Å legge kumøkk på brannskader er et vanlig kjerringråd i Uganda. Gjennom tegneserier i en lærebok fra prosjektet Informed Health Choices lærer barna å være kritiske til slike påstander. (Illustrasjon: Informed Health Choices)

Lærer barn å tenke kritisk om helse

Norske forskere har bidratt til å lære skolebarn i Uganda skepsis mot helsefarlige behandlinger. Nå må norske elever gjøre som uganderne – lære å tenke kritisk, mener forsker.

Dette lærte barna

Behandlinger kan være skadelige.

Behandlinger har vanligvis både gode og skadelige effekter.

Personlige erfaringer eller anekdoter er et upålitelig grunnlag for å finne ut effekten av de fleste behandlinger.

Mye brukte behandlinger eller behandlinger som har blitt brukt lenge er ikke nødvendigvis gode eller trygge.

Nye, av et kjent varemerke eller dyrere behandlinger er ikke nødvendigvis bedre enn andre alternativer.

Meningene til eksperter eller autoriteter utgjør ikke alene et pålitelig grunnlag for å avgjøre virkninger og bivirkninger av behandlinger.

Motstridende interesser kan føre til misledende påstander om effekten av en behandling.

For å vurdere effekten av en behandling må man sammenligne.

I tillegg til at behandlingene blir sammenlignet, må gruppene som skal sammenlignes ligne på hverandre.

Hvis mulig, skal ikke folk vite hvilken behandling de får.

Små studier med få utfall er vanligvis ikke informative, og resultatene kan være misledende.

Resultatene av en eneste sammenligning av behandlinger kan være misledende.

Kilde: Informed Health Choices

Habibahs helsedilemma

Et eksempel fra testen der barna skulle svare på påstander om helse:

«Habibah har vondt i øret, og hun spør sin bror Hassan hva hun skal gjøre med det. Han sier at en gang, når han hadde lignende smerter, skylte han øret med varmt vann. Dagen etter var smertene i øret borte. Basert på hans erfaring er skylling av øret effektivt mot øresmerter.

Spørsmål: Er du enig med Hassan?

Alternativer:

A) Ja. Fordi dette er Hassans erfaring, er det sannsynlig at det er sant.

B) Nei. Hassans erfaring er ikke nok til å være sikker.

C) Ja. Hassan skylte øret sitt med varmt vann, og dagen etter var øresmertene borte.

Kilde: Informed Health Choices

Har du brent deg på ovnen mens du laget mat? Stikk fingeren i ei kuruke for å stanse svien. Det tror mange i Uganda at er løsningen.

Hvor påstanden kommer fra, vet de kanskje ikke, men de har hørt den så mange ganger at den framstår som sann. Ryktene sirkulerer via en nabo, en venn eller en selvutnevnt doktor på TV.

Den er et typisk eksempel på hvordan feilinformasjon kan bli slått fast som fakta.

– Mange bruker kumøkk fordi det er så tilgjengelig. De tror det ikke kan skade fordi det er naturlig, sier Allen Nsangi, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og Makerere-universitetet i Uganda.

Uganderen sier slike helsemyter er et stort problem i hjemlandet. De er rotfestet i dagliglivet og rimelig seiglivede. Mange av behandlingene har blitt brukt i generasjoner.

Hun forteller om chili mot magesår og ugressmiddel for å behandle selvdiagnostisert syfilis.

– Noen av disse påstandene utgjør alvorlige trusler mot folks helse. Som når folk blir rådet til å takke nei til kreftbehandling og HIV-medisiner og bruke urter i stedet, sier Nsangi til forskning.no.

Barna først

Det er ikke så lurt å stikke fingeren i ei kuruke for å stanse svien, selv om Sarah har sagt det. Bakteriene i bæsjen lager en infeksjon, forklarer tegneserien i læreboka. Klikk på bildet for å gjøre det større. (Illustrasjon: Informed Health Choices)

Skumle påstander sirkulerer om vaksiner. HPV-vaksinen kan føre til ufruktbarhet, hevder flere. Noen tror til og med at myndighetenes vaksinasjonsprogram skjuler en agenda for befolkningsregulering. Derfor har mange takket nei for å beskytte barna sine.

Påstanden er selvsagt ikke sann, men vanskelig å jobbe mot når ryktet først har spredd seg.

Mytene kommer i overveldende antall og kan være vanskelige å sortere i et samfunn der mange har lite utdanning og troen på autoriteter er sterk.

Hvordan hjelpe folk flest med å finne fram i flommen av informasjon og innse at alle råd ikke er like gode?

Vi må begynne med barna, mener Nsangi.

Nå har hun sammen med blant andre norske forskere ved Folkehelseinstituttet utviklet et undervisningsopplegg som skal hjelpe unge å ta knekken på helsemytene.

Og det virker. Barna blir langt flinkere til å skille ut påstandene.

