Populærvitenskap:

Flere norske alpinanlegg står i fare for å måtte stoppe heisen før påskeferien i årene som kommer. Forskere ved Høgskolen i Innlandet har spurt alpinkjørerne om hva de er villige til å betale for å bidra til mindre utslipp.
Flere norske alpinanlegg står i fare for å måtte stoppe heisen før påskeferien i årene som kommer. Forskere ved Høgskolen i Innlandet har spurt alpinkjørerne om hva de er villige til å betale for å bidra til mindre utslipp.

Er nordmenn villige til å betale for bærekraftige sesongkort i slalåmbakken?

POPULÆRVITENSKAP: Vi veier bekvemmelighet mot miljøvennlige alternativer.

Klimaendringer medfører kortere vintre som igjen utgjør en reell trussel for mange vintersportsdestinasjoner. Norske alpinanlegg er intet unntak og enkelte studier peker på at skisesongen kan bli redusert med opp mot en måned innen 2035, selv i et lavutslippsscenario. Det betyr i praksis at flere og flere norske alpinanlegg står i fare for å måtte stoppe heisen før påskeferien i årene som kommer. Både alpinanleggene og alpinister har derfor en egeninteresse av å redusere klimaavtrykket forbundet med ski- og snowboardkjøring.

Slik kan alpinanleggene redusere utslipp

Alpinanlegg kan gjøre flere ting selv for å redusere utslipp. Eksempler kan være: (1) sikre at strømmen som brukes til å drifte heiser og varme opp bygg kommer fra fornybare kilder, (2) benytte elektriske preppemaskiner og (3) gjøre det enklere for besøkende å reise til og fra anlegget med miljøvennlig transport (slik som tog, buss, og el-bil).

26 prosent av alle spurte var villig til å betale i det minste noe for CO2-kompensasjon.

En annen tilnærming, som kan gjennomføres i tillegg til alpinanleggenes egen innsats for å bli mer bærekraftige, er å tilby heiskort som inkluderer en slags CO2-kvote. Dette betyr i praksis at alpinanlegget kjøper kvoter som tilsvarer CO2-avtrykket (direkte og indirekte) som kan relateres til ski- eller snowboardaktiviteten over en avgrenset tidsperiode (for eksempel en sesong). Så vil tilbyderen av CO2-kvoten igjen investere tilsvarende i prosjekter som reduserer klodens totale CO2-avtrykk.

Hva er alpinistene villige til å gjøre?

I en spørreundersøkelse gjennomført i fjor vinter spurte vi alpinister og snowboardkjørere som hadde sesongkort i norske alpinanlegg om å velge mellom ulike heiskortvarianter for å kartlegge interessen for såkalte «bærekraftige sesongkort». De ulike variantene de kunne velge mellom var:

  • Variant 1: Et sesongkort som inkluderer kompensasjon for alle CO2-utslipp som relateres til aktiviteten gjennom hele sesongen og der kunden selv velger transportmiddel til/fra anlegget.
  • Variant 2: Et sesongkort som inkluderer kompensasjon for alle CO2-utslipp som kan relateres til aktiviteten gjennom hele sesongen og som kun er gyldig i kombinasjon med bruk av skibuss til/fra anlegget.
  • Variant 3: Et sesongkort som ikke kompenserer for CO2-utslipp, men som kun er gyldig i kombinasjon med bruk av skibuss til/fra anlegget
  • Variant 4: Et helt vanlig sesongkort som ikke kompenserer for CO2-utslipp og som lar deg velge transportmiddel til/fra anlegget selv.

Hver sesongkortvariant var i tillegg priset til enten 2000, 3000, 4000, 5000, 6000, eller 7000 kroner. Dette medførte at totalt 24 sesongkortvarianter skulle vurderes av alle respondenter. I selve eksperimentet ble 2 og 2 sesongkortvarianter presentert samtidig i tillegg til et alternativ som indikerte at ingen av dem var interessante for respondenten. Ett eksempel på et slik «valgsett» er presentert i figuren under.

Ett eksempel på et slik «valgsett» som respondentene ble presentert for i undersøkelsen.
Ett eksempel på et slik «valgsett» som respondentene ble presentert for i undersøkelsen.

CO2-kompensasjon er populært

ntallet som totalt sett velger hver variant for de ulike prisnivåene kan så fremstilles i et enkelt punktdiagram. I figuren under har vi gjort nettopp dette og i tillegg tegnet inn de estimerte linjene for hver variant.

Resultatet? Heiskortet som tilbyr CO2-kompensasjon for alle utslipp som kan relateres til skidagen er klart mest populært. Faktisk er det slik at den optimale prisen, det vil si den prisen som gir størst overskudd for denne sesongkortvarianten, ligger nesten 12 prosent over den optimale prisen for et vanlig sesongkort. Sesongkortet som inkluderer (eller «krever» er kanskje riktigere å si) bruk av skibuss til og fra anlegget er imidlertid minst populært.

Sesonkortet som tilbyr CO2-kompensasjon for alle utslipp som kan relateres til skidagen er klart mest populært.
Sesonkortet som tilbyr CO2-kompensasjon for alle utslipp som kan relateres til skidagen er klart mest populært.

Villige til å betale mye for fleksibilitet

Man skulle kanskje tro at inkludering av busstransport vil bidra til å øke etterspørselen etter sesongkort i alpinbakken? Resultatet er det motsatte: sesongkortvarianten som krever bruk av buss til og fra anlegget er klart minst foretrukket i denne undersøkelsen. Det kan altså tyde på at nordmenn generelt er villige til å betale mye for å beholde fleksibiliteten det innebærer å komme seg til bakken med eget transportmiddel.

Hvilke implikasjoner har dette for alpinanlegg og servicenæringer som tenker på å tilby «grønne» varianter av sine tjenester? Det er trolig en betydelig andel av dine eksisterende kunder som er villig til å betale minst det det koster å kompensere for CO2-avtrykket for aktiviteten. Vi fant for eksempel at 26 prosent av alle spurte var villig til å betale i det minste noe for CO2-kompensasjon og at den gjennomsnittlige betalingsvilligheten blant disse var på litt over 613 kroner ekstra for et sesongkort i et alpinanlegg.

Ønsker du som leder imidlertid å endre atferden til kundene dine i «grønn» retning, for eksempel ved at de skal komme seg til og fra anlegget ved bruk av offentlig transport, ja da må du trolig tilby denne typen inngangsbillett til en rabattert pris. Kort oppsummert kan man kanskje si at nordmenn er interesserte i å gjøre noe med klimautfordringene, men i mindre grad dersom det går på bekostning av egen bekvemmelighet?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS