Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Klimaendringene og energikrisen i Norge ligger som en mørk sky over nasjonen. Som et svar på disse utfordringene går Norge gjennom en omfattende endring i sin energiproduksjon. I denne omstillingen vektlegger regjeringen Norges betydelige naturressurser for å møte økende etterspørsel etter energi. 

Økt satsing på fornybar energi har ført til økt utbygging av vindturbiner. Selv om dette kan være en viktig del av landets overgang til grønn energi, har det oppstått uenighet og bekymringer knyttet til utviklingen av slike prosjekter i samiske områder for reindrift. 

I den sammenheng har Klimautvalget for 2050 foreslått en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og betydning for samisk kultur.

Den grønne omstillingens arealutfordringer

Den grønne omstillingen er avgjørende for å møte klimaendringene, men den krever betydelig areal. Dette arealbehovet utfordres imidlertid ikke bare av grønn omstilling i sårbare reindriftsområder. 

Turisme med campingområder, hytter og stier som tiltrekker seg turgåere til majestetiske fjelltopper og naturopplevelser, samt jordbruk og skogbruk og andre utviklingsprosjekter med bygde veier, konkurrerer om områdene.

Dette har påvirket reindriftsnæringens tradisjonelle bruksområder ved tap av viktige beiteområder, flytt- og trekkveier og gammelskog, som tidligere var kritiske for reindriften, spesielt under tøffe vintre. Å finne en balanse mellom disse konkurrerende interessene i reindriftsområdene, er en utfordring samfunnet står overfor i kampen for en bærekraftig fremtid.

Historiske tilpasninger og moderne hindringer - Reindriften i endring

Reindriftssamene har historisk sett benyttet gamle tilpasningsstrategier, som å flytte reinene sine til gammelskogen når beitene i fjellet ble fryste over. De supplerte også med hengelaven som tilleggsfôr. Denne formen for klimatilpassing er ikke lengre mulig siden det ikke er mye igjen av gammelskogen på grunn av utbygging knyttet til blant annet skog- og jordbruk.

Reindriften er dermed nødt til å benytte dyrere og mer arbeidskrevende alternativer som høy og pellets. Utstyret, som snøskutere og kjelker, er heller ikke egnet for denne typen frakt.

Den grønne omstillingen har medført en økende etterspørsel etter areal i fjellområdene, noe som har resultert i at reindriftsnæringen har mistet verdifullt landområde som tilgang til fjell og lavland. Dette er spesielt problematisk for reindriften da de nå mangler fleksibilitet og plass til å kompensere for tapet av fjell- og skogområder, som tidligere var en viktig del av deres tilpasningsstrategier.

Arealbehov og tilpasningsstrategier i reindriftsnæringen

Ikke bare krever grønn omstilling og annen utbygging stadig mer areal, men klimaendringene i seg selv har også en innvirkning. I denne sammenhengen spiller for eksempel kreklingen en uventet rolle. Kreklingen, som ikke er egnet som dyrefôr, viser seg å være robust og motstandsdyktig mot klimaendringene, i motsetning til andre planter som er viktige for dyrene i norsk natur.

Denne planten etterlater også giftstoffer i bakken som hindrer andre planter i å vokse, selv etter at kreklingen er fjernet. Som en følge av dette kan kreklingen raskt dominere landskapet og true tilgangen til nødvendige beiter for reindriften, spesielt om vinteren.

Mildere vintre som følge av klimaendringene har også skapt farlige situasjoner for rein og reindriftsnæringen. Med tynnere is på vann og elver er trekk- og flyttveiene til reindriftsnæringen truet, og tilgangen til beiter er begrenset. Samtidig utsettes reinen og andre dyr for farer når det isen er tynn med et dekkende snølag.

Dyr føler seg ofte trygge på is som er dekket av snø, selv om isen er tynn. Dyrene kan gå gjennom isen og risikerer enten å drukne eller fryse i hjel. Denne utviklingen har allerede ført til tap av dyr, og utfordringene ser ut til å øke i omfang. Klimaendringene har derfor satt reindriftsnæringen i en kritisk situasjon, med behov for tilpasning og beskyttelse av dyrene i norsk natur.

Sikring av samisk kunnskap - utfordringer og potensial

Reindriftssamene spiller en avgjørende rolle som øyenvitner til naturens endringer, og deres kunnskap om naturen spenner over generasjoner. Denne kunnskapen er uvurderlig, men det er en utfordring å omdanne den til kvantitative data og rapporter som myndighetene ofte etterspør for å vurdere ulike prosjekter.

Dette fører til at den spesifikke reindriftssamiske kunnskapen ofte blir oversett. Videre opplever reindriftssamene at forskning blir ansett som mer legitim enn deres egen erfaringsbaserte kunnskap, til tross for at de har etterspurt forskning om samisk reindrift i mange år.

For å oppnå dette er det essensielt med en direkte dialog med reindriftssamiske og samiske samfunn i berørte områder. Dette skyldes at naturen og klimaendringenes påvirkning varierer betydelig fra region til region, grunnet varierte topografier (terreng, red.anm) og geografiske forhold.

Dette er en kompleks oppgave som krever tid og tålmodighet, da tillitsforholdet mellom samiske samfunn og myndigheter har vært anstrengt over lang tid. Gjennom en fornyet dialog og samarbeid kan vi håpe å finne bærekraftige løsninger som beskytter både naturen og kulturen for kommende generasjoner.

LES OGSÅ

Regjeringen gambler med havbunnen som innsats

Klimaet er ikke det største klimaproblemet