– Matgress er som våre husdyr: etter tusener av år med foredling er de ute av stand til å klare seg selv, skriver Ane Charlotte Hjertaas og Siri Fjellheim. (Foto: Ane C. Hjertaas)
– Matgress er som våre husdyr: etter tusener av år med foredling er de ute av stand til å klare seg selv, skriver Ane Charlotte Hjertaas og Siri Fjellheim. (Foto: Ane C. Hjertaas)

Visste du at vi spiser gress hver dag?

POPULÆRVITENSKAP: Mais, ris og hvete er gress. Disse står for over halvparten av kaloriinntaket i verden. Mesteparten av dyrefôret er også gress. Gressfamilien er derfor en av verdens viktigste plantefamilier.

Publisert

Sommeren i fjor ga en forsmak på hvor sårbare matplantene våre er overfor klimaendringer. Av den grunn melder Landbruksdirektoratet om en rekorderstatning på over 2 milliarder til bøndene. Nesten hele denne summen er avsatt til avlssvikt i korn og dyrefôr. Korn er gress og mesteparten av dyrefôret er også gress.

Matgress er som våre husdyr: etter tusener av år med foredling er de ute av stand til å klare seg selv. Men reiser vi langt nok tilbake i tid var alle gressene ville og de ville gressene er blant de mest hardføre plantene vi kjenner. Kunnskap om disse gressenes gener kan derfor hjelpe matgressene med å takle klimaendringer.

Forskning på ville gress

Etter 100 millioner år på jorda har de ville gressene utviklet genetisk spisskompetanse i de fleste miljøer. De er derfor å finne nesten overalt på jordas landareal – fra tørre savanner og karrig tundra til tropisk våtmark i sør eller frost og korte vekstsesonger i nord. Når klimaet er ventet å bli både tørrere, varmere, våtere og generelt mer ekstremt, er dette tilpasninger det er viktig å kartlegge for å sikre et fremtidig fruktbart landbruk.

Vår forskningsgruppe på NMBU – Evolution of Grasses – undersøker dette mangfoldet av tilpasninger og vi har spesialisert oss på gress som dominerer gressfloraen her i nord. Disse gressene tilhører underfamilien Pooideae med over 4000 arter på verdensbasis. Denne gruppen gress er spesielt interessant å undersøke fordi den rommer over 90% av gressene i vårt klima. Det er også her viktige mat- og fôrplanter som hvete, bygg, havre, rug, timotei og raigras hører hjemme.

Kartlegger gressenes gener

Matgressene er, i motsetning til sine ville slektninger, mindre rustet til å takle klimastress. Dette er en konsekvens av foredling av visse egenskaper på bekostning av andre. I videreutviklingen av mat- og fôrgress kan en hente gener fra deres ville slektninger gjennom krysninger eller andre foredlingsmetoder. Dette forutsetter økologisk og genetisk kunnskap om de ville gressene. I våre studier undersøker vi den økologiske responsen, for eksempel hvordan det ville gresset reagerer på tørke eller frost, og kartlegger deretter hvilke gener som er involvert.

Bør satse på flerårige sorter

Behovet for kunnskap om de ville gressenes gener strekker seg lengre enn utvikling av matgress som tåler klimaendringer. Vi må også utvikle matgress som bidrar til et klimavennlig landbruk.

Dagens landbruksmetoder bryter ned fruktbar mark. FN laserte i 2017 en egen rapport – Global Land Outlook – om degradering og utarming av landområder og jordsmonn. I rapporten trekkes det blant annet frem at en jordbrukspraksis uten for eksempel pløying og harving vil gjøre underverker for kvaliteten på matjorda. Utvikling av matplanter som reduserer ødeleggelse av jordsmonn er derfor et svært viktig steg på veien mot et mer klimavennlig landbruk.

Så å si alle våre matkorn lever i ett år og jorda pløyes derfor også årlig. Satsing på utvikling av flerårige matgress bør derfor prioriteres.

Andre ettertraktede kvaliteter hos de flerårige gressene er et mer utviklet rotsystem som ofte gir et mer effektivt opptak av vann og næringsstoffer. Det betyr mindre behov for gjødsling og vanning. Landbruket står i dag for 70% av det globale vannforbruket, dette i en verden der vannmangel kan føre til at vann bokstavelig talt er gull verdt om noen tiår. Og dagens praksis med gjødsling er direkte klimafiendtlig.

Med så mange fordeler, hvorfor har vi ikke utviklet flerårige mais, ris og hvete for lenge siden? Vel, det har vært forsøkt, men det er per dags dato ikke nok kunnskap om ettårige og flerårige gress. Det jobber vi for å gjøre noe med.

<i>Øverst til venstre</i>: Siri Fjellheim tar bladprøver til genetisk analyse i et av våre veksteksperiment. (Foto: Benjamin A. Ward) <i>Øverst t.h.</i>: Fjellrapp (Poa alpina) som våkner til liv igjen etter frost- og tørkebehandling. <i>Nederst t.v.:</i> Tropisk Kenguru-gress (Themeda triandra). <i>Nederst t.h.:</i> Polarrødsvingel (Festuca rubra ssp. richardsonii) på Svalbard. (Foto: Ane C. Hjertaas)
Øverst til venstre: Siri Fjellheim tar bladprøver til genetisk analyse i et av våre veksteksperiment. (Foto: Benjamin A. Ward) Øverst t.h.: Fjellrapp (Poa alpina) som våkner til liv igjen etter frost- og tørkebehandling. Nederst t.v.: Tropisk Kenguru-gress (Themeda triandra). Nederst t.h.: Polarrødsvingel (Festuca rubra ssp. richardsonii) på Svalbard. (Foto: Ane C. Hjertaas)

Gress lagrer CO2

Kunnskap om gress handler også om mer enn matproduksjon. Gressenes globale CO2-opptak er ikke like høyt som trærnes, men likevel enormt. I motsetning til trær, lagrer gressene mesteparten av karbonet i røttene under jorda. Dette underjordiske lageret av energi gjør at nytt, grønt gress raskt vokser opp igjen etter for eksempel en gressbrann. Ikke bare tåler mange ville gress brann, de liker det. Forskere ved University of California har fått opp øynene for disse egenskapene: fordi gressene lagrer større mengder karbon under bakken frigjør gressbrann mindre CO2 enn skogbrann. I områder utsatt for skogbrann foreslås derfor gresslandskap som mer effektive og pålitelige karbonlagre enn trær i møte med et varmere og tørrere klima.

I likhet med utbetalingene til bøndene, ble det også satt rekord i antall skogbranner i Norge i fjor sommer.

Gress, matproduksjon og et klima i endring

Selv om fjorårets sommer neppe er den nye normalen, er det et faktum at vi går mot et nytt og varmere klima og at våre viktigste matgress ikke er rustet til å takle det. Etter en tørr april har det i år allerede kommet bekymringsmeldinger fra bøndene. Og selv om vann skulle være tilgjengelig i tørre perioder er ikke et økt vannforbruk en god løsning, snarere tvert imot: ferskvann er en begrenset ressurs og verdens vannmangel er forventet å øke i takt med befolkningsvekst og klimaendringer.

En fremtidsrettet og bærekraftig løsning vil i stedet være å utvikle og videreutvikle matplanter som spiller på lag med naturen samtidig som de tåler dens krefter. Det gjør de ville gressene. Etter 100 millioner år på jorda virker de å meste alle ekstremer naturen har å by på, også mennesker. Så hva er deres genetiske hemmelighet? Det søker vi å forstå.