Nye krav: Det kan bli vanskeligere for leger og pasienter å forstå hverandre
KRONIKK: Stadig flere legebesøk foregår via skjerm. Skjermteknologien endrer dermed måten vi går til legen på. Hva betyr det for kommunikasjonen mellom lege og pasient?
Leger må være forberedt på å måtte ta imot «den digitale pasienten» på en annen måte enn den fysiske – for pasienten kan både oppføre seg og kommunisere på en ganske annen måte, skriver kronikkforfatterne.(Foto: Shutterstock) / NTB)
Maja Nordtug, postdoktor ved Institutt for pedagogikk, Ui O Jane Ege Møller, lektor ved Institut for klinisk medicin, Aarhus Universitet Matilde Nisbeth Brøgger, lektor ved Institut for kommunikation og kultur, AarhusUniversitet
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Dagens pasienter er ikke bare fysiske, men også digitale pasienter.
Svar på tester sendes
ofte på internett, det er mulig å måle forskjellige kroppslige funksjoner ved
hjelp av teknologi, og vi har apper med et vell av informasjon om helse og
sykdom.
Også konsultasjoner med legen kan i dag være digitale. Pasienter
kan overføre informasjon om kroppene sine ved hjelp av digital teknologi som mobiltelefon og pc, og e-konsultasjoner
brukes mer og mer til å avvikle legebesøk. 57 prosent av innbyggerne i Norge var
ifølge Helsedirektoratet i digital kontakt med helsetjenesten i 2023.
Flere leger har uttrykt bekymring for at e-konsultasjon betyr at de ikke kan lese pasienters non-verbale signaler
Ifølge Helsenorge kan e-konsultasjonstjenesten brukes «når
det ikke krever fysisk oppmøte», og de skriver i tillegg at «Tjenesten
skal ikke brukes til øyeblikkelig hjelp og akuttsituasjoner».
E-konsultasjonen gir nye og mer fleksible måter å kommunisere på, men den nye
typen legebesøk stiller også nye krav til både leger og pasienter.
Pasienten kan få en mer aktiv rolle
I et forskningsprosjekt om e-konsultasjoner har vi
undersøkt hvordan denne digitale konsultasjonsformen utspiller seg rent språklig i
en dansk kontekst. Vi har analysert 1279 e-konsultasjoner mellom 38 pasienter
og 22 leger i Danmark.
I flere forskningsartikler undersøkte
vi i hvordan både leger og pasienter kommuniserer i denne konsultasjonsformen
og hvordan formen endrer måten å gå til legen.
Vi gjorde flere interessante funn.
For det første tilrettelegger ikke bare e-konsultasjonsplattformen
for hvordan konsultasjonen foregår – plattformen former hele måten konsultasjonen
utspiller seg på. I e-konsultasjonen må pasienten for eksempel skrive hele meldingen ved henvendelsen til legen, uten å få hjelp (eller å bli avbrutt) av legen.
Pasienter
har altså mulighet for i ro og mak å skrive alt de ønsker å si, inklusive
forespørsler og forventninger uten (potensielt hjelpsomme) avbrytelser. Det ser
vi for eksempel i følgende e-konsultasjon (alle e-konsultasjoner er oversatt
fra dansk):
«Til Thomas
Til informasjon har knoppene på overarmen min blitt betydelig
verre, pillene som jeg ble foreskrevet av deg har ikke hjulpet. Venninna mi og
jeg har lenge tenkt og snakket om jeg kan ha matallergi. Jeg har opplevd at når
jeg får meieriprodukter, spretter knoppene virkelig ut. Derfor vil jeg gjerne
ha en allergitest.
VH Mark»
Annonse
I denne e-konsultasjonen beskriver pasienten problemet,
foreslår en diagnose og forespør en bestemt undersøkelse – helt uten legens
input. Vi så lignende måter å kontakte legen i flere e-konsultasjoner. Det
betyr at pasienten kan få en mer aktiv rolle enn før i hvordan de skal gi
informasjon til legen.
