1 av 9 skolebarn, eller så mange som 70 000 norske skolebarn, kan ha uoppdagede synsfeil, ifølge kronikkforfatterne. Synstesting må inn i skolen, på flere alderstrinn, mener de. (Foto: Tine Poppe, USN)
1 av 9 skolebarn, eller så mange som 70 000 norske skolebarn, kan ha uoppdagede synsfeil, ifølge kronikkforfatterne. Synstesting må inn i skolen, på flere alderstrinn, mener de. (Foto: Tine Poppe, USN)

70 000 norske skolebarn kan ha uoppdagede synsproblemer

KRONIKK: Svært mange får en vanskeligere skolehverdag fordi de ser dårlig, uten å vite det selv. Løsningen er enkel: alle skolebarn må få undersøkt syn og øyehelse.

Publisert

Elever som har problemer med å sitte stille og konsentrere seg. Elever med dårlig koordinasjon. Elever som er slitne og trøtte. Alt dette kan være synsrelatert, selv om dette ikke er en åpenbar kobling for folk flest.

Synsproblemer kan være vanskelig å oppdage, spesielt hos barn. Barn med synsproblemer er nemlig sjelden klar over at de ikke ser like godt som andre. Langsynthet eller dårlig fokuseringsevne kan være ekstra vanskelig å oppdage. Det krever en grundig undersøkelse hos optiker eller øyelege, med bruk av øyedråper.

Derfor bør alle skolebarn få synsundersøkelser, flere ganger i løpet av grunnskolen. Vår forskning indikerer at dersom dette gjøres vil man fange opp de fleste barna med uoppdagede synsproblemer.

Slitsomt å se dårlig

Elever i skolen er helt avhengig av å tilegne seg kunnskap gjennom synsinformasjon, både gjennom papir og digitale medier, og gjennom å observere andre. Godt syn er et redskap for å innhente kunnskap, utvikle ferdigheter og egen læring.

Parallelt med elevenes utvikling øker de faglige kravene, samtidig som det blir mer lesing og lekser med mindre skrift. Alt dette krever godt syn, spesielt når det gjelder å kunne holde fokus på nært hold over lengre tid.

Å se dårlig er slitsomt. Hodepine, konsentrasjonsvansker og redusert utholdenhet fører til at barn kanskje unngår aktiviteter som lesing og lekser. Dårlig syn kan derfor få store konsekvenser for barns læring og mestring. Selv små synsproblemer kan føre til en utfordrende skolehverdag.

Skolesynstesting

I Kongsberg kommune deltar skoleelever i andre-, femte- og tiendeklasse i skolesynstesting utført av Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved Universitet i Sørøst-Norge, USN. Dette har pågått siden 1970-tallet som et tilbud til Kongsbergs befolkning.

Barn som ikke oppfyller forhåndsbestemte krav for godt syn, blir henvist til synsklinikken ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse for en grundig synsundersøkelse.

I en nylig publisert studie i tidsskriftet BMC Ophthalmology har forskere ved USN sett på synsproblemer avdekket ved skolesynstesting av 7658 barn i perioden 2003-2013. I løpet av disse ti årene ble 1126 barn henvist fra skolesynstesting til synsundersøkelse. Resultatene beskrevet i studien er hentet fra pasientjournalene til de 783 barna som møtte til synsundersøkelse.

Unødige synsproblemer

Synsundersøkelsen fant at 8 av 10 av de henviste skoleelevene hadde uoppdagede synsproblemer. Over halvparten hadde behov for briller. Mange fikk i tillegg anbefalt synstrening alene, eller i kombinasjon med briller. En fjerdedel ble anbefalt nærmere oppfølging. Problemene som oftest ble rapportert var hodepine og redusert syn på nær eller avstand.

Den mest vanlige synsfeilen var langsynthet for alle aldersgruppene, selv om andelen nærsynte økte med alder. At flere blir nærsynte i løpet av skolealder er velkjent, men i motsetning til andre deler av verden finner denne studien at langt færre norske barn blir nærsynte i løpet av grunnskolen. Dette samsvarer med funn fra en nyere studie på norske ungdommer i videregående skole.

Videre viser studien at ulike synsproblem kommer til syne i ulike aldersgrupper, noe som krever oppmerksomhet og fokus på barns syn fra foreldre og lærere gjennom hele grunnskolen.

Toppen av isfjellet

Synsundersøkelsen viser at så å si alle barn i skolealder kan få godt syn ved hjelp av briller, kontaktlinser eller synstrening, og dermed få bedre forutsetninger for læring og mestring i skolen.

Hvis resultatene overføres til hele Norge betyr det at 1 av 9 skolebarn, eller så mange som 70 000, kanskje ikke presterer til sitt fulle fordi de må bruke unødvendige krefter på å se klart – krefter de heller kunne brukt på å lære. Dette har konsekvenser både for lærelyst og samfunnsdeltagelse.

Barna som allerede hadde riktige briller eller kontaktlinser ved skolesynstestingen, ble ikke henvist til synsundersøkelse. Denne studien kan dermed ikke svare på hvor mange barn som faktisk har synsfeil, men snarere andelen barn med uoppdagede synsproblemer. Andelen barn med behov for synskorreksjon er sannsynligvis større.

Godt syn gir økt læring, mestring og helse

Å se bra er viktig i skolehverdagen til alle barn. Med et godt fungerende syn kan barn holde fokus over lengre tid og heller bruke oppmerksomheten og energien sin på å lære og å forstå. På den måten hjelper godt syn til økt mestring og motivasjon, og bidrar til lærelyst og økte akademiske prestasjoner. I tillegg fremmer godt syn god helse, og bidrar til sikker kroppskontroll og koordinasjon i all aktivitet.

Heldigvis viser studien at de aller fleste elever ser godt. Likevel er det anslagsvis 70.000 norske elever som ikke vet at de har et synsproblem som påvirker skolehverdagen deres. Dette er barn vi ikke kan overse.

Vårt budskap til foreldre, skoleledelse og politikere er at det må legges til rette for godt syn i skolen og barns dagligliv. Økt oppmerksomhet rundt syn blant lærere og skolehelsetjenesten er et naturlig sted å starte. Men det kan være vanskelig å oppdage om barn har problemer med synet. Derfor må alle barn få undersøkt synet sitt flere ganger gjennom grunnskolen.

Referanse: Falkenberg, Langaas & Svarverud, Undetected vision problems in school children aged 7-15 years, BMC Ophthalmology, 2019