Utvikling av nye analysemetoder har avslørt at mange industrikjemikalier blir funnet igjen i maten vår, eller i våre omgivelser. Mange kan derfor få et inntrykk av at vi lever i et miljø som er svært belastet av giftstoffer.
Utvikling av nye analysemetoder har avslørt at mange industrikjemikalier blir funnet igjen i maten vår, eller i våre omgivelser. Mange kan derfor få et inntrykk av at vi lever i et miljø som er svært belastet av giftstoffer.

Lever vi i et miljø fullt av giftstoffer?

POPULÆRVITENSKAP: I prinsippet er alle kjemiske stoffer gift, også vann. Det er mengden, tilgjengeligheten, og eksponeringsmåten som avgjør om noe er giftig.

Alle vet at gift er farlig og de fleste av oss har en fornemmelse av hva det betyr. I prinsippet er alle kjemiske stoffer gift, også vann.

I klassisk toksikologi er det mengden av et stoff for å fremkalle en helseskadelig effekt som bestemmer om noe er giftig eller ikke.

De færreste oppfatter vann som gift, det samme gelder livsnødvendige nærings- og sporstoffer som vitaminer. Mange tenker heller ikke på at vanlige husholdningsartikler som vi omgir oss med til daglig kan være gift. Vi er imidlertid oppmerksomme på at sopp kan være giftig og at det kan finnes gifter i det vi spiser og drikker.

Vi eksponeres hele tiden for mange forskjellige stoffer. Noen av dem er naturlige mens andre er industriskapte, og det kan få alvorlige konsekvenser hvis mat og drikke forurenses. Arsen i drikkevann er et problem i noen land og kan øke forekomsten av kreft.

I Minamata i Japan førte et industriutslipp til at kvikksølv hopet seg opp i sjømat og førte til dødsfall og alvorlige fosterskader.

Lever vi i et miljø fullt av giftstoffer?

Utvikling av nye analysemetoder har avslørt at mange industrikjemikalier blir funnet igjen i maten vår, eller i våre omgivelser. Mange kan derfor få et inntrykk av at vi lever i et miljø som er svært belastet av giftstoffer.

I dag kan vi finne fremmedstoffer i mengder på nanogram- og pikogramnivåer. Tilsetter man 2,5 kilo av en kjemikalie i et svømmebasseng på 50 meters lengde med 2,5 millioner liter vann vil det utgjøre en konsentrasjon på 1 milligram per liter vann, eller forenklet omregnet til 1 milligram per kilo i mat.

Blander man ett milligram av et stoff i bassenget får man 0,4 nanogram per liter vann eller per kilo mat. Ett milligram tilsvarer cirka ett av bordsaltkornene som man strør på frokostegget. I oppdrettslaks finner man typisk 0,5 nanogram per kilo fisk av miljøgiften dioksin.

Man antar at den tidligere ukrainske presidenten Viktor Yushchenko ble forgiftet med cirka to milligram dioksin. Det er den mengden man kan finne i til sammen 4000 tonn oppdrettslaks. Risikoen for å bli syk av å drikke vann eller spise mat som inneholder slike lave nivåer av fremmedstoffer, er som regel neglisjerbart. Men det beskriver hvor lite av et stoff man greier å analysere.

Den som leter vil finne.

Skiller ut langsommere enn vi tar opp

Noen stoffer kan imidlertid hope seg opp i kroppen over tid til et nivå som kan gi en helseskadelig effekt fordi utskillelsen går langsommere enn opptaket.

Dette kalles bioakkumulering.

Eksempler på slike er dioksinene og noen fluorforbindelser man kan finne i skismøring. Effektene av en slik eksponering er ofte vanskelig å oppdage og blir først synlige i store befolkningsstudier.

Bildet kompliseres ved at det er andre faktorer som kan gi de samme effektene og som kanskje er viktigere, for eksempel tobakksrøyking. Dette er noe man forsøker å kontrollere for i befolkningsstudiene.

Man kan si at befolkningen er forgiftet, men ikke individet.

To ekstra med lungekreft per år

For noen forurensinger har man greid å tallfeste en risiko for at det oppstår helseeffekter hvis befolkningen blir eksponert. For eksempel to ekstra lungekrefttilfeller per 100 lungekrefttilfeller i året ved en gitt eksponering.

