips kan du lese i teksten.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Disse fem grepene kan gjøre deg til en bedre historieforteller
POPULÆRVITENSKAP: Forfattere trenger teknikker som plotutvikling, karakterbygging, og stemningssetting for å navigere gjennom utfordringene og usikkerhetene i skriveprosessen.
EllingAarflotFaglærer ved avdeling for ledelse og innovasjon, Kristiania
MagneJohannessenStudieprogramleder ved Institutt for kommunikasjon, Kristiania
Carl Gustav “Kim”BjørnqvistFørstelektor ved Institutt for kommunikasjon, Kristiania
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Å skrive. Jeg kan ikke. Ingen kan. Det må sies: man kan
ikke. Og man må skrive.
Marguerite Duras dikt «Å skrive» beskriver de dype og ofte
motstridende følelser mange forfattere og skriveentusiaster opplever. Diktet
formidler en essensiell sannhet om skriving: At det ofte føles umulig, men
samtidig er noe man føler en uimotståelig trang til å gjøre.
Dette paradokset
ligger i hjertet av skriveprosessen og er en fundamental grunn til at det er
viktig å lære seg noen skrivegrep og teknikker.
Skrivegleden kan være en flukt
fra virkeligheten, en måte å uttrykke kreativitet, eller et verktøy for
selvrefleksjon. Å skrive er en reise inn i det ukjente, en prosess der man
oppdager nye sider ved seg selv og verden rundt seg. Det er en aktivitet som
tillater uendelige muligheter og frihet, noe som gjør det både skremmende og
tiltrekkende.
Å lære seg skrivegrep er viktig
fordi det gir en struktur og en veiledning i denne utforskningen. Det hjelper
forfattere å navigere gjennom utfordringene og usikkerhetene i skriveprosessen.
Å skrive er en reise inn i det ukjente, en prosess der man oppdager nye sider ved seg selv og verden rundt seg.
Teknikker som plotutvikling,
karakterbygging, og stemningssetting er ikke bare verktøy for å skape en
sammenhengende historie, men også for å utdype og forsterke det man ønsker å
formidle.
Disse grepene hjelper forfatteren å formidle sine tanker og følelser
på en måte som resonnerer med leseren. Og de er ikke bare nyttige for de som
vil skrive skjønnlitterært – de brukes like mye i sakprosa og markedskommunikasjon.
Å skrive er en utfordrende
prosess
Annonse
Dessuten, som Duras antyder,
ligger det en styrke i å anerkjenne vanskelighetene i å skrive. Ved å innrømme
at det er en utfordrende prosess, blir man mer åpen for å lære og utvikle seg.
Dette åpner for en dypere forståelse av skrivekunsten og muligheten til å
utvikle en personlig stil.
Kort sagt, lysten til å skrive kommer fra et dypt og ofte motstridende
sted inne i oss. Å lære skrivegrep hjelper oss ikke bare å formidle våre tanker
og følelser mer effektivt, men det gir oss også verktøyene vi trenger for å
navigere i skriveprosessens kompleksitet. Det er gjennom denne utforskingen og
forståelsen at vi virkelig kan begynne å uttrykke det umulige, slik Duras
beskriver det.
Når vi ikke kan fortelle, kan vi
heller ikke leve
Jeg skriver, altså er jeg. Den islandske poeten Einar Már Guðmundsson skriver
at fortellingen er naturlig nedlagt i mennesket. Når vi mennesker ikke lenger
kan fortelle, kan vi heller ikke leve. Da har vi mistet oss selv. Fortellingen
er erfaringenes formidlingsform. Vi mennesker er fortellende vesener. Vi omgir
oss med historier. Vi opplever noe og dikter videre.
I tidligere tider samlet vi oss rundt leirbålet. Eventyr og myter lærte
oss det vi skulle gjøre, og det vi skulle frykte. I antikkens Hellas møter vi
de første influenserne, rapsodier, som de ble kalt, omreisene talere som trollbandt
tilhørere med fortellinger om krig og store bragder. Og for et lite ekstra honorar,
skrev de sine tilhørere inn i fortellingene.
Det er kanskje derfor forfatteren Stephen King hevder at bokkjøpere i
det store og hele ikke tiltrekkes av et romanens litterære kvaliteter. De vil
ha en god historie.
Hvordan blir man en god
historieforteller?
Hvordan blir man en god historieforteller? Eller skribent? Svaret er todelt. Du må skrive. Mye. Og like viktig,
du må lese mye. Veldig mye.
Annonse
Den svenske reklamelegenden og tekstforfatteren Jan Cederquist skrev at
han noen ganger kunne bli misunnelig på sine kolleger. De hadde så mange
verktøy, kameraer, grafisk programvare osv. Men så tenkte han seg om. Han hadde
jo det mest formidable verktøy av dem alle:
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z
æ ø å
Her er våre fem beste tips for å skrive
kreativt:
1. Les mye, det stimulerer fantasien, bedrer
ordforrådet ditt og øker kreativiteten. Kreativitet handler mye om å sette
kjente ting sammen på en ny måte.
2. Stryk første setning. Dette er et gammelt
tekstforfatter-knep og i ni av ti tilfeller er det et godt knep.
3. Bruk deg selv, dine erfaringer, dine
minner og følelser.
4. Styr unna klisjeer; «blødende hjerte» og
«iskaldt blikk».
5. Les enda mer. Lesing er det kreative
senteret i en forfatters liv, ifølge Stephen King.
Annonse
Kilder:
Bech-Karlsen, Jo (1998) Jeg skriver, altså er jeg, Tano-Aschehoug
Duras, Marguerita (2014) Å skrive, TRansFe:r Forlag