Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Å skrive.
Jeg kan ikke.
Ingen kan.
Det må sies: man kan ikke.
Og man må skrive.

Marguerite Duras dikt «Å skrive» beskriver de dype og ofte motstridende følelser mange forfattere og skriveentusiaster opplever. Diktet formidler en essensiell sannhet om skriving: At det ofte føles umulig, men samtidig er noe man føler en uimotståelig trang til å gjøre. 

Dette paradokset ligger i hjertet av skriveprosessen og er en fundamental grunn til at det er viktig å lære seg noen skrivegrep og teknikker.

Skrivegleden kan være en flukt fra virkeligheten, en måte å uttrykke kreativitet, eller et verktøy for selvrefleksjon. Å skrive er en reise inn i det ukjente, en prosess der man oppdager nye sider ved seg selv og verden rundt seg. Det er en aktivitet som tillater uendelige muligheter og frihet, noe som gjør det både skremmende og tiltrekkende.

Å lære seg skrivegrep er viktig fordi det gir en struktur og en veiledning i denne utforskningen. Det hjelper forfattere å navigere gjennom utfordringene og usikkerhetene i skriveprosessen.

Teknikker som plotutvikling, karakterbygging, og stemningssetting er ikke bare verktøy for å skape en sammenhengende historie, men også for å utdype og forsterke det man ønsker å formidle. 

Disse grepene hjelper forfatteren å formidle sine tanker og følelser på en måte som resonnerer med leseren. Og de er ikke bare nyttige for de som vil skrive skjønnlitterært – de brukes like mye i sakprosa og markedskommunikasjon.

Å skrive er en utfordrende prosess

Dessuten, som Duras antyder, ligger det en styrke i å anerkjenne vanskelighetene i å skrive. Ved å innrømme at det er en utfordrende prosess, blir man mer åpen for å lære og utvikle seg. Dette åpner for en dypere forståelse av skrivekunsten og muligheten til å utvikle en personlig stil.

Kort sagt, lysten til å skrive kommer fra et dypt og ofte motstridende sted inne i oss. Å lære skrivegrep hjelper oss ikke bare å formidle våre tanker og følelser mer effektivt, men det gir oss også verktøyene vi trenger for å navigere i skriveprosessens kompleksitet. Det er gjennom denne utforskingen og forståelsen at vi virkelig kan begynne å uttrykke det umulige, slik Duras beskriver det.

Når vi ikke kan fortelle, kan vi heller ikke leve

Jeg skriver, altså er jeg. Den islandske poeten Einar Már Guðmundsson skriver at fortellingen er naturlig nedlagt i mennesket. Når vi mennesker ikke lenger kan fortelle, kan vi heller ikke leve. Da har vi mistet oss selv. Fortellingen er erfaringenes formidlingsform. Vi mennesker er fortellende vesener. Vi omgir oss med historier. Vi opplever noe og dikter videre.

I tidligere tider samlet vi oss rundt leirbålet. Eventyr og myter lærte oss det vi skulle gjøre, og det vi skulle frykte. I antikkens Hellas møter vi de første influenserne, rapsodier, som de ble kalt, omreisene talere som trollbandt tilhørere med fortellinger om krig og store bragder. Og for et lite ekstra honorar, skrev de sine tilhørere inn i fortellingene.

Det er kanskje derfor forfatteren Stephen King hevder at bokkjøpere i det store og hele ikke tiltrekkes av et romanens litterære kvaliteter. De vil ha en god historie.

Hvordan blir man en god historieforteller?

Hvordan blir man en god historieforteller? Eller skribent? Svaret er todelt. Du må skrive. Mye. Og like viktig, du må lese mye. Veldig mye.

Den svenske reklamelegenden og tekstforfatteren Jan Cederquist skrev at han noen ganger kunne bli misunnelig på sine kolleger. De hadde så mange verktøy, kameraer, grafisk programvare osv. Men så tenkte han seg om. Han hadde jo det mest formidable verktøy av dem alle:

a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å

Her er våre fem beste tips for å skrive kreativt:

1. Les mye, det stimulerer fantasien, bedrer ordforrådet ditt og øker kreativiteten. Kreativitet handler mye om å sette kjente ting sammen på en ny måte.

2. Stryk første setning. Dette er et gammelt tekstforfatter-knep og i ni av ti tilfeller er det et godt knep.

3. Bruk deg selv, dine erfaringer, dine minner og følelser.

4. Styr unna klisjeer; «blødende hjerte» og «iskaldt blikk».

5. Les enda mer. Lesing er det kreative senteret i en forfatters liv, ifølge Stephen King.

Kilder:

• Bech-Karlsen, Jo (1998) Jeg skriver, altså er jeg, Tano-Aschehoug
• Duras, Marguerita (2014) Å skrive, TRansFe:r Forlag
• Cederquist, Jan (1978) Ord til salu. Liber Förlag
• King, Stephen (2002) Om å skrive, Aschehoug

Delta i forskning.nos kronikkonkurranse!

les også:

Hvordan kan vi stole på forskning? 4 steg kan hjelpe deg til å skille kunnskap fra synsing