For andre stoffer har man ikke grunnlag for å tallfeste risiko, men man antar at en eksponering over en viss dose kan gi en helseeffekt. For noen miljøgifter har man derfor beregnet en verdi for såkalt tolerabelt inntak som skal beskytte mot alle kjente sykdomsutfall, også for grupper som kan være spesielt følsomme for effekter av stoffet.

Man tar da utgangspunkt i studier med bra nok kvalitet og beregner en maksimal mengde man kan innta via mat som anses for trygt.

Risikoen for å bli forgiftet av miljøgifter i mat i Norge er svært liten, men det er viktig å ha et overvåkingsprogram av miljøgifter i mat for å avdekke og kontrollere forekomstene.

Hva bør vi unngå?

Å unngå eksponering for fremmedstoffer fra visse matvarer kan sees på som en fornuftig forholdsregel. Det kan imidlertid være en utfordring når det ikke står i forhold til den reelle risikoen.

Fet fisk som laks og makrell kan være en kilde til eksponering for miljøgifter. Fisk er samtidig en viktig kilde til nærings- og sporstoffer. Dette er noe man forsøker å ta hensyn til når man gir råd om kosthold for å balansere nytten av inntaket av forskjellige typer mat mot eksponering for miljøgifter.

Man er for eksempel bekymret for at unge kvinner har et for lavt inntak av jod, noe hvit fisk er en viktig kilde til. Jod er viktig for utviklingen av et foster i mors liv og et inntrykk av at det er farlig å spise fisk på grunn av miljøgifter, vil sannsynligvis redusere fiskekonsumet.

Det kan også være en utfordring at man undervurder risikoen for å bli eksponert for giftstoffer. Dette kan være stoffer folk flest omgås til daglig som reseptfrie legemidler, eller nytelsesmidler som alkohol- og tobakksprodukter.

Mengde, eksponering og fare

Så hva er egentlig gift?

Ut fra vår begrepsforståelse er gift stoffer som man finner på steder der det ikke hører hjemme, og er noe som er farlig.

Gift må også forstås som noe relativt, og omfatter kunnskap om mengde, tilgjengelighet og eksponering, iboende giftighet og eksponeringsmåte, altså om det er akutt eller kronisk og hvor på kroppen er du eksponert.

Skismørere har høyere risiko for å bli syke

Fluorforbindelsen man finner i skismøring betegnes som gift. Sammenlignet med mange andre industrikjemikalier er dette relativt lite giftige stoffer. Det er nettopp en av grunnene til at de blir brukt.

Men, selv om den innebygde giftigheten er lav, blir man forgiftet hvis man eksponeres for store nok mengder. Risikoen profesjonelle skismørere, som jobber uten ventilasjon og åndedrettsvern, har for å bli syke, kan derfor være høy.

Man finner også igjen fluorstoffene i skiløypa, men i mye lavere mengder og mindre tilgjengelig for eksponering. På grunn av den lave innebygde giftigheten til fluorstoffene er det ingen risiko for å bli forgiftet hvis man får i seg litt snø på skitur.

Dette er imidlertid stoffer som ikke brytes ned i miljøet, og de kan langsomt hope seg opp i dyr og mennesker med den konsekvens at det over tid kan nå en mengde i kroppen som bidrar til en forgiftningseffekt. Det er derfor fornuftig å forby, eller begrense bruken.

Vi eksponeres for tusenvis av stoffer daglig

Det er en stor utfordring å kommunisere faktisk helserisiko av en miljøgifteksponering.

En fornemmelse av risiko som ikke er reell, eller feil oppstår på grunn av manglende kunnskap, og kan skygge for mer avgjørende kunnskap om både liv og helse.

Vi eksponeres daglig for kanskje tusenvis av forskjellige stoffer, både naturlige stoffer og stoffer fra forskjellige industri- og forbrukerprodukter. De aller fleste i lave konsentrasjoner som kroppen vår kan håndtere helt utmerket.

En studie fra 2020 beregnet at mer enn 150 000 stoffer er registrert for produksjon og bruk. Forskning på miljø- og helsekonsekvensen av mulig giftige stoffer er derfor viktig, ikke bare for å opprettholde et høyt kunnskapsnivå om konsekvensene av stoffene som spres og kan hope seg opp i miljøet vårt, men også for å kunne formidle riktig og relevant informasjon.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS