Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Dagens pasienter er ikke bare fysiske, men også digitale pasienter. 

Svar på tester sendes ofte på internett, det er mulig å måle forskjellige kroppslige funksjoner ved hjelp av teknologi, og vi har apper med et vell av informasjon om helse og sykdom.

Også konsultasjoner med legen kan i dag være digitale. Pasienter kan overføre informasjon om kroppene sine ved hjelp av digital teknologi som mobiltelefon og pc, og e-konsultasjoner brukes mer og mer til å avvikle legebesøk. 57 prosent av innbyggerne i Norge var ifølge Helsedirektoratet i digital kontakt med helsetjenesten i 2023.

Ifølge Helsenorge kan e-konsultasjonstjenesten brukes «når det ikke krever fysisk oppmøte», og de skriver i tillegg at «Tjenesten skal ikke brukes til øyeblikkelig hjelp og akuttsituasjoner». 

E-konsultasjonen gir nye og mer fleksible måter å kommunisere på, men den nye typen legebesøk stiller også nye krav til både leger og pasienter.

Pasienten kan få en mer aktiv rolle

I et forskningsprosjekt om e-konsultasjoner har vi undersøkt hvordan denne digitale konsultasjonsformen utspiller seg rent språklig i en dansk kontekst. Vi har analysert 1279 e-konsultasjoner mellom 38 pasienter og 22 leger i Danmark.

I flere forskningsartikler undersøkte vi i hvordan både leger og pasienter kommuniserer i denne konsultasjonsformen og hvordan formen endrer måten å gå til legen.

Vi gjorde flere interessante funn.

For det første tilrettelegger ikke bare e-konsultasjonsplattformen for hvordan konsultasjonen foregår – plattformen former hele måten konsultasjonen utspiller seg på. I e-konsultasjonen må pasienten for eksempel skrive hele meldingen  ved henvendelsen til legen, uten å få hjelp (eller å bli avbrutt) av legen. 

Pasienter har altså mulighet for i ro og mak å skrive alt de ønsker å si, inklusive forespørsler og forventninger uten (potensielt hjelpsomme) avbrytelser. Det ser vi for eksempel i følgende e-konsultasjon (alle e-konsultasjoner er oversatt fra dansk):

«Til Thomas

Til informasjon har knoppene på overarmen min blitt betydelig verre, pillene som jeg ble foreskrevet av deg har ikke hjulpet. Venninna mi og jeg har lenge tenkt og snakket om jeg kan ha matallergi. Jeg har opplevd at når jeg får meieriprodukter, spretter knoppene virkelig ut. Derfor vil jeg gjerne ha en allergitest.

VH Mark»

I denne e-konsultasjonen beskriver pasienten problemet, foreslår en diagnose og forespør en bestemt undersøkelse – helt uten legens input. Vi så lignende måter å kontakte legen i flere e-konsultasjoner. Det betyr at pasienten kan få en mer aktiv rolle enn før i hvordan de skal gi informasjon til legen.

For det andre skjer det noe språklig når kommunikasjonen endres fra alminnelig tale til noe som minner mer om et e-post-format.

Flere leger har uttrykt bekymring for at e-konsultasjonsformatet betyr at de ikke kan lese pasienters non-verbale signaler. Ikke desto mindre så vi i vår studie at pasienter benyttet seg av muligheter for å kommunisere relasjonelt og uttrykke emosjoner ved hjelp av mer enn bare vanlig skriftspråk.

 «Jeg har forstuet venstre håndledd.. :(..»

Pasientene brukte forskjellige former for alternativ språkbruk når de skulle uttrykke seg skriftlig og digitalt. For eksempel brukte de VERSALER til å få frem et poeng; andre ganger brukte de gjentagende utropstegn (!!!) eller gjentagende spørsmålstegn (??)

I et eksempel skrev en pasient at:

«Jeg har nå spist 2 av pillene fra den nye kuren, over to uker. Men ikke noe resultat. Hjelp!!! Jeg er i ferd med å gå ut av mitt gode skinn»

I denne e-konsultasjonen bruker pasienten tre utropstegn til å underbygge sin frustrasjon. En annen pasient bruker også versaler til å gjøre meldingen mer ekspressiv:

«Hei Jeg har gått tom for Contalgin 10 mg 25 stk jeg har blitt operert og kan IKKE klare meg uten depotmorfinet mitt ennå vil du lage resept»

På samme måten bruker pasienter emotikoner til å understreke et poeng. Det kan vi se i denne e-konsultasjonen fra en pasient:

«Jeg har mye smerter i hendene og i helgen forstuet jeg også venstre håndledd..:(..»

De kan også bruke emotikoner til å understreke et ironisk poeng, som vi for eksempel ser her:

«Jeg har også fått brennende munn igjen, tror jeg, har hatt det for noen år siden, så det går veldig bra :-)»

Ved å benytte seg av disse – og andre – alternative former for språkbruk, er pasientene altså kreative og skaper muligheter for å utrykke seg emosjonelt og relasjonelt i e-konsultasjonen.

Men pasientene brukte denne type språkbruk markant mer enn legene.

I vårt datamateriale brukte pasientene emotikoner 47 ganger, gjentagende spørsmålstegn 52 ganger og hele ord med versaler 30 ganger. Tilsvarende brukte legene emotikoner 2 ganger, gjentagende spørsmålstegn 1 gang og hele ord med versaler 3 ganger.

Den skriftlige digitale stilen er altså forskjellig for leger og pasienter.

Krav til kompetanse

Utenom kreativ bruk av språket, så vi også at både leger og pasienter hadde mange feil i språket sitt. Ofte var det snakk om småfeil; en lege skrev for eksempel til en pasient at han kunne forvente en innkallelse fra «rykehuset». Men enkelte ganger ble språket i e-konsultasjonene så uforståelig, at legene var usikre på hva pasienten ønsket hjelp til.

Digitale legebesøk endrer altså kommunikasjonen mellom lege og pasient; pasienten kan få en mer aktiv rolle i hvordan de skal gi informasjon, og både leger og pasienter må finne måter å kommunisere seg i mellom.

For noen pasienter er den digitale måten å gå til legen et godt supplement til – og til tider bedre alternativ enn – den fysiske konsultasjonen, men ikke alle pasienter er like bra stillet til denne måten å gå til legen på. 

Det betyr at leger må være forberedt på å potensielt måtte ta imot «den digitale pasienten» på en annen måte enn den fysiske – for pasienten kan både oppføre seg og kommunisere på en ganske annen måte.

Aktuelt fra forskersonen:

Ultraprosessert er dyrt, usunt og unødvendig

Motstand mot ulv er motstand mot naturen