For det andre skjer det noe
språklig når kommunikasjonen endres fra alminnelig tale til noe som minner mer
om et e-post-format.
Flere leger har uttrykt
bekymring for at e-konsultasjonsformatet betyr at de ikke kan lese pasienters
non-verbale signaler. Ikke desto mindre så vi i vår studie at pasienter benyttet
seg av muligheter for å kommunisere relasjonelt og uttrykke emosjoner ved hjelp
av mer enn bare vanlig skriftspråk.
«Jeg har forstuet venstre håndledd.. :(..»
Pasientene brukte forskjellige former for alternativ
språkbruk når de skulle uttrykke seg skriftlig og digitalt. For eksempel brukte
de VERSALER til å få frem et poeng; andre ganger brukte de gjentagende
utropstegn (!!!) eller gjentagende spørsmålstegn (??)
I et eksempel skrev en pasient at:
«Jeg har nå spist 2 av pillene fra den nye kuren, over to
uker. Men ikke noe resultat. Hjelp!!! Jeg er i ferd med å gå ut av mitt gode
skinn»
I denne e-konsultasjonen bruker pasienten tre utropstegn til
å underbygge sin frustrasjon. En annen pasient bruker også versaler til å gjøre
meldingen mer ekspressiv:
Annonse
«Hei Jeg har gått tom
for Contalgin 10 mg 25 stk jeg har blitt operert og kan IKKE klare meg uten
depotmorfinet mitt ennå vil du lage
resept»
På samme måten bruker pasienter emotikoner til å understreke
et poeng. Det kan vi se i denne e-konsultasjonen fra en pasient:
«Jeg har mye smerter i hendene og i helgen forstuet jeg også
venstre håndledd..:(..»
De kan også bruke emotikoner til å understreke et ironisk
poeng, som vi for eksempel ser her:
«Jeg har også fått brennende munn igjen, tror jeg, har hatt
det for noen år siden, så det går veldig bra :-)»
Ved å benytte seg av disse – og andre – alternative former
for språkbruk, er pasientene altså kreative og skaper muligheter for å utrykke
seg emosjonelt og relasjonelt i e-konsultasjonen.
Annonse
Men pasientene brukte denne type språkbruk markant mer enn
legene.
I vårt datamateriale brukte pasientene emotikoner 47 ganger,
gjentagende spørsmålstegn 52 ganger og hele ord med versaler 30 ganger. Tilsvarende
brukte legene emotikoner 2 ganger, gjentagende spørsmålstegn 1 gang og hele ord
med versaler 3 ganger.
(...) enkelte ganger ble språket i e-konsultasjonene så uforståelig, at legene var usikre på hva pasienten ønsket hjelp til.
Den skriftlige digitale stilen er altså forskjellig for
leger og pasienter.
Krav til kompetanse
Utenom kreativ bruk av språket, så vi også at både leger og
pasienter hadde mange feil i språket sitt. Ofte var det snakk om småfeil; en
lege skrev for eksempel til en pasient at han kunne forvente en innkallelse fra
«rykehuset». Men enkelte ganger ble språket i e-konsultasjonene så uforståelig,
at legene var usikre på hva pasienten ønsket hjelp til.
Digitale legebesøk endrer altså kommunikasjonen mellom lege
og pasient; pasienten kan få en mer aktiv rolle i hvordan de skal gi
informasjon, og både leger og pasienter må finne måter å kommunisere seg i mellom.
For noen pasienter er den digitale måten å gå til legen et
godt supplement til – og til tider bedre alternativ enn – den fysiske
konsultasjonen, men ikke alle pasienter er like bra stillet til denne måten å
gå til legen på.
Det betyr at leger må være forberedt på å potensielt måtte ta
imot «den digitale pasienten» på en annen måte enn den fysiske – for pasienten
kan både oppføre seg og kommunisere på en ganske annen måte.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?