– Den gode nyheten er at de nødvendige ferdighetene for å kritisk vurdere påstander om tiltak er de samme for mange fag. Dette gir betydelige muligheter for samarbeid om å gi folk disse ferdighetene - spesielt i skolen, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
– Den gode nyheten er at de nødvendige ferdighetene for å kritisk vurdere påstander om tiltak er de samme for mange fag. Dette gir betydelige muligheter for samarbeid om å gi folk disse ferdighetene - spesielt i skolen, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

Vi trenger tverrfaglig samarbeid om kritisk tenking

KRONIKK: Vi oversvømmes av påstander om effektene av tiltak innen helse, undervisning, miljø og alle andre områder—spesielt nå som det er valg. Vi burde samarbeide på tvers av fagfelt for å hjelpe folk med å vurdere hva som er pålitelig.

Publisert

Hva har debattene om gratis skolemat, bompenger og omtrent alle andre debatter til felles? De handler om hva man burde gjøre eller ikke gjøre, og de inneholder uendelige, motstridende påstander om effektene av forskjellige tiltak.

Mange av disse påstandene er upålitelige. Med andre ord, grunnlagene for påstandene holder ikke vann.

Dessverre er det mange som ikke evner å skille de pålitelige påstandene fra de upålitelige, hvilket kan føre til at individer eller grupper tar uinformerte valg, som igjen kan føre til at folk lider unødig eller kaster bort ressurser. Dette er gammelt, dårlig nytt.

Et nytt utgangspunkt

Den gode nyheten er at de nødvendige ferdighetene for å kritisk vurdere påstander om tiltak er de samme for mange fag. Dette gir betydelige muligheter for samarbeid om å gi folk disse ferdighetene—spesielt i skolen.

En gruppe forskere fra til sammen 14 fagfelt (inkludert undertegnede) har for første gang etablert dette systematisk. Resultatet er en oversikt over grunnleggende prinsipp for å vurdere påstander om alt fra kroppsvisitering til vaksiner, nylig publisert i Nature.

Fjellvettregler

Prinsippene i rammeverket er som fjellvettregler for å ta velinformerte valg.

Her er tre av prinsippene med den pågående debatten om mammografiscreening som eksempel.

  • Tiltak kan gjøre skade så vel som godt.

Påstander om tiltak er gjerne positive og ser ofte bort fra potensielle negative konsekvenser. Brystkreftkampanjer, for eksempel, kan vie lite oppmerksomhet til sjansen for unødvendig bekymring og behandling.

  • Personlige erfaringer er ikke alene et pålitelig grunnlag for de fleste påstander.

Personlige erfaringer av å bruke et tiltak kan være sterke og viktige, men uten en sammenlikning kan vi ikke vite hva som ville skjedd hvis personen hadde gjort noe annet.

En kvinne som går til mammografiundersøkelse, oppdager en svulst, får behandling og lever et langt og godt liv er ikke et pålitelig grunnlag for å påstå at mammografien var årsaken til det lange, gode livet—eller at de fleste kvinner som undersøkes vil ha samme skjebne.

For å finne de faktiske effektene av mammografi trengs det store, pålitelige sammenlikninger.

  • Resultat fra en enkeltstudie sett i isolasjon kan være misvisende.

Nye studier burde ikke ses i et vakuum. Det finnes ofte tidligere sammenlikninger av de samme tiltakene, og resultat av tidligere studier er ofte motstridende.

Nye studier av mammografi burde derfor ses i kontekst av eksisterende forskning. Det samme gjelder for nye studier av gratis skolelunsj og andre tiltak innen andre felt.

Bak overskriftene

  • I OsloMet-prosjektet Bak overskriftene, lærer studenter å kritisk vurdere påstander i massemedia.
  • Prosjektet er utviklet av studenter og tilsatte fra: forskjellige helse- og sosialfag, inkludert sykepleie og samfunnsernæring; journalistikk; informasjonsteknologi; produktdesign; og arkiv- bibliotek- og informasjonsfag
  • Prosjektet fokuserer på påstander om helsetiltak, men vil på sikt dekke andre felt og ta i bruk det nye tverrfaglige rammeverket som er publisert i Nature.

Folk flest må kunne vurdere påstander kritisk

Påstanden her er ikke at mammografi eller noe annet enkelttiltak er bra eller dårlig.

Ønsket er et samfunn der vi som individer og felleskap tar velinformerte avgjørelser, basert på den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning, så vi unngår å kaste bort ressurser og gjøre unødig skade.

For å oppnå dette, må folk flest kunne kritisk vurdere påstander om effektene av tiltak. Dette er en stor utfordring og vi står sterkest om vi bryter ut av faglige siloer for å løse den sammen.

Det er påstanden. Så er det opp til deg å vurdere grunnlaget.