Du har sett dem på nyhetene i løpet av de siste årene. Den syriske flyktningfamilien som bor trangt på et lite rom i ett av Syrias naboland, uten andre møbler enn noen madrasser på gulvet. Eller den syriske unge mannen som klatrer i land fra en gummibåt på en strand ved Middelhavet. Og på butikken har du kanskje sett det syriske ekteparet med det lille barnet som har flyttet inn i nabolaget? Kanskje har du tenkt på hvordan det har gått med dem.

Selv har jeg lurt på om alle påkjenningene som flukten har bragt med seg har gjort dem syke. Eller om framtidshåp og lettelse over å komme bort fra borgerkrigen dominerer. Hvordan er det egentlig med helsen deres? Og hvilke helseplager ville de berette om dersom du spurte dem?

Som forskere ble jeg og mine kollegaer nysgjerrige på hvordan helsen til syriske flyktninger endres fra de befinner seg nær krigen, i nabolandene til Syria, til etter bosetting i Norge og hvilke faktorer som påvirker helsen langs migrasjonsruten. Vi reiste til Libanon, et land der cirka 1 av 7 innbyggere er en syrisk flyktning, og inviterte syrere som hadde fått tilbud om gjenbosetting i Norge til å delta i en spørreundersøkelse. Deltagerne som samtykket, ble igjen kontaktet etter cirka ett års botid i Norge og invitert til å svare på en ny runde med spørsmål. Totalt var 353 mennesker med i undersøkelsen både før og etter bosetting i Norge.

Hvilke helseplager har flyktningene?

Da deltagerne var i Libanon oppga omtrent halvparten ingen helseplager. De hyppigst rapporterte symptomene, blant dem som rapporterte plager, var ulike former for smerter, som hodepine, muskel- og skjelettplager og magesmerter. Hele 33 prosent hadde symptomer forenlig med angst og/eller depresjon.

Den gledelige nyheten er at psykisk helse bedret seg drastisk fra de var i Libanon til etter ett års tid i Norge, med en reduksjon av angst og/eller depresjon til 11 prosent. Somatiske plager viste ikke samme nedgang over tid, for eksempel rapporterte cirka 1 av 3 kroniske smerter både før og etter bosetting.

Hvordan påvirker flukt helsen?

Tidligere forskning har vist at traumatiske erfaringer fra krigsområder er en risiko for psykiske helseplager. Også vår studie viste en sammenheng mellom krigsrelaterte traumatiske erfaringer og psykiske helseplager. Vi fant også en sammenheng mellom traumer og kroniske smerter.

Likevel viser våre resultater at ulike former for stress i fasen etter bosetting, slik som sosiale og økonomiske utfordringer, har like stor betydning for helsen som traumer kort tid etter bosetting i et nytt land. Vi fant en spesielt sterk sammenheng mellom dårlig psykisk helse og selvrapportert dårlig tilgang til viktig informasjon, vanskeligheter med sosiale relasjoner og dårlig økonomi.

Dette funnet tyder på at et godt tiltak for å bedre flyktningers helse kan være å gi bedre tilgang til viktig informasjon på eget morsmål og økt innpass i det norske arbeidsmarkedet.

Når bør flyktninger få helsesjekk?

I Norge har Helsedirektoratet utarbeidet en veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Her anbefales kommunene å tilby en helseundersøkelse ved tre måneders botid.

Er det fornuftig å tilby en slik helsesjekk ved tre måneder? Reduksjonen i psykiske helseplager vi ser i vår studie er godt folkehelsenytt, men studier som inkluderer alle typer migranter, har vist økende helseplager parallelt med økende botid. Dette kan tyde på at flyktningenes psykiske helse vil forverres over tid. Tidlig kontakt med helsevesenet gir muligheten til å informere om det norske helsesystemet. Det kan sikre kontinuitet i oppfølging av kronisk syke, personer med funksjonsnedsettelse og gravide. Men en helseundersøkelse på en seinere tidspunkt kan være til større hjelp for dem som opplever økende psykiske helseplager jo lenger tid de bor i Norge.

Kanskje har omveltningene relatert til flukt så store konsekvenser for helsen at to fastsatte møter med helsetjenesten kan være på sin plass, ett møte kort tid etter ankomst til Norge, og ett møte først en stund seinere.

Hva bør flyktninger spørres om i helseundersøkelsen?

Den omtalte veilederen med tilhørende helseskjema gir også retningslinjer for innholdet i helseundersøkelsen. Hele ni spørsmål på det tosidige skjemaet vies til å kartlegge traumer. Videre anbefales det å spørre etter kjente sykdommer, men det fokuseres i liten grad på kroppslige plager, slik som hodepine, magesmerter og verk i muskler og ledd – plager som vi fant at var hyppige og kan være til hinder for god livskvalitet, språklæring og integrering.

Erfaring fra vår forskning viser at det kan være tabubelagt å snakke om psykisk helse blant syriske flyktninger, men at det er lettere å spørre om smerteplager. Blant våre respondenter var det en stor grad av overlapping mellom dem som rapporterte psykiske helseplager og dem som rapporterte smerter. Samtaler rundt smerteplager kan være en fornuftig inngangsport til å snakke om psykisk helse.

Du møter kanskje igjen det nyankomne syriske ekteparet med den lille jenten på bussen. Er de i en fase der fremtiden ser lys ut, eller strever de i økende grad med språk, sosiale relasjoner og tilgang til inntektsgivende, meningsfylt aktivitet? I helsetjenesten må vi erkjenne at helsen endres gjennom de ulike migrasjonsfasene – og tilrettelegge tilbudene om helsehjelp i tråd med dette.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap