Populærvitenskap
Det er registrert endringer og tilfeller av dødelighet i blåskjellbestandene både i USA, Frankrike og Nederland, så det vi ser er ikke bare et norsk fenomen, skriver forskerne ved Havforskningsinstituttet.
(Foto: Shutterstock/NTB)
Er det mindre blåskjell i fjordene våre nå enn før?
POPULÆRVITENSKAP: Kalde vintre kan gi færre blåskjell, viser Havforskningsinstituttets feltstudier. Men blåskjellene kan også tilpasse seg ulike forhold.
Havforskningsinstituttet (HI) har fått flere henvendelser fra publikum om at blåskjellene mange steder forsvinner. De siste årene har vi satt i gang studier for å finne ut hva som skjer med blåskjellene langs kysten vår. Vi har sett på meldinger som er kommet inn frem til 2017, for å se om det er mulig å finne en fellesnevner. Vi har startet egne feltobservasjoner, og studier av helsetilstanden hos blåskjell for å avdekke mulige sykdommer. I 2020 utviklet vi også en ny metode for å kartlegge blåskjellbestandene.
HIs kartlegging i 2020 viser at blåskjell forkommer i alle undersøkte regioner. I Hardangerfjorden er blåskjell en dominerende art, og observasjoner helt ut til kysten tyder på at forekomstene her er svært gode. I Agder var blåskjell til stede langs mer enn halvparten av kystlinjen som ble undersøkt. Fra Indre Oslofjord til Tønsberg var forekomsten lavest, med funn av blåskjell på en fjerdedel av kystlinjen. I tillegg har vi en rekke observasjoner fra strømrike, gjerne brakkvannspåvirkede lokaliteter i fjordene, hvor det er lokale, tette blåskjellbestander.
Fakta: Kartlegging og overvåkning av blåskjell ved Havforskningsinstituttet
- Havforskningsinstituttet (HI) utvikler metoder, og gjør feltarbeid for å kartlegge og overvåke blåskjellbestandene.
- For å avdekke endringer i blåskjellbestanden etablerer vi langtidsovervåkingen langs hele kysten.
- Forskerne våre studerer også sykdommer hos blåskjell.
- På dugnadforhavet.no kan alle som ønsker melde inn sine funn av blåskjell, eller endringer som observeres.
Kalde vintre ga blåskjellene en knekk
Mellom 2009 og 2011 hadde vi to svært kalde vintre i Sør-Norge. Store deler av kysten var i perioder islagt, helt fra den svenske vestkysten og nordover til Agder. I disse to vintrene var det stor dødelighet av skjell på de grunneste områdene, og mange bestander, både av blåskjell, østers og hjerteskjell fikk seg en knekk. Vi fikk en rekke spørsmål i denne perioden, og svarte opp med en antakelse av at blåskjellbestandene raskt ville være «tilbake til normalen». Vi var nok for optimistiske. Endringer i naturen kan ta tid. Kartleggingen vi har gjort i 2020, sammenlignet med tidligere undersøkelser fra Indre Oslofjord til Tønsberg, indikerer at blåskjellbestandene her har hatt en viss nedgang.
Blåskjellene har altså ikke forsvunnet, men vi står overfor spørsmålet om det skjer endringer over tid, slik det synes å skje langs kysten på Østlandet. Det er registrert endringer og tilfeller av dødelighet i blåskjellbestandene både i USA, Frankrike og Nederland, så det vi ser er ikke bare et norsk fenomen. Det er imidlertid ikke så enkelt å skille naturlig variasjon fra andre årsaker til disse endringene.
Et blåskjell er ikke et blåskjell
Klimaendringer er en sterk «driver», som påvirker hele økosystemet i havet. For mange dyr kan bestandene variere mye over tid, uten at vi alltid kan gi entydige svar på hvorfor. Blåskjellene vi ser i fjæren og langs svabergene har ulike genetiske egenskaper. Blåskjellenes genetikk er kompleks, noe som kan gi blåskjellene et fortrinn i å tilpasse seg endringer i miljøet. Enkelt forklart; når en type blåskjell får dårligere kår kan en annen type tilpasse seg og klare seg bra. Det er heller ikke bare bestandene som varierer. Hvert enkelt skjell endrer seg også. Kondisjonen (matinnholdet) i skjellene varierer svært mye gjennom året.
I de mange meldingene vi får, og i diskusjonene rundt blåskjellenes «forsvinning», dukker det opp mange hypoteser. Noen hypoteser er feil eller lite sannsynlige. For eksempel er det ingen sammenheng mellom at blåskjellene skulle forsvinne og at stillehavsøstersen brer seg langs kysten. Endringene i blåskjellbestandene ble innmeldt før stillehavsøstersen fikk fotfeste i Norge, og tettheten av stillehavsøsters i Rogaland og Vestland er fremdeles så lav at den ikke konkurrerer med andre arter. Hvordan situasjonen blir i fremtiden skal vi følge med på.
Blåskjell kan ha blitt spist opp av andre arter
Noen hypoteser kan være korrekte, men er dårlig bevist. For eksempel er det mulig at bestander av arter som spiser blåskjell er blitt større noen steder, og at blåskjellene er blitt beitet ned. Blåskjell er viktig føde for mange fisk, sjøstjerner, krepsdyr og fugler, så dette kan være en av mange faktorer som setter blåskjellene under press. Det samme er tilfelle med sykdom. Sykdom kan føre til dødelighet noen steder, men kan ikke forklare de store svingningene. Ulike typer miljøforurensing kan ha en effekt på blåskjell, men vi har lite eller ingen data på hvordan dette virker inn på bestandsnivå.
Det sannsynlige er at havmiljøet endres, og at blåskjellbestandene over tid endrer seg for å tilpasse seg. En rekke faktorer vil virke inn på denne prosessen. I 2021 skal Havforskningsinstituttet overvåke enda flere områder langs norskekysten. Målet er å få et datagrunnlag som kan fortelle oss mer, og for å kunne gi gode og sikre svar må vi overvåke dette over tid.
En versjon av denne artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet.
LES OGSÅ:
