Bak utrykket «belønning som fortjent» finnes det et rettferdighetshensyn; en tanke om at en god prestasjon fortjener mer belønning enn en mindre god prestasjon. Ofte ligger det også en forventing innbakt her, med røtter som for mange av oss kan strekke seg tilbake til barneår.

Tanken at god lønn følger, eller bør følge, av en godt utført jobb er heller ikke helt fremmed i arbeidslivet, selv om lønn etter prestasjon heller er unntaket enn regelen i vår del av verden.

Derfor er det ekstra spennende når man som forsker får muligheten til å studere en gruppe mennesker hvor det er stor grunn til å tro at prestasjoner spiller en avgjørende rolle for lønnen man mottar, nemlig idrettsutøvere på heltid.

Ballspillerne er økonomenes favoritter

Statistisk orienterte økonomer er de som har vært mest opptatt av koblingen mellom performance and pay innen idrettsverdenen.

I denne forbindelse har utøverne i ballsportene i USA stått i særskilt fokus, av to grunner. For det første er de som spiller ball på et lag svært ofte mange i tallet, og mange observasjoner er som kjent statistikernes beste venn. For det andre er sportsstatistikk i USA omtrent like viktig som skøytetider var det på 70-tallet i Norge, og derfor finnes det en nærmest uendelig mengde prestasjonsinformasjon om ballspillere enkelt tilgjengelig. Og denne informasjonen kan i neste omgang kobles til idrettsutøvernes lønn.

Dette er kort fortalt bakteppet for en fersk artikkel om forholdet mellom prestasjon og lønn blant 240 toppfotballspillere i Norge, som jeg nylig har publisert i tidsskriftet Journal of Sports Economics. Hva finner jeg så?

Selv om spillerne i den hjemlige Eliteserien ikke har lønninger på høyde med spillerne i de store europeiske ligaene, er de som gruppe betraktet relativt god betalte med en gjennomsnittslønn på knapt 900 000 kr i 2015. Samtidig er dette en klar nedgang fra 2008, som er den forrige sesongen jeg har tilvarende tall for. Hvordan påvirker så prestasjonene på banen, klubbtilknytning samt noen andre spillerkjennetegn spillernes lønninger?

Prestasjon lønner seg

Fire prestasjonsvariabler står sentralt i studien: totalt antall klubbkamper i karrieren, totalt antall landskamper i karrieren, poeng på spillerbørsen for sesongen og mengden spilletid i sesongen.

Alle fire variablene påvirker lønnen positivt om enn på litt ulike måter, i betydningen at flere spilte kamper/landskamper totalt, høyere poeng på spillerbørsen og mer spilletid i sesongen ser ut til å gi høyere lønn. Og hvem er så de som har spilt flest kamper totalt, fått flest på poeng på børsen og har mest spilletid? Nettopp – de som jevnt over presterer best!

Videre betaler noen klubber (det vil si de med størst budsjetter) sine spillere bedre enn andre, dels nokså uavhengig av spillernes prestasjoner på banen.

Ellers stiger spillernes lønn i takt med økende alder frem til omtrent 28 år, for deretter å avta med økende alder. Dette er i tråd med at spillerne på dette tidspunktet i karrieren ofte er på sitt aller beste prestasjonsmessig.

Og til slutt er det mye som peker i retning av at spillere med utenlandsk nasjonalitet jevnt over har høyere lønninger enn norske spillere.

Totalt sett er prestasjonsvariablene, klubbtilhørigheten og de andre spilleregneskapene i stand til å forklare nesten 70 % av variasjonen i lønninger, noe som harmoner svært godt med tilsvarende studier fra de store ligaene ellers i Europa.

Årsak og virkning?

En innvending som gjerne rettes mot studier av denne typen, er (helt korrekt) at siden prestasjoner og lønn viser til samme sesong, så kan vi ikke være sikre på at det er variasjonen i prestasjoner som er årsak til lønnsvariasjonen.

Slik sett bør man snakke om samvariasjoner heller enn påvirkning i form av årsak-virkning. I denne studien kommer vi dels rundt dette problemet ved å sammenholde lønnen for 2015 med de tidligere prestasjonene i 2014-sesongen.

Slik sett er vi på tryggere grunn når vi drister oss til å hevde at prestasjonene på banen faktisk også ser ut til å påvirke de fremtidige lønningene til fotballspillerne i den norske Eliteserien.