Stjernekokkene vil gjerne servere norske grønne kråkeboller. Men også du og jeg burde gå ut og plukke litt i fjæra til middag, mener forsker Pernilla Carlsson. (Foto: Shutterstock)
Stjernekokkene vil gjerne servere norske grønne kråkeboller. Men også du og jeg burde gå ut og plukke litt i fjæra til middag, mener forsker Pernilla Carlsson. (Foto: Shutterstock)

5 gode grunner til å spise kråkeboller

POPULÆRVITENSKAP: Langs vår langstrakte kyst finnes enorme mengder kråkeboller, av den typen som smaker best. Litt kråkeboller til middag kan dessuten gi tareskogen plass til å vokse igjen.

Publisert

Det er den grønne kråkebollen, også kalt Drøbak-kråkebolle, som er vanligst i Norge– og også den som smaker best. Arten finnes langs hele kysten, og særlig i Nord-Norge. Mange ser nok på kråkeboller som mat for spesielt interesserte, men det er faktisk en rekke gode grunner til at vi burde spise dem!

1. Det smaker godt

Nei vel? Hvis du ikke har smakt det, gi det et forsøk! Det er de såkalte gonadene til kråkebollene vi spiser, altså rognen og organene som produserer rogn. Smaken av kråkeboller beskrives gjerne som søtlig med et hint av hav, og den lille krabaten er veldig populær i Japan, Frankrike og generelt i gourmetrestauranter som gjerne serverer sushi. Visstnok passer kråkeboller også veldig bra til pasta.

En ikke uvanlig kombinasjon er kråkebolle og pasta. (Foto: Shutterstock)
En ikke uvanlig kombinasjon er kråkebolle og pasta. (Foto: Shutterstock)

2. Det er trygt å spise dem

Kråkeboller gnager i seg store mengder alger (tare), men filtrerer ikke maten sin (algeplankton) slik som blåskjellene gjør. Derfor tar ikke kråkeboller opp algegifter, som blåskjell kan gjøre iblant, og det er derfor generelt trygt å spise dem. Som med all sjømat er det imidlertid lurt å sanke fra friskt vann og ikke fra innerst i havnene. For å unngå kråkebollens skarpe pigger (som holder marine predatorer unna) under sanking, kan det være lurt å bruke en bærplukker, eller i hvert fall ordentlige hansker.

Kråkebolle er luksus i sushiverdenen. (Foto: Shutterstock)
Kråkebolle er luksus i sushiverdenen. (Foto: Shutterstock)

3. De er lett tilgjengelige

Svært mange nordmenn bor i nærheten av havet. En kort tur unna der du bor, er sjansen stor for å finne kråkeboller i fjæra. Arten lever oftest på hard bunn og svaberg fra få meter og ned til store dyp. Kråkebollefangst foregår stort sett ved dykking, men det er altså også mulig å finne kråkeboller i fjæra ved lavvann eller plukke med hov. Det er verdt å vite at det er de grønne kråkebollene som smaker best, og tilgangen på disse er størst i Nord-Norge.

4. Det er altfor mange kråkeboller

I Norge, og spesielt i Nord-Norge, er kråkebollene så utbredt at det er blitt et problem. Dette skyldes blant annet fravær av predatorer (både fisk, krabbe og menneske). Dermed tar kråkebollene seg godt til rette, formerer seg i hopetall og «støvsuger» sjøbunnen for tare. Mange steder i Nord-Norge finnes det langstrakte kråkebolleørkener, der havbunnen er dekket av kråkeboller der det før vokste frodig tareskog.

En effektiv måte å regulere bestanden av kråkeboller, er dermed å folk til å åpne øynene (les: munnen) for denne delikatessen. Kråkeboller står som tidligere nevnt høyt i kurs i gourmetmat-verden, så det burde være økonomisk grunnlag for større høsting.

5. De spiser opp tareskogen

Dette er kanskje det viktigste argumentet for å spise kråkeboller. Tareskogen er svært rik på liv og et viktig oppvekstområde for mange arter. Her finner blant annet småfisken mat i form av smådyr og beskyttelse fra større fisker. Men, som sagt, kråkeboller elsker å spise tare.

Heldigvis viser NIVAs forsøk at taren er relativt flink til å reetablere seg hvis den bare får sjansen. I et forsøk som startet før vinteren utenfor Tromsø, plasserte NIVAs forskere tre bur på havbunnen som ble renset for kråkeboller. Her var det i utgangspunktet mer enn 100 kråkeboller per kvadratmeter.

Utvikling i NIVAs forsøksbur utenfor Tromsø, i bakgrunnen av dette bildet, gikk fra kråkebolleørken i oktober 2018 til god algetilvekst i mai 2019. (Foto: David González)
Utvikling i NIVAs forsøksbur utenfor Tromsø, i bakgrunnen av dette bildet, gikk fra kråkebolleørken i oktober 2018 til god algetilvekst i mai 2019. (Foto: David González)

Deretter ble kråkebollene holdt borte i løpet av vinteren og våren for å undersøke om taren klarte å reetablere seg der kråkebollene var fjernet. I mars registrerte forskerne en enslig tare vokse i ett av burene. En måned senere var det mye alger i burene, og det ble observert både butare og sukkertare. Taren og de andre algene vokste over sommeren, og burene var friske og frodige. Noen kråkeboller klarte selvsagt å klatre inn i burene, men de spiste ikke opp all taren og det virket som at tareskogen tålte en del kråkeboller.

Men, taren vokste også på selve nettingen. Der fikk den godt feste og masse lys – noe som er helt perfekt om du er tare. Da burene ble overgrodd av all taren, ble det også mye enklere for kråkeboller å klatre opp og inn – og i løpet av juli spiste kråkebollene opp mesteparten av taren og rekoloniserte burene. Men, med litt ekstra rensning av burene klarte NIVAs forskere å begrense tarefesten de nok hadde sett for seg. Isteden ble det kråkebollefest til lunsj for forskerne!