Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mange varselklokker ringer for norske kystøkosystemer. Vi mener myndighetene må ta ansvar for å beskytte den marine naturen nå.

Dette gjelder mot masseforekomster av grønne kråkeboller i Nord-Norge, økte forekomster av lurv som kveler tang, tare og ålegrasenger, masseforekomster av langpigga kråkeboller og svianemoner på Vestlandet, samt økt utbredelse av fremmede arter som havnespy og stillehavsøsters.

Disse truslene er symptomer på en ubalanse skapt av overfiske, store og økende utslipp av næringssalter og organisk materiale fra fiskeoppdrett, samt varmere, surere og mørkere vann. Til sammen utgjør disse truslene en cocktail av press på kystøkosystemene som vi ikke lenger kan sitte med hendene i fanget og bare fortsette å observere.

Har vi en mulighet til å lykkes?

Vi har siden 1990-tallet påpekt at enorme arealer med tareskog langs kysten av Nord-Norge er blitt borte. En hær av grønne kråkeboller har spist dem opp. Det har vært foreslått flere tiltak for å få den viktige tareskogen tilbake. Vi vet at fjerning av kråkeboller bringer tareskogen tilbake - uten at andre tiltak er nødvendige. 

For å unngå at kråkebollene blomstrer opp igjen og på ny beiter ned tareskogen, må imidlertid kråkebollene høstes jevnlig eller fjernes av predatorer som gråsteinbit som har kråkeboller på menyen.

Problem kan bli til løsning

Allerede i 2010 ble kommersiell høsting av kråkeboller foreslått som løsning for å få tareskogen tilbake. Kråkebollerogn er en delikatesse for gourmeter og et supert råstoff for en hel rekke med produkter. Siden de inneholder mye kalsium-, nitrogen- og mikronæringsstoffer, kan de brukes i jordforbedringsprodukter og produkter innen biomedisin og helsekost. 

Kråkeboller er nemlig også rike på vitaminer, mineraler, proteiner, fettsyrer og polysakkarider, og har antikreft-, antikoagulerende-, antimikrobielle- og antioksidantegenskaper.

De kommersielle mulighetene til kråkeboller er altså mange og store.

NIVA har anslått at det er behov for å restaurere nedbeitet tareskog i et areal som tilsvarer cirka 700 300 fotballbaner. For hver fotballbane med tilbakekomst av tareskog får vi en naturgevinst på cirka 70 000 tareplanter, noe som tilsier 70 tonn tarebiomasse og en tilsvarende mengde årlig biomasseproduksjon. 

I tillegg lagrer tareskogen 22 tonn CO₂, og former et leveområde som huser cirka 700 millioner små dyr. I våre øyne viser dette tydelig at restaurering av tareskog bidrar både til å motvirke naturkrisa, samtidig som det er gunstig for klimaregnskapet.

Vi vet det vi trenger å vite og har forskningsbaserte forslag til løsninger. Hva skal til for å fart på arbeidet med å iverksette løsninger vi vet virker og utvikle en lønnsom næring i samme slengen? Her har miljømyndighetene og fiskerinæringen en enestående mulighet vi håper de vil bruke.

Tiden er inne

Norge har nylig signert naturavtalen med et uttrykt mål om å verne 30 prosent av norsk natur innen 2030. Vi må faktisk verne natur bare for å verne, for å unngå ytterligere tap av biologisk mangfold. Norge skal også restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen samme år. Om vi skal vi lykkes med å restaurere 30 prosent av de tapte tareskogarealene, må vi sette i gang nå.

Vi er midt i FNs 10-år for restaurering. Likevel er ikke regelverket i Norge blitt tilpasset problemstillingene som oppstår når en kommune eller andre, ønsker å restaurere ødelagte naturtyper som ålegrasenger og tareskog. Hvem tar ansvaret for å koordinere innsatsen som trengs på dette feltet? 

For å bruke høsting av kråkeboller som en metode for å få tilbake tareskog, er det nødvendig at høstingen skjer strategisk i henhold til en restaureringsplan for å lykkes med å få tareskogen tilbake. Denne planen må utvikles i samarbeid mellom næring, kommuner og regional forvaltning.

For å få til et selvregulerende økosystem der predator som gråsteinbit igjen blir i stand til å kontrollere mengden kråkeboller i et område, er det nødvendig å ta vare på predatorene. De må vernes. Det er godt dokumentert at strengt vern som inkluderer forbud mot fiske, virker positivt utover selve verneområdet. 

Med unntak av hummerfredningsområder, og noen få områder med restriksjoner med hensyn til bunntråling, har vi ikke noe ekte vern, der alt fiske er forbudt i norske kystområder.

Det er på høy tid å prøve ut vern som metode for å få tilbake tareskogen på kråkebollebeitet sjøbunn. Dette bør knyttes til storskala tiltak med fjerning av kråkeboller og oppdrett og utsetting av steinbit, som er naturlig tilpasset å spise kråkeboller.

Koordinert samarbeid

Det er mange aktører og initiativer på gang for å utvikle både høstemetoder og måter å utnytte kråkebollene på som en ressurs. Skal Norge lykkes med å friskmelde havbunnen langs kysten vår, må overordnet styring og koordinering til.

Les også:

Naturskog og gammelskog: Hva er hva, og hva er ståa?

Hvordan vet vi om blå­skjellene våre er syke?