Mangler bevis

10 000 ugandiske skolebarn fra 120 skoler fikk enten en dobbelttime i uka over ni uker med det spesiallagede undervisningsopplegget eller bare den vanlige undervisningen.

10-12-åringene fikk lære om alt fra at alle medisiner kan ha bivirkninger til at du ikke kan stole på enkeltpersoners erfaringer med en behandling.

Etterpå testet forskerne i hvor stor grad barna svarte riktig på 26 helsepåstander.

I gruppa som fikk opplæring klarte sju av ti (69 prosent) elever mer enn halvparten av spørsmålene, mens gruppa som fortsatte som før, fikk færre enn tre av ti (27 prosent) samme andel riktige svar.

I flere tilfeller er riktig svar at det er umulig å vite om en behandling virker, for eksempel fordi den ikke er ordentlig testet.

Vi må begynne med barna, mener forsker Allen Nsangi. Om de lærer å kritisk vurdere påstander, kan de ta bedre beslutninger om eget liv som voksne. Her diskuterer hun undervisningsopplegget med en skoleadministrator i Uganda. (Foto: Matt Oxman/Informed Health Choices)

Norske elever er like dårlige

Tegneserier, bøker og plakater – alt for å lære skolebarn å tenke selv. Slik at de ikke lar seg lure når hvem som helst forteller dem hva som er bra for helsen deres.

Som at det ikke er så lurt å stikke fingeren i ei kuruke for å stanse svien, selv om Sarah har sagt det. Da blir den hoven i stedet. Bakteriene i bæsjen lager en infeksjon, forklarer tegneserien.

Opplegget har forskerne laget sammen med ugandiske lærere for å sikre at barna forstår de tolv konseptene som skal gjøre dem mer kritiske til det de får høre om helse.

Slik undervisning kan være lurt i Norge også, mener Andrew Oxman ved Kunnskapssenteret for helsetjenesten, som er en del av Folkehelseinstituttet.

Han er en av forskerne som har laget undervisningsopplegget. De har brukt ti år på å utvikle det og prøve det ut i flere land, også på norske elever.

For det er ikke bare i Uganda at sunn skepsis mangler.

– Det undervises ikke i kritisk tenkning om helse i norsk skole i dag. I mange land har skolen hatt for mye fokus på å lære fakta og for lite på kritisk tenkning og problemløsning, sier han.

Norske elever er dårlige til å vurdere påstander kritisk, fant noen kolleger av Oxman ut.

Bare hver tredje elev i tiende klasse klarte å gjengi en påstand om helse i en nyhetsartikkel og å avgjøre om den var pålitelig.

Oxman mener kunnskapen de ugandiske elevene har fått er vel så relevant her i landet.

– Vi får enda mer informasjon, gjennom internett og andre medier. Det er mange kjerringråd der ute. Anekdotiske bevis viser ikke hva som hjelper.

Men han sier undervisningsopplegget først må testes ut mer for å finne ut om det kan fungere i Norge.

– Skolen svikter

Andrew Oxman ved Folkehelseinstituttet mener at også norske skoleelever må lære å være kritiske til påstander om helse og behandlinger. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Det er absolutt behov for mer kritisk tenkning i den norske skolen, mener Ola Erstad, leder for Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Han ledet en gruppe som for et par år siden oppsummerte forskning for Ludvigsen-utvalget. Utvalget så på hva slags kompetanse norske skoleelever kommer til å trenge i framtida.

Forskerne konkluderte med at kritisk tenkning blir stadig viktigere i en verden der vi oversvømmes av informasjon.

– Skolen er viktig for å gi barn og unge verktøy for å vurdere kilder opp mot hverandre, sier Erstad.

Det gjør den i liten grad i dag, mener forskeren, selv om det står på læreplanen.

– Kritisk tenkning har blitt brukt mye som honnørord. Men skolen svikter i å lage gode undervisningsopplegg, og det gjenstår å dokumentere gjennom forskning hva som faktisk fungerer, sier han.

Han har ikke lest studien fra Uganda, men tror resultatene derfra kan være relevante for norske elever. Men han er usikker på om et slikt undervisningsopplegg virkelig sørger for kritisk tenkning.

– Det kan jo gi barna kunnskap om hvordan de skal vurdere den informasjonen de får. Men kritisk tenkning betyr at de også selv kan hente inn kilder som de vurderer opp mot hverandre. De må diskutere.

Disse norske elevene likte undervisningsopplegget. Men forskerne har ennå ikke testet om det også lærer norske elever å være mer kritiske til påstander om helse. (Foto: Matt Oxman/Informed Health Choices)

Vil utvide til hele utdanningsløpet

Andrew Oxman mener dette undervisningsopplegget neppe er nok. Han vil videreutvikle det slik at opplæring i kritisk tenkning kan følge elevene gjennom hele utdanningsløpet.

Bare to av ti av de ugandiske elevene som fikk undervisningen, svarte riktig på 20 av 26 spørsmål i testen.

– Det betyr at det ikke er nok for de fleste med bare noen uker, sier han.

Forskjellen er likevel stor mellom gruppene. Det var ingen av de andre elevene som klarte så mange spørsmål.

I de ugandiske klasserommene er det ofte 70 elever. Når de kan lære å bli mer kritiske med små ressurser, gir det håp, mener forskerne.

– Det kan endre liv, sier Allen Nsangi.

– Vi måtte også lære opp lærerne, skyter Daniel Semakula inn. Han er også fra Uganda, opprinnelig lege, og har jobbet på prosjektet sammen med Nsangi.

Lærer drakk kull

Forskerne måtte jobbe for å få innpass på skolene og få lærerne til å forstå opplegget. Men det hjalp å vise til myter som lærerne kjente til.

– De var selv ofre for påstander. En av lærerne hadde magesår og hadde blitt fortalt at han måtte drikke kull blandet ut i vann hver dag i to år. Han hadde kjøpt en enorm sekk med kull. Da han innså at dette var en påstand, begynte han å stille spørsmål. Da sa han: Det er så mange som bruker dette tullet, hvordan kan vi hjelpe dere, sier Semakula.

Ansatte hos helsemyndighetene tror også på slike feilbehandlinger, forklarer de to forskerne. Men møter med forskerne har vekket interessen både i helsedepartementet og hos de ansvarlige for det nasjonale skolepensumet. Når forskerne snart drar tilbake til Uganda for å presentere resultatene, håper de at de kan påvirke myndighetene til å sørge for at alle skolebarn lærer å tenke kritisk.

Allen Nsangi og Daniel Semakula vil at opplæring i kritisk tenkning skal bli pensum i Uganda. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Barna utfordrer hverandre

Ugandiske elever fordyper seg i lærebøkene om helse. (Foto: Sarah Rosenbaum/Informed Health Choices)

Men har forskerne faktisk testet kritisk tenkning – eller har elevene bare lært seg de riktige svarene på spørsmålene?

Noen av svarene ligner formuleringene som ble gjennomgått i undervisningen. Men forskerne presenterte ulike situasjoner for barna i innlæringen og i testen, forklarer de to stipendiatene fra Uganda. Dermed kunne de ikke pugge eksemplene.

– De er vant til å gjenfortelle det de har lest. Men her måtte de bruke kunnskapene og begrunne valget, sier Allen Nsangi.

    Dessuten skåret elevene som hadde fått undervisning, høyere også på et spørsmål som de ikke hadde lært om i timene, nemlig at en sammenheng ikke er det samme som en årsakssammenheng. Når du får en behandling og blir frisk, skyldes ikke bedringen nødvendigvis behandlingen.

    Skoleforsker Ola Erstad ved Universitetet i Oslo blir beroliget av at noen av de ugandiske skolebarna i tillegg har begynt å bruke kunnskapene i flere sammenhenger.

    – Da har de faktisk lært noe. Det er ikke bare noe de gjør på skolen, sier han.

    Vil avsløre falske nyheter

    Om elevene husker lærdommen ett år seinere vet ikke forskerne ennå, de skal teste dem igjen i august, men så langt har de sett flere eksempler på at barna bruker den i hverdagen sin. De to har observert undervisningen og hatt mye kontakt med elevene og lærerne som var med på forskningsprosjektet.

    – Barna har begynt å utfordre foreldrene sine. En jente hadde brokk. Hun hadde blitt tatt med til en urtedoktor. Så tok hun mot til seg og spurte moren om behandlingen hadde blitt testet, sier Nsangi.

    Da tok moren datteren til en ordentlig lege.

    – Riktig behandling kan gi henne mindre smerter, og forhåpentligvis slipper hun å være så mye borte fra skolen som hun har vært, sier Allen Nsangi.

    – Vi har også sett barn som forteller en venn at det vennen sier er en påstand. Det er virkelig oppløftende, sier Daniel Semakula entusiastisk.

    Det kan bety at de kan overføre den kritiske innstillingen til helsemyter til andre områder i livet, tror han.

    – Problemet med falske nyheter er at folk ikke innser at de er falske. Hvis vi kan få barna til å forstå at en påstand kan være falsk, har vi startet prosessen.

    Skolebarn i Uganda ble mye mer skeptiske til påstander etter at de lærte hva slags type behandlinger som er til å stole på. (Foto: Daniel Semakula/Informed Health Choices)

     

    Referanse:

    Allen Nsangi mfl: Effects of the Informed Health Choices primary school intervention on the ability of children in Uganda to assess the reliability of claims about treatment effects: a cluster-randomised controlled trial. The Lancet, 21. mai 2017. Doi: 10.1016/S0140-6736(17)31226-6.

    Powered by Labrador CMS