Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Pårørende er en stor ressurs i dagens helsevesen. I Norge utgjør pårørendes innsats tilnærmet like mange årsverk som det de offentlige kommunale helse- og omsorgstjenestene yter.

Men pårørendes rolle endrer seg. Endringer i befolkningens alderssammensetning, endrede samfunnsstrukturer og familiemønstre vil påvirke hvor mange pårørende hver av oss har å støtte oss på i fremtiden.

For å kunne ivareta pårørende på best mulig måte, er det nødvendig med økt kunnskap om pårørendes involvering og behov for støtte i ulike helsetjenestemodeller. Derfor er det viktig med denne type forskning.

Hjemmesykehus en bærekraftig løsning

Stadig mer behandling blir gitt hjemme hos pasientene. Hjemmesykehus er en tjenestemodell som tilbyr behandling og oppfølging for akutte eller delvis akutte tilstander i pasienters hjem. Behandlingen er et alternativ til tradisjonell sykehusbehandling.

Internasjonale studier viser til at hjemmesykehus er en god løsning for pasienter, og som en bærekraftig løsning for fremtiden.

Koronapandemien forsterket hjemmesykehusets posisjon. Vi vet derimot lite om hvordan pårørende blir involvert og hvordan de opplever sin rolle når pasienter mottar sykehusbehandling i eget hjem.

Jeg tilhører en gruppe forskere ved NTNU og Helseinnovasjonssenteret som ville undersøke dette. Nylig fikk vi publisert en artikkel i BMC Health Services Research.

Studien viser at pårørende har en viktig rolle i hjemmesykehus. Den gir oss innsikt i hvordan deres involvering varierer i ulike faser av behandlingsforløpet når sykehusbehandling flyttes hjem.

Forberedelse til noe nytt og ukjent

Pårørende i studien beskrev en hektisk forberedelsesfase før deres nærmeste kom hjem. Men samtidig ble pårørende lite involvert i beslutningen om å velge hjemmesykehus fremfor tradisjonell sykehusbehandling.

Pasientene var ivrige etter å komme hjem, og pårørende ønsket også dette da de fant fordeler for både pasienten, men også for dem selv og familien.

Pårørende beskrev videre ulike behov for informasjon i denne fasen, Mange erfarte at det var krevende å håndtere mengden informasjon de mottok.

Tilpasning til en ny hverdag hjemme

Pårørende beskrev motstridende følelser idet behandlingen ble flyttet hjem. De kjente på en sterk glede for å få være sammen med sin nærmeste igjen, men også på bekymringer og usikkerhet om hva som kan skje med pasienten hjemme.

Den første perioden hjemme var preget av stress og usikkerhet, men de opplevde god oppfølging og støtte fra helsepersonell som besøkte dem hjemme.

Hjemmesykehus innvirket også på forholdet mellom pasient og pårørende, på godt og vondt. Flere beskrev gnisninger mellom hverandre, men også at det å oppleve og mestre denne situasjonen sammen bidro til en felles stolthetsfølelse

Hverdagen kom raskt tilbake

I takt med at behandlingen virket og pasientene ble bedre, ble pasientenes behov for omsorg, pleie og støtte mindre. Slik avtok også pårørendes involvering. Mange beskrev dette som en sømløs overgang til hverdagen som den var før hjemmesykehus.

Generelt sier pårørende at de er tilfredse med hjemmesykehus, og alle deltakerne ville bidratt som pårørende igjen hvis behov for det. De fant motivasjon og mening i å bidra med omsorg, pleie og støtte i hjemmet, og fant fordeler for både pasienten og familiens del.

Nyttig kunnskap for helsepersonell

Forskningen om pårørendes rolle og involvering i hjemmesykehus til voksne er første av sitt slag i en norsk kontekst. Også internasjonalt er det svært få studier som har utforsket temaet.

Veiledere og medforfattere i studien er Anne-Sofie Helvik (ISM, NTNU), Bente Prytz Mjølstad (ISM, NTNU) og Bjarte Bye Løfaldli (Helseinnovasjonssenteret).

Vi mener studien bidrar med ny og viktig kunnskap. Denne vil være nyttig i utvikling av fremtidige helsetjenestemodeller hvor sykehusbehandling gis i hjemmet, både her hjemme i Norge og internasjonalt.

Vi håper at denne viktige kunnskapen om pårørendes involvering og roller i ulike faser av hjemmesykehusbehandlingen kan fungere som en guide for helsepersonell. Forhåpentlig kan de få hjelp til å yte adekvat støtte til rett tid for å redusere risikoen for negative konsekvenser av å være pårørende i hjemmesykehus.

Referanse

• Karlsen, L., Mjølstad, B.P., Løfaldli, B.B. et al. Family caregiver involvement and role in hospital at home for adults: the patients’ and family caregivers’ perspective – a Norwegian qualitative study. BMC Health Serv Res 23, 499 (2023). https://doi.org/10.1186/s12913-023-09531-3

(Teksten er tidligere publisert på Gemini)

les også

Det finnes celler i kroppen din som stammer fra noen andre. Kan de være skadelige?