Den katastrofale eksplosjonen i Beirut havn i fjor føyer seg inn i rekken av katastrofer som har samme fellestrekk: De involverer skip som seiler under bekvemmelighetsflagg. Søkelyset bør kanskje rettes mer mot eierens hjemland, skriver professor Alla Pozdnakova.

De fleste katastrofer til sjøs involverer skip som seiler under bekvemmelighetsflagg

KRONIKK: Hvordan kan det ha vært mulig for eieren å dumpe et skip med mannskap og farlig last i en fremmed havn, uten noen rettslige konsekvenser?

Eksplosjonen i Beiruts havn 4. august 2020 medførte katastrofale følger for byen og hele landet. Både innenlands og internasjonalt kritiseres nasjonale myndigheter for korrupsjon og uforsvarlig oppbevaring av stoffet som eksploderte og forårsaket død, skade og enorme ødeleggelser. Ett år etter katastrofen, har ikke ofrene og deres familier fått så mye som en unnskyldning fra myndighetene i Libanon.

Det er ikke kun nasjonale myndigheter som burde granskes i forbindelse med denne katastrofen. Stoffet som eksploderte i Beiruts havn, ammoniumnitrat, ankom havnen i 2013 på et utenlandsk skip med, som så ble forlatt der av sin russiske eier. Myndighetene flyttet lasten til et lager i påvente av en løsning som aldri kom.

Hvordan kan det ha vært mulig for eieren av skipet å dumpe skipet med mannskap og farlig last i en fremmed havn, uten noen rettslige konsekvenser?

Skip blir ofte dumpet i fremmede havner

Det er overhodet ikke uvanlig at skip og mannskap blir forlatt av eierne sine. I følge 2021-rapporten fra den Internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMOs juridiske komité, har det til og med skjedd en vesentlig økning i slike situasjoner under pandemien.

I internasjonal skipsfart er det flaggstaten som skal ta rettslige og praktiske steg for å sørge at skip under deres flagg drives på en forsvarlig og trygg måte. Skipet som ankom Beirut under moldovsk flagg. Moldova som flaggstat måtte da foreta rettslige og praktiske steg for å følge opp situasjonen allerede i 2014. Men ikke alle flaggstater gjør nok for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser.

Kapteinen og mannskapet kan stilles for retten, mens det ofte er umulig å identifisere og ansvarliggjøre skipseiere.

Noen stater er kjent som såkalte bekvemmelighetsflagg: de tillater utenlandske eiere å registrere skip i sine skipsregistre, ofte med mulighet for å forbli anonym eller skjult bak selskapsstrukturer. Det mest problematiske med bekvemmelighetsflaggstater er at de ikke stiller strenge nok krav til sjøsikkerhet, ansettelses- og lønnsforhold og skatteforpliktelser.

Samtidig setter ikke internasjonal rett noe forbud mot bekvemmelighetsflagg. Noen stater kjent for å tillate bekvemmelighetsflagg blir også ansett som relativt pålitelige. Moldovas flagg, som er kjent som et såkalt bekvemmelighetsflagg, er derimot en av verstingene svartlistet av den nordatlantiske samarbeidsorganisasjonen om havnestatskontroll, Paris MOU.

Svartelistete flaggstater deltar allikevel i internasjonal skipsfart

Selv om et skip under et svartlistet flagg er bannlyst fra europeiske havner, er det ikke mulig å forhindre dem helt fra deltakelse i internasjonal skipsfart. Det er risikabelt for stater å tillate skip under et flagg med dårlig rennommé å anløpe sine havner.

Men som den katastrofale brannen og etterfølgende forlis av kontainerskip ved Sri Lanka i mai i år viser, kan det også være farlig å bortvise en slik flytende bombe fra sin havn. Det er viktig at havnestater samarbeider om kontroll og har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere skip som anløper deres havner.

Umulig å identifisere skipseiere

For skipseiere er registrering av skip under bekvemmelighetsflagg fristende av flere grunner: lav skatt, få krav, og ofte muligheten å forbli anonym bak et eierselskap. Typisk er kontroll av skipet og håndhevelse av sikkerhetskravene også vesentlig svakere. Som Beiruts eksempel viser, kan det også være mulig for eiere å stikke fra økonomiske krav fra havnemyndighetene og mannskapet.

Det er et klart likhetstrekk mellom ulike katastrofer i internasjonal skipsfart. De fleste involverer skip under bekvemmelighetsflagg. Erfaringen fra ulykkene viser at disse skip er i teknisk dårlig tilstand og har mangelfulle sikkerhetsrutiner om bord. Kapteinen og mannskapet kan stilles for retten, mens det ofte er umulig å identifisere og ansvarliggjøre skipseiere. I kombinasjon med inkompetente, korrupte eller økonomisk svake nasjonale myndigheter, øker risikoen vesentlig.

Kritikken må først og fremst rettes mot flaggstaten, og alle stater må arbeide internasjonalt for å oppnå strengere krav for skipsregistrering og flaggstatskontroll.

Andre stater må gjøre mer

Shaming og blaming av flaggstaten er allikevel ikke nok for å forhindre slike katastrofer. Det internasjonale samfunnet kan ikke lenger akseptere «business as usual» i internasjonal skipsfart. Internasjonale bestemmelser som regulerer sjøtransport og ansvar for farlig last må videreutvikles og anvendes mer effektivt.

Søkelyset bør også rettes mot skipseiers hjemstat. I mange tilfeller blir det ingen konsekvenser for skipseiere fordi nasjonal rett mangler lovhjemmel eller viljen til å håndheve den mot skipseieren. Det er da viktig at IMO og det internasjonale samfunnet ikke bare retter kritikk mot myndighetene i Libanon, og kommer med kondolanser, men arbeider mot useriøse flaggstater og skipseiere.

Det holder ikke med å granske libanesiske myndigheter, noe som også har vist seg å være svært vanskelig. Internasjonal granskning av flaggstaten, skipseierforhold og rutinene for havnekontroll før skipets anløp i Beirut er også nødvendig av hensyn til rettferdighet for ofrene av eksplosjonen, for å stille for ansvar de involverte og bli bedre på å forebygge ulykker i fremtiden.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS