Aldring og fraflytting er en akutt utfordring i distriktssamfunn. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mange distriktskommuner får synkende folketall fram mot 2050, og at de vil få en befolkning med særlig høy alder.

Det er stort behov for innbyggere og arbeidskraft i Distrikts-Norge, og at unge ønsker å leve livet sitt der. Utfordringen er at vi vet lite om hverdagslivet og fremtidsønskene til unge i distriktene.

Hvordan kan vi da vite hvordan de har det, hva de verdsetter og hvilken fremtid de ønsker seg? Hva skal til for at unge vil leve og bo på bygda?

Hva er et godt distriktssamfunn for unge?

Vi mangler kunnskap om unge i Distrikts-Norge. Noe som ble tydelig gjennom arbeidet til Ungdommens distriktspanel. Distriktssenteret var sekretariat for panelet og samlet eksisterende kunnskap.

Vi gjorde også en nasjonal spørreundersøkelse blant ungdom og fant ut at mange ser for seg å bo i en distriktskommune når de blir 30 år.

Det mangler på kunnskap om flere tema. Vinteren 2022 arrangerte Distriktssenteret et verksted der forskere fra ulike universiteter og forskningsinstitusjoner deltok.

De trakk frem en rekke spørsmål vi trenger å finne ut mer om. Disse handler blant annet om relasjonen unge i distriktenes har til sted og deres tilhørighet til stedet de vokser opp.

Hva bidrar til å skape geografiske utdanningsforskjeller? Hvilke følger har utdanningssamfunnet for distrikter og distriktsungdom? Hvilke muligheter ligger i utdanningstilbud i distriktene, og hvordan kan de bli attraktive for unge fra byene?

For lite midler

Hvordan er livet for sårbare unge i distriktene? Hva innebærer det å være ung og ha minoritetsbakgrunn i områder utenfor byene? Hva er kommuners holdninger til unge som ressurs? Er det regionale forskjeller i unges liv i ulike distrikter? Hvor forskjellig er ungdom i distriktene fra ungdom i byene? Hvilke motiver har ungdom for å bosette seg i distriktene eller i sentrale strøk?

Er det mulig å endre fortellingen om hvor lite attraktivt det er å bo i Distrikts-Norge og mulighetene som finnes her? Hva kjennetegner de som velger å bli, de som vender tilbake og de som velger å etablere seg i distriktene?

Forskningsmiljøene opplever at det er lite midler å søke på. På verkstedet med forskerne sa de at det mangler utlysning av midler som stimulerer til forskning på unge i distriktene.

I desember 2021 oppfordret Ruralis-direktør Svein Frisvoll Forskningsrådet til å diskutere et behov for å etablere forskningsprogrammet Hvordan skape gode distriktssamfunn.

Forskning gir bedre tiltak

Vi er enige i at det er behov for å løfte distriktsperspektivet og distriktskommunenes utfordringer og behov når forskningsmidler lyses ut. Her bør kunnskap om unge i distriktene inkluderes.

Når vi vet mer om unge i distriktene, kan tiltak iverksettes. Det krever at universiteter og høgskoler vier tematikken oppmerksomhet. Samtidig bør forskningsrådet, regionale forskningsfond og Statistisk sentralbyrå velge å finansiere prosjekter som skaffer til veie kunnskap om unge i distriktene.

Mer kunnskap er nyttig i kommunalt og regionalt utviklingsarbeid, slik at tiltakene treffer og kan skape gode lokalsamfunn for unge i distriktene. Det vil ha verdi for politikere som skal utforme lokale og regionale planer og strategier, i tillegg til utforming av nasjonal distriktspolitikk.

LES OGSÅ:

Hvor mye av klimaforandringene kan forklares av økt befolknings­vekst?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap