Når lakseunger blir tenåringer – altså smolt – forlater de elva og svømmer ut i det åpne havet. Der blir de til tiden er moden for å returnere til sin barndoms elv for å føre slekten videre. Men hvordan klarer fisken å huske den lange veien hjem, til det eksakte stedet den skal gyte?

les også

Nå vil forskerne hjelpe laksen forbi farlige tur­biner og tilbake til havet

Allerede på 1500-tallet hevdet presten Peder Claussøn Friis at laksen som var født i elva Audna på Sørlandet, kom tilbake til samme elv for å gyte. Det skulle vise seg at presten hadde rett, men mer enn 500 år senere er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål rundt laksens evne til å finne veien fra havet, og mange mil helt hjem til området i elva der den ble født.

Laksen husker

Hvordan laksen finner fram også på den siste delen av reisen, vandringen fra elvemunningen og opp elva til stedet der den selv ble født, har vi nå fått ny informasjon om.

I en ny studie i Nature - scientific reports, har forskere fra Norce LFI og Niva dokumentert at laksesmolten memorerer reiseruten når den svømmer nedover elva. Forskerne viser også at fisken som voksen gytelaks bruker denne informasjonen til å finne veien fram til det området i elva der den selv ble født.

I studien ble det brukt laksesmolt som hadde vokst opp i øvre deler av Nidelva ved Arendal. Laksesmolten ble fanget idet den startet vandringen nedover elva om våren, på vei mot havet. Den ble individmerket og sluppet tilbake i elva igjen.

En gruppe av de merkede fiskene svømte nedover det naturlige elveleiet, en annen gruppe smolt svømte gjennom en to kilometer lang kraftverkstunell. Etter tunellen møtes de to reiserutene, og begge gruppene av smolt vandret samme vei de siste kilometerne gjennom elvemunningen og ut i havet.

Vi hadde altså to grupper med laks, en som hadde svømt ned hele elva og fått et komplett bilde av vandringsruten, og en gruppe som tok en snarvei gjennom tunellen og dermed hadde «et hvitt område» på kartet over veien hjem.

Deler av det «indre kartet» mangler hvis laksen tar en snarvei

Etter ett til to år i sjøen kom noen av de merkede smoltene tilbake til Nidelva som voksne gytelaks. Da hadde forskerne satt opp antenner i elva som registrerte hvilke merkede individer som ankom, og om de klarte å svømme opp elva og finne fram til sin definerte hjemplass.

Laksene som utelukkende hadde svømt i det naturlige elveleiet under utvandringen, og fått et komplett bilde av nedvandringsruten, fant i stor grad fram til egen hjemplass. De som hadde tatt snarveien gjennom tunellen fant ikke like godt veien hjem som laksene som hadde et komplett bilde av vandringsruten.

Det laksesmolten gjør for å finne veien helt hjem, er etter all sannsynlighet å lagre reiseruta i elva som et indre kart, bestående av syns- og luktinntrykk. Smolten navigerer etter dette «kartet» når den vender tilbake til sin hjemmeelv for å gyte.

Hvis laksen ikke får memorert hele elva, slik tilfellet var med den ene gruppa i studien vår, får fisken problemer med å finne veien hjem. Vi oppdaget også at laksen som hadde vært 2 år i havet, fant dårligere frem enn den som hadde vært ute bare ett år. Eldre laks husker kanskje litt dårligere. Kanskje er det som med oss mennesker, at hukommelsen og minnene svekkes over tid?

Hvorfor er det lurt å finne veien hjem?

Gjennom tusenvis av år har ulike elver favorisert ulike egenskaper hos laksen. Derfor finnes det genetisk ulike laksebestander tilpasset hver enkelt elv. Også innad i samme elv finnes det unike laksebestander, eksempelvis er det dokumentert over 30 genetisk ulike laksebestander i Tanavassdraget.

For at dette skal opprettholdes og videreutvikles, må laksen finne veien hjem. Ikke bare til elva, men også til stedet der den vokste opp.

I tillegg er presis hjemvandring også en god strategi på andre måter. Hvis du reiser hjem for å gyte er det stor sjanse for at du finner andre laks å gyte med, siden de også reiser hjem. Samtidig er det sannsynlig at du finner gode områder for gyting og overlevelse til ungfisken. For her har det vokst opp laksunger tidligere.

Vi kan kludre det til når vi prøver å hjelpe

Laksen er i tilbakegang i Norge, og mange bestander er under press fra menneskeskapte påvirkninger som vannkraftutbygging og intensiv oppdrettsvirksomhet.

I noen tilfeller transporteres smolten forbi kraftverk eller andre risikosoner med bil eller båt. Intensjonen bak denne type tiltak er i utgangspunktet god da en vil skjerme smolten mot farer.

Samtidig viser funnene i denne studien at transporten bør gjøres på en slik måte at smolten får muligheten til å memorere ruta den skal bruke tilbake som gytelaks. Tas smolten ut av den naturlige vandringsveien og transporteres i en tank kan det resultere i at færre gytefisk finner veien helt hjem.

LES OGSÅ:

Våre dyreforsøk skal fremme fiskevelferd

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap